Arbeidsliv | Arbeidslivspolitikken opprettholdes ved statsbudsjettet

I dag la regjeringen frem sitt forslag til neste års statsbudsjett. Regjeringen forslår blant annet å styrke arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet og viderefører den særskilte arbeidsgiveravgiften. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på regjeringens forslag til statsbudsjett og hva det innebærer med fokus på arbeidsliv.

BAHR mener

Rammene for aktørene i arbeidslivet endrer seg stadig og det har vært knyttet spenning til hva dagens budsjettforslag vil innebære for norsk arbeidsliv. Regjeringen fortsetter kampen mot useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet, hvilket er positivt. Et seriøst og bærekraftig arbeidsliv er i alles interesse.

Videre foreslår fjorårets nyvinning med særskilt arbeidsgiveravgift for lønn over et visst nivå videreført. Innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften kom overraskende både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. I dagens forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en videreføring av avgiften, men hever innslagspunktet slik at den gjelder inntekter over 850 000 kroner.

Det er verdt å merke seg at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden mener den ekstra arbeidsgiveravgiften er ugunstig for næringslivet. Dette er et syn vi i BAHRs arbeidslivsgruppe deler – den særskilte arbeidsgiveravgiften er lite hensiktsmessig og rammer særlig kompetansearbeidsplasser hardt. Den ekstra arbeidsgiveravgiften bør avvikles nå, ikke bases fases ut over tid.

Regjeringen går nå inn i forhandlinger, og er som mindretallsregjering avhengig av støtte fra andre. Det blir spennende å se om regjeringens støttepartier vil være med på vedtakelse av et budsjett på disse premisser.

Hva er verdt å merke seg fra arbeidslivsområdet i statsbudsjettet?

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet mot useriøsitet i arbeidslivet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med totalt 20 millioner kroner. Av disse er 5 millioner øremerket Arbeidstilsynet. Forslaget innebærer styrket tilsynsoppfølging og kontroll, herunder blant annet oppfølging av etterlevelsen av de nye reglene om innleie, større bruk av overtredelsesgebyr og tilsyn med dokumentasjon på nye regler om heltidsnorm.
Regjeringen vil fortsette arbeidet for et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Deler av de økte bevillinger på likestillingsområdet vil brukes i en kommende satsning for likestilling mellom kvinner og menn og tiltak i arbeidet mot seksuell trakassering.
Evaluering av allmenngjøringsordningen fortsetter. Ordningen gir Tariffnemda myndighet til å gjøre lønns- og arbeidsvilkårene i en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis gjeldende for alle arbeidstakere i en bestemt bransje.
Evaluering av sykefraværsoppfølgingen fortsetter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil særlig se på ordningen med dialogmøte 2 etter 26 ukers sykefravær. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. erfaringer med og utfordringer knyttet til dagens system sett fra de ulike aktørenes ståsted, samt nye muligheter som følge av teknologisk utvikling.
Det gjøres ingen endringer i nåværende grenser for permitteringsperiodens lengde. Byggenæringen har bedt om at permitteringsperioden økes fra 26 til 52 uker, samt kutt i bedriftenes lønnsplikt fra 15 til 5 dager. Dette har de foreløpig ikke blir hørt med.
Innslagspunktet for den særskilte arbeidsgiveravgiften på 5 % foreslås endret, fra dagens nivå på 750 000 til 850 000 kroner. Det foreslås ingen endringer i avgiftssatsen eller i grunnlaget for den særskilte arbeidsgiveravgiften. Den aktuelle ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift innebærer en ekstrakostnad ved ansettelse av personer med lønn over innslagspunktet. I tillegg rammer avgiften bedriftene ulikt, og gjør enkelte sektorer ekstra utsatt. Særlig kunnskapsbedrifter rammes hardt.