Kapitalforvaltning | ESG i hardt vær – bør forkortelsen skrotes?

«ESG-fond» øker i antall og størrelse. Det har aktualisert spørsmål om grønnvasking, mangel på etterprøvbarhet og om slike investeringsstrategier bidrar til å løse reelle utfordringer i samfunnet. Det har blitt tatt til orde for at ESG som prinsipp må gis nytt innhold, eller skrotes helt. Det er på sin plass med en kritisk diskusjon om bruken av begrepet, men debatten om skroting eller redefinering av ESG er etter vår mening basert på gale premisser om hva forkortelsen «ESG» innebærer. Les mer om vårt syn på ESG i kapitalforvaltning, og hvorfor, og hvordan, ESG som begrep fortsatt har en rolle å spille.

I den senere tid har kritiske spørsmål om i hvilken grad investeringer i «ESG-fond» er egnet til å bidra til oppnåelse av målene i Parisavtalen versert i mediene. The Economist har tatt til orde for at ESG bør reduseres til å dreie seg om klimagassutslipp, et egnet mål for å identifisere hvilke porteføljer som har en positiv/negativ påvirkning på global oppvarming. Financial Times har på sin side publisert artikler om behovet for å splitte E, S og G. Gjennomgangstemaet er at ESG ikke er egnet til å vurdere påvirkningen en investeringsstrategi eller portefølje har på samfunnet generelt, og global oppvarming spesielt.

Utfordringer med ESG for kapitalforvaltere – våre observasjoner

  1. Uhensiktsmessig forkortelse

ESG favner vidt, og slår sammen flere, ofte motstridende, formål. Et selskap kan prestere på topp når det gjelder klimagassutslipp, men behandle ansatte dårlig eller være under anklager om korrupsjon. Et nylig eksempel er Tesla, som ble utelukket fra S&P 500 ESG Index blant annet på bakgrunn av anklager om dårlige arbeidsforhold og rasisme. I Norge er diskusjonen om vindkraft et annet eksempel. Vindkraftutbygging på land kan bidra til begrensning av klimaendringer (E), men gå på bekostning av rettigheter til urfolk (S). Vindkraft er også et eksempel på at motstridende hensyn kan gjøre seg gjeldende bare innenfor «environment», ved at utbygging utgjør store naturinngrep og kan fortrenge naturverdier. ESG er ikke nødvendigvis et hensiktsmessig vurderingstema for slike komplekse avveiinger.

Forvaltere som hevder at fond skal fremme «ESG», må hensynta E, S og G. Å slå de tre hensynene sammen til forkortelsen ESG går gjerne på autopilot. ESG er imidlertid ingen rettslig betegnelse, og det er ikke nødvendigvis slik at miljø, sosiale forhold og styringsrelaterte forhold skal eller bør slås sammen. Ett unntak er fond som skal gjøre bærekraftige investeringer, der definisjonen av en bærekraftig investering i SFDR og taksonomien, til en viss grad, omfatter E, S og G.

Andre investeringsstrategier kan ha som mål å bidra til miljømessige forhold, eksempelvis ved å investere i teknologi som bidrar til klimatilpasning, eller sosiale forhold, eksempelvis ved å utvikle boliger til vanskeligstilte. For andre investeringsstrategier kan en helhetlig tilnærming til E, S og G være riktig. Skroting av ESG som forkortelse for alle tre hensyn er ikke nødvendig eller hensiktsmessig, forutsatt at begrepet forstås riktig av både forvaltere og investorer.

 

  1. Risiko eller positiv påvirkning?

En annen utfordring relatert til begrepet ESG er det som omtales som dobbel vesentlighet (‘double materiality’). Det er mange eksempler på vilkår for «ESG-fond» som er uklare med hensyn til om investeringsstrategien innebærer at ESG vurderes fra et risikoperspektiv, der spørsmålet er hvordan ESG kan påvirke et selskaps drift og fortjeneste (utenfra og inn), eller hvordan selskapet påvirker samfunnet (innenfra og ut) – eller begge deler. Investorer og kunder som ønsker å gjøre kapitalplasseringer som i tillegg til avkastning også oppnår positive påvirkninger på samfunnet, vil søke investeringsstrategier som har med begge perspektivene.

Betydningen av dobbel vesentlighet er også reflektert i SFDR. Forvaltere er for alle fond pålagt å opplyse om hvordan bærekraftsrisiko hensyntas i investeringsbeslutninger. De utvidede opplysnings- og rapporteringspliktene i artikkel 8 gjelder først der miljømessige eller sosiale egenskaper vurderes i perspektivet av dobbel vesentlighet: hvordan en porteføljeinvestering påvirker samfunnet.

Hvis forvalterens vurdering bare knytter seg til risikoperspektivet, må det tydelig formidles overfor potensielle investorer.

 

  1. ESG vs. bærekraft

ESG likestilles ofte med bærekraft. ESG er bare en forkortelse, og begrepet alene sier lite om et fonds investeringsstrategi. Bredden av fond som er merket som «ESG-fond» er stor, og kan omfatte et spekter av investeringsstrategier. Et «ESG-fond» kan ha hele porteføljen investert i selskaper som ikke er bærekraftige, men likevel markedsføres som et fond som tar hensyn til ESG, uten å bryte EU-reglene på dette området.

Det er uheldig at investorer og kunder kan ha en oppfatning om at investeringer i «ESG-fond» betyr investeringer i bærekraftige selskaper. Det kan lede til at investorer og kunder overvurderer hvilke bærekraftsambisjoner et fond har, og en feilaktig oppfatning om at plassering av kapital i ESG-fond nødvendigvis bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene. EU-reglene om hvilke fond som kan omtales og markedsføres som «ESG-fond» bidrar neppe til klarhet her, ettersom terskelen er satt svært lavt.

Fra en kapitalforvalters perspektiv er det viktig å være bevisst skillet mellom «ESG» og «bærekraftig investering», og benytte begrepene korrekt. Kapitalforvaltere må være konsistente i begrepsbruken, og tydelige på hva ambisjonene til et fond er, for å sikre at investorer og kunder får et korrekt bilde av fondets faktiske egenskaper.

 

  1. ESG er ikke en målestokk for oppnåelse av Parisavtalen

Diskusjonen om hvorvidt ESG bør redefineres til kun å dreie seg om klimagassutslipp bunner i en kritikk om at investeringer i ESG-fond ikke er egnet til å nå Parisavtalens mål. Det siste er det lett å være enig i. Det betyr imidlertid ikke at ESG må vike til fordel for énsidig fokus på klimagassutslipp.

Økt fokus på klimagassutslipp kan være egnet til å forbedre rapportering, åpenhet om og sammenligningsgrunnlaget for utslipp. Det kan i sin tur bidra til at kapital dreies til investeringsstrategier som er forenlige med Parisavtalens klimamål. Det er på sin plass med økt fokus på klimagassutslipp for fond som hevder å bidra til omstillingen til et miljømessig bærekraftig samfunn, nullutslippssamfunn eller som hevder å støtte Parisavtalens klimamål. For slike investeringsstrategier må klimagassutslipp integreres i investeringsstrategien, i form av utvelgelseskriterier eller avkarboniseringsplaner. SFDR oppstiller strenge krav til fond som har reduksjon av utslipp som investeringsmål.

Økt fokus på klimagassutslipp behøver ikke, og bør ikke, gå på bekostning av ESG i vid forstand. Det er både tilbud og etterspørsel etter investeringsstrategier som fokuserer på andre utfordringer i samfunnet. I EUs plan for å nå netto nullutslipp innen 2050 er reduksjon av klimagassutslipp det overordnede virkemiddelet, samtidig som andre hensyn også skal ivaretas, som artsmangfold, ernæring og sysselsetting.

BAHR mener

ESG som begrep er utfordrende på flere måter, og er ikke egnet til å vurdere om en portefølje er forenlig med Parisavtalen. Det er heller ikke hensikten med begrepet, og skroting av en bred tilnærming til E, S og G er ikke løsningen. Definisjoner og begrepsbruk må samkjøres, og lovregulering bidrar til en viss grad i den retningen. Opplysnings- og rapporteringsplikter i SFDR og taksonomien pålegger kapitalforvaltere å konkretisere hvilke miljømessige eller sosiale mål man søker å oppnå gjennom fondets investeringer – om dette er reduksjon av klimagassutslipp eller andre mål – og fastsette indikatorer som er egnet til å måle oppnåelse.

Økt fokus på ESG, bærekraftige investeringer og grønnvasking vil trolig føre til at også markedet blir mer bevisst på at ESG ikke er ensbetydende med bærekraft og oppnåelse av Parisavtalen. Om ikke markedet tidsnok dreier kapital i riktig retning med hensyn til å nå Parisavtalens mål, må det være en lovgiveroppgave å vurdere andre virkemidler.

I BAHR bistår vi norske kapitalforvaltere med å overholde plikter i henhold til stadig skiftende regelverk. Vi anser at forvaltere som tar dette alvorlig og implementerer ESG og bærekraft i arbeidsprosesser og investeringsprosessen på en fornuftig og hensiktsmessig måte vil få et vesentlig fortrinn i markedet. I kommende nyhetsbrev vil vi se nærmere på risiko og ansvar for forvaltere, med fokus på hva som kan gå galt ved bevisst eller ubevisst grønnvasking.

 

Share aticle to
Loading video ...close