Kapitalforvaltning | Krav til kapitalforvaltere i den nye åpenhetsloven

Stortinget vedtok nylig lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold («åpenhetsloven»). Kapitalforvaltere som ikke er små foretak blir pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette. Reglene vil også gjelde for enkelte porteføljeselskap og kan kreve oppfølging fra forvalterens side. Les mer om hvilke kapitalforvaltere som blir underlagt loven, hvordan disse skal tilpasse seg reglene, og forholdet til annen lovgivning innenfor ESG her.

Innledning

Åpenhetsloven skal bidra til å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre forbrukere, organisasjoner, fagforeninger og andre tilgang til informasjon om menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomheter og i leverandørkjeder. Loven er et rent norsk initiativ som ikke gjennomfører EU/EØS-forpliktelser. Loven er imidlertid ment å styrke gjennomslag for internasjonale retningslinjer og prinsipper for ansvarlig næringsliv, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Kapitalforvaltere står overfor en rekke nye EU-regler innenfor ESG og bærekraft som pålegger disse omfattende opplysnings- og rapporteringsplikter. Kravene i åpenhetsloven kommer i tillegg, og utgjør enda et nytt regelsett som må implementeres og etterleves i virksomheten.

Lovens virkeområde

Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge. Lovens geografiske virkeområde er begrenset til foretak «hjemmehørende» i Norge. Dette skal forstås på samme måte som i regnskapsloven, der det avgjørende for om en virksomhet er «hjemmehørende» normalt vil være om hovedkontoret ligger i Norge. Det innebærer at også kapitalforvaltere som er etablert utenfor Norge vil omfattes av loven dersom forvalterens hovedkontor er i Norge. Loven gjelder også for utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige i Norge.

Større virksomheter omfatter virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning (foretak som ikke er små foretak, som definert i regnskapsloven). Forskrifter til regnskapsloven definerer finansforetak og kapitalforvaltere som «store foretak» som derfor blir underlagt åpenhetsloven:

  • Verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond (med konsesjon), og morselskap til disse, og norske filialer av utenlandske verdipapirforetak
  • Livs- og skadeforsikringsforetak som inngår i konsern som utarbeider årsregnskap i henhold til regnskapsloven § 3-9 eller har utstedt verdipapirer på regulert marked i EØS
  • Banker, kredittforetak, finansieringsforetak, morselskap i finanskonsern, enkelte finansstiftelser, filialer av utenlandske kredittinstitusjoner og finansieringsforetak
  • Pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og filialer av utenlandske pensjonsforetak

Kort om kravene

Åpenhetsloven krever at foretaket regelmessig utfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vurderingen skal blant annet kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som foretaket har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Foretaket skal årlig innen 30. juni eller ved vesentlige endringer redegjøre for aktsomhets­vurderingene på sine nettsider. Redegjørelsen skal blant annet inneholde informasjon om interne rutiner for å håndtere negative konsekvenser, negative konsekvenser og risiko som er avdekket, og tiltak som er planlagt eller iverksatt i den forbindelse.

Foretak må også på forespørsel fra «enhver» dele slik informasjon, både generelt og for enkelte produkter eller tjenester.

For en generell omtale av kravene i åpenhetsloven, se BAHRs nyhetsbrev her.

Kapitalforvaltere og deres porteføljeselskaper

Loven legger opp til en risikobasert tilnærming. Aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til foretakets størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighets­­graden og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Kapitalforvaltere har ofte en relativt oversiktlig leverandørkjede med leverandører i lavrisikoland, der risikoen for menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold i utgangspunktet vil være lavere enn i mange andre bransjer. I praksis vil kapitalforvalteres risiko for å forårsake eller bidra til menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold, direkte eller indirekte, være relatert til porteføljeinvesteringene.

Kapitalforvaltere som er underlagt forordning 2019/2088 (Sustainable Finance Disclosure Regulation) og som vurderer negative bærekraftskonsekvenser (forordningens artikkel 4), forventes å måtte ta stilling til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i porteføljeselskaper. De må også opplyse om interne rutiner, faktiske negative konsekvenser og relaterte tiltak som er planlagt eller gjennomført. En erklæring om dette skal tilgjengeliggjøres på forvalterens nettside årlig innen 30. juni, og sammenfaller med fristen for redegjørelse i henhold til åpenhetsloven.

Kapitalforvaltere som tilbyr enkelte produkter som er ‘lysegrønne’ eller ‘mørkegrønne’ i henhold til Sustainable Finance Disclosure Regulation må ta stilling til hvorvidt porteføljeselskaper oppfyller vilkårene for å være en miljømessig bærekraftig investering i henhold til EU-taksonomien. For å være miljømessig bærekraftig kreves det at porteføljeselskapet utfører sine aktiviteter i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

En rekke kapitalforvaltere vil derfor allerede måtte gjennomføre vurderinger hva gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, uavhengig av åpenhetsloven.

Forvaltere med fond som gjør kontrollinvesteringer i foretak som blir underlagt åpenhetsloven må sørge for at porteføljeinvesteringer har på plass interne rutiner og systemer for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette.

BAHR mener

Lovgivningen innenfor ESG og bærekraft på kapitalforvaltningsområdet har skutt fart de siste årene. Rettskildebildet er fragmentert og sammensatt, med ulike nasjonale og EU-rettslige krav, i tillegg til at mange forvaltere har implementert frivillige standarder, som UN PRI og TCFD. Vi tror at evnen til å tiltrekke seg kapital fra det institusjonelle investormarkedet vil være avhengig av at forvalterne har et troverdig system som gjør ESG til en del av investeringsvirksomheten, og gir investorene adekvat informasjon.

Åpenhetsloven kan gi opphav til rapportering som kapitalforvaltere kan benytte seg av i sin due diligence på potensielle porteføljeinvesteringer. For kapitalforvaltere er det positivt at mer informasjon gjøres tilgjengelig. Også for porteføljeinvesteringer blir opplysnings- og rapporteringsplikter om ESG og bærekraft stadig mer omfattende. Foruten de nye kravene i åpenhetsloven, vil EUs nye Corporate Sustainability Reporting Directive, som erstatter direktivet om ikke-finansiell informasjon, gjelde en betydelig utvidet krets av selskaper sammenlignet med dagens regler. Det økende fokuset på ESG og bærekraft stiller krav til at forvaltere bistår porteføljeinvesteringer i deres arbeid med disse temaene, også med tanke på verdiskapning og eventuell realisering på et senere tidspunkt.

Share aticle to
Loading video ...
close