Arbeidsliv | Ingen store overraskelser i statsbudsjettet for arbeidsgivere

I dag la regjeringen frem sitt forslag til neste års statsbudsjett. Som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2024, foreslår regjeringen at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025. Regjeringen vil også gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid og skjerper innsatsen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ytterligere. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på regjeringens forslag til statsbudsjett og hva det innebærer, med fokus på arbeidsliv.

BAHR mener

Arbeidslivspolitikken er i stadig endring og hvert år er det derfor knyttet spenning til hva budsjettforslaget vil bety for aktørene i arbeidslivet. Årets budsjettforslag inneholder ingen store overraskelser og er primært en videreføring av dagens politikk og oppfølging av politiske signaler. Det innebærer fortsatt en utfordrende situasjon for norske arbeidsgivere, hvor mange trolig har behov for mer fleksibilitet enn dagens regelverk gir anledning til.

Ordningen med særskilt arbeidsgiveravgift for lønn over NOK 850 000, foreslås avviklet. Avgiften ble innført i statsbudsjettet for 2023 som et midlertidig tiltak Mange har ment at den ekstra avgiften var ugunstig for næringslivet. Utfasing av ordningen ble varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Regjeringen går nå inn i forhandlinger, og er som mindretallsregjering avhengig av støtte fra andre partier.

Hva er verdt å merke seg fra arbeidslivsområdet i statsbudsjettet?

Regjeringen tar sikte på å innen kort tid sende forslag om økte aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger, samt en sliterordning i folketrygden. Dette skjer som en forlengelse av pensjonsforliket, som sikret bred oppslutning og enighet om dagens og fremtidens pensjonspolitikk.
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot useriøsitet i arbeidslivet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med totalt NOK 20 millioner. Av disse er NOK 18 millioner øremerket Arbeidstilsynet. Dette skal bidra til økt kapasitet og oppfølging av arbeidstilsynets samfunnsoppdrag, først og fremst gjennom tilsyn og tilstedeværelse på arbeidsplasser der utfordringene er størst.
Regjeringen forsterker arbeidslinjen og ønsker å føre en mer aktiv politikk med sikte på å få flere i arbeid. Dette inkluderer blant opptrapping og forbedring av arbeidsmarkedstiltak gjennom økte tilskudd på NOK 468 millioner og mer fleksible regler for uføre som gjør forsøk på å komme tilbake i arbeid. Regjeringen vil blant annet gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid, uten fare for å gå på økonomisk tap. Regjeringen foreslår også å øke antallet plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og øker bevilgningene med NOK 73,5 millioner.
Regjeringen vil fortsette moderniseringen av yrkesskaderegelverket. Det skal blant annet undersøkes om arbeidsulykkebegrepet bør endres. At det har skjedd en arbeidsulykke er et nødvendig vilkår for å få godkjent yrkesskade. Dagens arbeidsulykkebegrep innebærer at enkelte arbeidstakere ikke får godkjent skade påført under arbeid som yrkesskade fordi man i utgangspunktet har et risikofylt arbeid, hvor skader i større grad må forventes.
Arbeidet med å redusere sykefraværet fortsetter. I forbindelse med forhandlinger om en ny IA-avtale (intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv) er det lagt opp til at regjeringen og partene skal drøfte enkelte sider av sykepengeordningen. Dagens økonomiske ramme til tiltak i IA-avtalen foreslås videreført. I tillegg arbeides det med å utvikle digitale løsninger for bedre oppfølging av sykmeldte og samhandling mellom aktørene i sykefraværsoppfølgingen mv.