Arbeidsliv | Generelt arbeidsufør som vilkår for sykepenger
BAHR mener
Dommen fra lagmannsretten er en konkret avgjørelse hvor faktum i saken var avgjørende. Samtidig er dommen en påminnelse om at arbeidstakers rett til sykepenger etter noe tids sykmelding (2 -3 måneder) skal vurderes ut fra den sykmeldtes forutsetninger for å utføre arbeid av enhver art. I denne sammenheng har det ikke betydning for vurderingen etter folketrygdloven om arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggingsplikten.
Selv om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ikke har betydning for vurderingen av arbeidstakers rett til sykepenger, mener BAHR at det er viktig å huske på at manglende tiltak kan ha betydning i andre sammenhenger. For eksempel vil oppsigelse av en sykmeldt (etter verneperioden) som hovedregel bli ansett ugyldig dersom arbeidsgiver ikke har gjort nok for at arbeidstakeren skal kunne beholde eller få annet passende arbeid.
BAHR mener at virksomheten bør ha fokus på å følge opp sykmeldte arbeidstakere i tråd med de kravene som følger av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Dette vil både bidra til å oppfylle arbeidsgivers plikt om å sikre etterlevelse av de formelle reglene, men det vil også bidra til at arbeidstakerne føler seg godt ivaretatt og kommer raskere tilbake i inntektsgivende arbeid for virksomheten. Vår opplevelse er at mange arbeidsgivere gjør en solid innsats for å sikre etterlevelse og ivaretakelse av sine sykmeldte medarbeidere.
Kort om sakens faktum
En maskinoperatør ble påført yrkesskade etter en eksplosjon på arbeidsplassen. Etter et halvt års sykemelding fikk arbeidstakeren avslag på krav om sykepenger under henvisning til at vedkommende ikke var generelt arbeidsufør. Det var ikke omstridt at den sykmeldte hadde så omfattende plager at han ikke kunne utføre jobben som maskinoperatør. Men avgjørende for trygderettens avslag var imidlertid at det var sannsynliggjort at arbeidstakeren kunne utføre andre typer jobber.
Lagmannsrettens vurdering
Lagmannsretten peker innledningsvis på at det ikke har betydning for retten til sykepenger om sykemeldingen skyldes en yrkesskade eller andre årsaker. Det avgjørende er om den som søker sykepenger er arbeidsufør, jf. folketrygdloven § 8-4. Kravet til arbeidsuførhet skal tolkes likt uavhengig av den bakenforliggende årsaken til sykemeldingen.
Lagmannsretten går så over til å vurdere hva som ligger i vilkåret om arbeidsuførhet. Vilkåret innebærer at søkeren må være ute av stand til å arbeide, uavhengig av hva slags type yrke og arbeid det er tale om. Yrkesuførhet er med andre ord ikke tilstrekkelig. I den første tiden etter sykemeldingen skal imidlertid vilkåret ikke tolkes like strengt. Som utgangspunkt skal det i et tidsrom på opptil tre måneder ikke kreves at søkeren er generelt arbeidsufør, men det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle som hensyntar diagnosen, behandlingsmuligheter, arbeidets art m.m. Lagmannsretten viste her til folketrygdlovens forarbeider, hvor følgende er fremhevet (NOU 1990:20 (Forenklet folketrygdlov) side 192):
«Utvalget har drøftet hva en skal legge i begrepet arbeidsuførhet i sykepengekapitlet. Utvalget mener det er lite praktisk å operere med et vilkår om generell arbeidsuførhet som grunnlag for rett til sykepenger. Svært mange sykefravær er relativt kortvarige. I disse tilfellene vil det derfor ikke være aktuelt å vurdere om medlemmet kan ta annet arbeid. Utvalget er kommet til at en i de to-tre første månedene av sykefraværet bør ta utgangspunkt i en yrkesmessig vurdering, slik praksis er i dag. Det vil si at dersom vedkommende ikke kan utføre sin aktuelle jobb, skal han eller hun regnes som arbeidsufør i hvert fall i de to-tre første månedene.
Når det gjelder fravær som strekker seg over et lengre tidsrom enn tre måneder, bør det kreves generell arbeidsuførhet for fortsatt rett til sykepenger. Vi viser i denne sammenheng til den nye ordningen med oppfølging av langtidssykmeldte, der det legges opp til at arbeidsuførheten etter åtte ukers sykmelding skal vurderes både i forhold til den trygdedes tidligere arbeid og i forhold til eventuelt annet arbeid. Utvalget foreslår ingen endring her.» (vår understrekning)
Ved vurderingen av det tidsrom yrkesuførhet kan gi rett til sykepenger, skal det tas hensyn til diagnosen, behandlingsmuligheter, arbeidets art og muligheter for arbeidsrettede tiltak. Under henvisning til tidsnære bevis, særlig at fastlegen ved flere anledninger ga uttrykk for at søkeren kunne ta andre typer arbeid, konkluderte lagmannsretten med at vedtaket fra NAV om å stanse sykepengene etter 6 måneder var gyldig.