Arbeidsliv | Dom fra lagmannsretten om konkurranseforbud, forretningshemmeligheter og databasevern

BAHR mener

Avgjørelsen gir føringer for forståelsen av forbudet mot inngrep i forretningshemmeligheter etter forretningshemmelighetsloven § 3. Loven trådte i kraft 1. januar 2021, og fikk derfor ikke anvendelse for hendelsene som fant sted i 2020. Lagmannsretten antar likevel at bestemmelsen langt på vei er sammenfallende med den tidligere markedsføringsloven § 28 om vern av bedriftshemmeligheter.

Dommen gir også avklaringer når det gjelder rekkevidden av databasevernet, kravet til god forretningsskikk etter markedsføringsloven og arbeidsgivers erstatningsansvar for handlinger begått av arbeidstakere.

BAHR mener det er verdt å merke seg følgende fra avgjørelsen:

• En større, samlet informasjonsmengde kan ha vern etter forretningshemmelighetsloven selv om ikke hver enkeltopplysning regnes som hemmelig. Forutsetningen er at det gjennom sammenstillingen er skapt noe som kan anses som hemmelig.
• At en arbeidstaker tar med seg bedriftshemmeligheter inn i den nye arbeidsgiverens virksomhet, er noe arbeidsgiver må regne med at kan skje etter skadeerstatningsloven § 2-1 første ledd andre punktum. Ny arbeidsgiver vil derfor ikke kunne fritas for erstatningsansvar på dette grunnlag.
• Det kan foreligge et inngrep i eneretten til å råde over «vesentlige deler» av databasens innhold, selv om uttrekket er mindre enn 50 % av databasen, jf. åndsverkloven § 24 (1).
• Normalt skal ikke generalklausulen om god forretningsskikk i markedsføringsloven § 25 anvendes dersom forholdet rammes av andre spesialbestemmelser. Det kan likevel unntaksvis være grunn til å konstatere brudd på kravet til god forretningsskikk for å fange opp helheten i den ansvarliges handlemønster.

Kort om faktum i saken

Et helsebemanningsfirma (Konstali Helsenor AS) reiste krav om erstatning og vederlag mot et konkurrerende helsebemanningsfirma (Start Medical AS), samt en ansatt og en tidligere daglig leder i dette firmaet. I Helsenor ble det benyttet en egenutviklet programvare med tilhørende database, hvor opplysninger om vikarpersonell, lønningssatser, ledige og inngåtte oppdrag mv. var registrert. Arbeidstakerne tok med seg omtrent 20 000 opplysninger fra databasen til bruk i Start Medicals egne databaser og systemer.

Spørsmålet for lagmannsretten var om handlingene var i strid med markedsføringsloven, forretningshemmelighetsloven eller åndsverkloven, og om det i så fall var grunnlag for å holde de saksøkte ansvarlig.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten tok først stilling til om opplysningene hentet fra Helsenor sin database, var å regne som bedriftshemmeligheter eller forretningshemmeligheter etter hhv. markedsføringsloven § 28 og forretningshemmelighetsloven § 3. Flere av opplysningene inneholdt e-postadresser og vikarprofiler som var offentlig tilgjengelig. Lagmannsretten kom likevel til at opplysningene måtte anses som bedriftshemmeligheter, ettersom disse samlet sett tilførte Start Medical betydelig verdi.

Videre vurderte lagmannsretten om det også var skjedd inngrep i databasevernet etter åndsverkloven § 24. Retten la til grunn at Helsenors egenutviklede applikasjon nøt databasevern. Det ble i denne sammenheng vist til at den store mengden data innebar at det måtte ha medgått betydelige ressurser til oppbyggingen av applikasjonen.

Retten kom også til at Start Medical hadde grepet inn i Helsenors rett til å råde over «hele eller vesentlige deler» av databasen ved at de to ansatte importerte opplysningene til selskapets egne database. Start Medical sin anførsel om at uttrekket måtte omfatte minst 50 % av databasen for å utgjøre et inngrep, ble ikke tatt til følge. Lagmannsretten pekte i denne sammenheng på at opplysningene som ble importert var av et slikt omfang at de ville hatt vern dersom de var lagret i en egen database.

Lagmannsretten konstaterte også brudd på markedsføringslovens krav til god forretningsskikk, til tross for at forholdet falt innenfor andre spesialbestemmelser. Retten mente dette var både hensiktsmessig og nødvendig for å markere helheten i de saksøktes handlemønster. Det ble vist til at reglene om databasevern og forretningshemmeligheter ikke fanget opp de ansattes illojalitet i ansettelsesforholdet og deres aktive grep for å skjule de rettsstridige handlingene.

Start Medical ble holdt erstatningsansvarlig for brudd på alle tre bestemmelsene etter arbeidsgiveransvaret. Det var ikke grunnlag for å frita selskapet som følge av at arbeidstakerne hadde gått ut over hva en med rimelighet kunne regne med. Den ansatte og den tidligere daglige lederen ble holdt medvirkningsansvarlige.

Start Medical ble også ilagt et vinningsavståelseskrav, samt idømt forbud mot videre bruk av opplysningene som ble hentet fra databasen.