Arbeidsliv | Arbeidsrett, bærekraft og åpenhetsloven

Arbeidsrettsområdet er i kontinuerlig utvikling. Den siste tiden har særlig fokus på bærekraft stått i sentrum. Men hvordan henger arbeidsrett og bærekraft sammen? Og hva har dette med åpenhetsloven å gjøre? Les vår innføring før åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 og les mer i Arbeidslivsgruppens hefte «Arbeidsrett & bærekraft».

BAHR mener

På arbeidsrettens område handler bærekraft i mindre grad om det ytre miljøet, men heller om å etablere og beholde en bærekraftig organisasjon. BAHR har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og identifisert fire temaer for etterlevelse som kjennetegner bærekraftige arbeidsgivere:

  • Likestilling og mangfold
  • Menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår
  • Varsling
  • Involvering av de ansatte og deres representanter

For mange norske virksomheter er arbeid med disse temaene godt innarbeidet. Her er det likevel viktig å fokusere på at en virksomhet ikke er bærekraftig dersom virksomhetens fremgang og inntjening går på bekostning av andres grunnleggende rettigheter.

Det er spesielt her pliktene etter den nye åpenhetsloven som snart trer i kraft gir arbeidet en ny dimensjon. For i enkelte bransjer og i flere land er ikke foreningsfrihet, trygt arbeidsmiljø, anstendig lønn og likestilling like selvsagt. Gjennom åpenhetsloven må norske virksomheter utvide sitt perspektiv til også å jobbe med temaene hos leverandører og samarbeidspartnere gjennom hele verdikjeden.

Samlet bidrar dette til et løft i retning oppnåelse av FNs bærekraftsmål nummer 5 «likestilling mellom kjønnene», nummer 8: «anstendig arbeid og økonomisk vekst» og nummer 12 «ansvarlig forbruk og produksjon».

Kort om åpenhetsloven

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Virksomheter må blant annet ha oversikt over hvilken risiko virksomheten har for å bryte grunnleggende menneskerettigheter eller påvirke disse negativt. Virksomheten skal også vurdere risikoen for slik påvirkning via sine leverandører og samarbeidspartnere. Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 og gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester. Med «større virksomheter» menes et selskap som oppfyller to av tre følgende vilkår:

  • Har en salgsinntekt på MNOK 70
  • Balansesum på MNOK 35
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Selv om risikoen for menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsvilkår kan sies å være størst i land utenfor Norge, så er det en risiko for slike forhold også her hjemme. I debatten har lønns- og arbeidsvilkår i byggebransjen vært trukket frem som eksempel. Det har ført til at fellesoverenskomsten for byggfag delvis er allmenngjort og regjeringen har foreslått å forby innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold.

Den såkalte Lime-saken fra Borgarting lagmannsrett (LB-2018-102939-2) illustrerer at problemstillingen er aktuell også i andre bransjer. Lime-saken var svært omfattende med 11 tiltalte, og lagmannsretten kom til at fem butikkarbeidere hadde blitt utsatt for menneskehandel til tvangsarbeid. I tillegg til hovedtiltalte som var eier av butikkene, kom lagmannsretten til at seks andre var skyldige i ulike former for medvirkning til menneskehandel.

Vil du vite mer?

Les mer om pliktene etter åpenhetsloven og andre temaer for bærekraftige arbeidsgivere i Arbeidslivsgruppens hefte «Arbeidsrett & bærekraft».

 

Les/last ned heftet "Arbeidsrett & bærekraft"
Share aticle to
Loading video ...close