BAHR representerte Nordic Trustee for lagmannsretten i sak om styreansvar – Thules styreleder og hovedeier holdt ansvarlig

Hovedspørsmålet i saken var om styret opptrådte ansvarsbetingende overfor Nordic Trustee (NT)/obligasjonseierne i egenskap av kreditor/panthaver da styret inngikk avtaler om salg av alle Thules pantsatte eiendeler på kreditt til Royal Oyster General Trading LLC (ROG). Låne- og panteavtalene forbød salg, og samtlige lån var på dette tidspunkt misligholdt og forfalt i sin helhet. For daglig leder var spørsmålet om han medvirket til rettsstridig vedtak fra styrets side.

Subsidiært var det spørsmål om ledelsen i Thule utsatte Nordic Trustees/obligasjonseiernes panterettigheter for fare ved deretter å gjennomføre kredittsalgsavtalene med Royal Oyster helt eller delvis.

Ankesaken gikk over fem uker i lagmannsretten høsten 2017 og dom ble avsagt 18. januar 2018.

For den prinsipale anførselen tok lagmannsretten utgangspunktet i at det normalt ikke vil foreligge uaktsomhet med mindre en handling objektivt sett er uforsvarlig. Lagmannsretten fant at inngåelsen av ROG-avtalene var i strid med låne- og panteavtalene, men kom likevel under tvil til at det ikke var objektivt uforsvarlig. Lagmannsretten konstaterte at styret var berettiget til å kjempe for å sikre selskapet så lenge det er en rimelig sjanse for at det vil lykkes, og at det ikke var urealistisk for styret at obligasjonseierne ville godkjenne avtalene, da alternativet mest sannsynlig var konkurs eller styrt avvikling.

Alle styremedlemmene og daglig leder ble frifunnet for det prinsipale kravet.

Styreleder og hovedeier ble holdt solidarisk ansvarlige for USD 11,5 millioner under det subsidiære kravet. Retten fant at frigivelse av pantsatt utstyr til ROG var i strid med låneavtalene, da det satte pantet i fare, og at styreleder og hovedeier hadde opptrådt ansvarsbetingende uaktsomt. Da frigivelsene ble ansett å være utført av styreleder og hovedeier i deres egenskap som styremedlemmer, ble daglig leder under tvil frifunnet for det subsidiære kravet under henvisning til at han i realiteten ikke hadde noen innflytelse på beslutningene som ble fattet.

Tilleggskravet mot hovedeier for unndragelse av midler som etter låneavtalene skulle vært kanalisert til sperret pantsatt konti, førte frem. Hovedeier ble dømt til å betale USD 3 133 464.

Ankemotpartenes anførsler om skadelidtes medvirkning førte ikke frem. Erstatningen for tapt utstyr ble imidlertid satt vesentlig ned som følge av medgått tid, usikkerhet ved realisering av pant i Emiratene og andre sikrede kreditorers forrang.

NT ble tilkjent 25 % av NTs sakskostnadskrav relatert til styreleder og hovedeier.

Share aticle to
Loading video ...close