Arbeidsliv | Åpenhetsloven – ingen generell plikt til å utlevere leverandørlister
Forbrukertilsynet - som fører tilsyn med loven - kom nylig med en avgjørelse om rekkevidden av informasjonsplikten. Tilsynet presiserer at informasjonsplikten som utgangspunkt er begrenset til generell informasjon om virksomhetens håndtering og ikke en plikt til å levere ut lister over leverandører. Ved bestemte holdepunkter for en mangelfull håndtering, og der det av hensyn til etterprøvbarhet er nødvendig, kan det være en videre informasjonsplikt.
BAHR mener
Avgjørelsen viser etter BAHRs syn at informasjonskravet etter åpenhetsloven er begrenset etter sitt formål. Loven skal sikre at virksomhetene gir generell informasjon om aktsomhetsvurderinger og håndtering knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Samtidig illustrerer avgjørelsen etter BAHRs oppfatning også at loven ikke er et verktøy for å innhente generell informasjon om en virksomhets aktivitet eller leverandører for å «se hva man kan finne». Avgjørelsen fra Forbrukertilsynet er dermed praktisk viktig for virksomheter som får krav om utlevering av informasjon etter åpenhetsloven.
Det er kun dersom det er nødvendig for å kunne svare dekkende på håndtering av negativ risiko, eller for å etterprøve virksomheten opplysninger om eget arbeid, at det kan være aktuelt å gi mer detaljert informasjon.
Kort om sakens faktum
Saken gjaldt et tilfelle der Klassekampen klaget over Postens avslag på å opplyse om navn og organisasjonsnummer på sine leverandører av vare- og budtjenester i Norge og utlandet. Posten hadde gitt generell informasjon om sine aktsomhetsvurderinger knyttet til negative konsekvenser, og det var gitt konkret informasjon om hvordan risiko ble håndtert. Spørsmålet Forbrukertilsynet vurderte, var om Posten i tillegg måtte utlevere leverandørlister med navn og organisasjonsnummer, eller om det var gitt tilstrekkelig informasjon etter loven.
Forbrukertilsynets vurdering
Forbrukertilsynet fant at informasjonen Posten hadde gitt, var tilstrekkelig for å oppfylle kravet om «generell informasjon» om anstendige arbeidsforhold. Tilsynet la til grunn at det som oftest vil være mulig å redegjøre for hvordan en virksomhet håndterer negative konsekvenser ut fra denne typen informasjon, og at det derfor ikke var nødvendig å utlevere leverandørlistene i tillegg.
Innledningsvis påpeker Forbrukertilsynet at åpenhetsloven ikke gir noen generell plikt til å utlevere leverandørlister, men at en slik plikt likevel kan oppstå om det er nødvendig for å informere dekkende om virksomhetens «håndtering» av negative konsekvenser knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Om den informasjon som er gitt er tilstrekkelig, beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak.
I avgjørelsen fremheves det en rekke momenter som vil være relevante for denne vurderingen. Blant annet er det et relevant moment om informasjonskravet knytter seg til konkret risiko for negative konsekvenser. Dette innebærer at opplysninger enklere vil kunne omfattes av informasjonsplikten, om det kan påvises bestemte omstendigheter som tilsier at det er en bestemt risiko for negative arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet fremhever også hensynet til å sikre etterprøvbarhet som et sentralt moment – virksomheter kan derfor bli pålagt å utlevere ytterligere informasjon dersom det anses nødvendig for å etterprøve det virksomheten opplyser om hvordan den arbeider med risiko. Leverandørlistene ble ikke ansett som nødvendige for å sikre etterprøvbarhet i denne saken.