BAHR-partner Joachim M. Bjerke har som fast gjesteskribent skrevet innlegg i Finansavisen 22. februar 2019. Her ser Bjerke nærmere på hvilke skattemessige konsekvenser Brexit kan få.

Brexit – en ny skatteverden?

Brexit vil få store konsekvenser – også på skatteområdet.Har du tenkt gjennom hvordan du eller din bedrift blir påvirket?

30. mars 2019. Med mindre annet blir avtalt, vil Storbritannia fra og med midnatt mellom 29. og 30. mars 2019 (29. mars kl. 2300 GMT) ikke lenger være medlem av EU og dermed heller ikke være omfattet av EØS-avtalen. Dette kan få store skattekonsekvenser for norske selskaper og personer med investeringer i Storbritannia – og for selskaper og personer i Storbritannia med investeringer i Norge.

Storbritannia og EU hadde fremforhandlet en avtale som skulle sikre en ordnet og ryddig uttreden fra unionen. Avtalen medførte at Storbritannia langt på vei skulle behandles som EU-medlem i en overgangsperiode ut 2020 og med mulig forlengelse på ytterligere to år. Norge hadde også lagt til rette for gjennomføring av en slik avtale i norsk rett.

No deal. Avtalen med EU ble imidlertid nedstemt i Storbritannia. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at det inngås en ny avtale eller at det foretas andre handlinger som i praksis medfører at gjennomføringsdatoen 30. mars 2019 utsettes. En hard brexit, eller «no deal», synes imidlertid stadig mer sannsynlig. Det betyr i så fall at alle EU/EØS-bånd klippes fra og med 30. mars 2019. Storbritannia skal da behandles som ethvert annet land utenfor EØS.

EU-rettens regler om de fire friheter legger restriksjoner på hvordan Norge kan utforme sitt skattesystem. Investeringer i EØS skal normalt behandles på samme måte som investeringer i Norge. Norge står imidlertid fritt til å ha skatteregler som diskriminerer investeringer utenfor EØS – noe Norge i stor grad har benyttet.

Dersom EØS-vernet for Storbritannia forsvinner fra og med 30. mars, vil det få store konsekvenser. Et søk på ordet «EØS» i skatteloven gir alene 91 treff. Det vil føre for langt å gå inn på alle effektene, men noen sentrale elementer er:

1. Fritaksmetoden medfører at utbytte og gevinst er tilnærmet skattefritt for aksjeselskaper som investerer i andre selskaper. Fra og med 30. mars vil imidlertid fritaksmetoden for investeringer i engelske selskaper være betinget av at den norske investoren eier minst 10 % av aksjene og har eid disse i minst 2 år.

2. Kildeskatt på utbytte fra norske selskaper til investorer i Storbritannia påvirkes også av en Brexit. Her kommer imidlertid skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia til hjelp. Dels ved at skatteavtalen generelt reduserer satsen fra 25 % til 15 % og dels ved at selskapsaksjonærer som eier mer enn 10 % av det norske selskapet slipper kildeskatt i sin helhet.

3. Fusjoner mellom norske og britiske selskaper kan ikke lenger gjennomføres uten umiddelbar beskatning – hvis de overhodet kan gjennomføres selskapsrettslig.

4. Aksjesparekontoen kan også bli påvirket. Har du investert i selskaper eller fond hjemmehørende i Storbritannia, vil disse ikke lenger kvalifisere for aksjesparekontoen. Det er imidlertid uklart om en vil akseptere at allerede foretatte investeringer blir værende på aksjesparekontoen siden de oppfylte vilkårene da de ble kjøpt – eller om investeringene blir tvangsflyttet ut av aksjesparekontoen som om de var solgt. Dersom tilbyderen av aksjesparekontoen din er hjemmehørende i Storbritannia, kan du også bli tvunget til å flytte investeringene dine over til en ny tilbyder innenfor EØS.

En rekke andre regelsett kunne også ha vært nevnt, blant annet knyttet til utflyttingsskatt for selskap og personer, konsernbidrag, rederibeskatning, lotteribeskatning og skattlegging av utbetalinger fra livsforsikring (kapitalforsikring) i et britisk forsikringsselskap.

I tillegg til de skattemessige konsekvensene, er det selvfølgelig svært mange andre forhold som vil bli påvirket av en hard Brexit. Grensekontroll av varer og personer, flytillatelser mellom Norge og Storbritannia samt ulike former for konsesjoner er noen få eksempler.

Norske og britiske myndigheter vil helt sikkert ønske å være så smidige som mulig for å motvirke at Brexit får store kortsiktige virkninger. Dagens lovverk setter imidlertid grenser for hvor smidig man kan være. Norske myndigheter kunne redusert usikkerheten ved f. eks. å vedta en lov som for norske formål likestiller Storbritannia som et EØS-medlem i en overgangsperiode. Det ville redusert noe av den store usikkerheten som preger dagens situasjon. I stedet får vi håpe at det blir inngått en ny avtale mellom EU og Storbritannia – eller at det treffes andre tiltak som de facto utsetter den formelle gjennomføringen av utmeldingen.

Den enkelte bør uansett selv tenke gjennom hvilke konsekvenser Brexit kan få for en selv og egen virksomhet, samt hvilke tiltak som kan og bør treffes. 30. mars er bare fem uker unna.