Arbeidsliv | Ny dom fra lagmannsretten – Når kan arbeidsgiver trekke tilbake en avtale?
BAHR mener
Lagmannsrettens dom er etter BAHRs oppfatning ikke nyskapende, men den bekrefter en del synspunkter som tidligere har vært lagt til grunn i rettspraksis og juridisk teori. Dommen berører likevel praktiske problemstillinger og er dermed nyttig å kjenne til.
Avgjørelsen gir blant annet retningslinjer for vurderingen av om det er inngått en bindende ansettelsesavtale. Lagmannsretten uttaler i denne forbindelse blant annet at det har formodningen mot seg at det er gitt et tilbud om ansettelse når sentrale omstendigheter rundt ansettelsen ikke er avklart.
Avgjørelsen bekrefter for øvrig det som normalt legges til grunn mht. når reglene i arbeidsmiljøloven gjelder og når forholdet reguleres av de generelle reglene i avtaleloven. Utgangspunktet er at arbeidsmiljølovens regler må følges ved avslutning av et ansettelsesforhold etter tiltredelse. Unntak kan tenkes der konkrete forhold tilsier at arbeidstakeren bør vernes av arbeidsmiljøloven før tiltredelsen. Dersom en part ønsker å gå fra eller avslutte avtalen før tiltredelse, vil det normalt være reglene i avtaleloven som gjelder.
Heller ikke når det gjelder spørsmålet om å kunne tilbakekalle sitt tilbud overfor den annen part, representerer dommen etter BAHRs oppfatning noe nytt. Lagmannsretten bygger på de tradisjonelle kriteriene for at det unntaksvis skal gjelde en utvidet rett til å tilbakekalle et avgitt løfte. Løftemottakeren må ikke ha innrettet seg og særlige grunner må tilsi at tilbakekall bør tillates. I tillegg spiller tiden mellom avgivelse av løftet og tilbakekallet inn mht. graden av innrettelse.
Kort om sakens faktum
En person hadde søkt på et sommervikariat ved et helseforetak. Etter inngitt søknad ble vedkommende innkalt til intervju for stillingen ved en akuttpsykiatrisk sengepost. Under intervjuet ble den aktuelle kvinnen tilbudt å gjennomføre tre vakter for å avklare om hun var egnet for stillingen.
Kort tid etter intervjuet ble helseforetaket kjent med at kvinnen hadde vært innlagt på den aktuelle sengeposten noen år tidligere. Kvinnen hadde i etterkant av innleggelsen fremsatt en klage til Fylkesmannen over behandlingen hun hadde fått. På bakgrunn av informasjonen, trakk helseforetaket tilbake tilbudet om å gjennomføre de tre vaktene.
Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering
Om det var inngått bindende avtale om sommervikariat
Lagmannsretten tok først stilling til spørsmålet om partene under intervjuet inngikk en avtale om sommervikariat. Det forelå ingen skriftlig avtale mellom partene, slik at spørsmålet måtte vurderes på bakgrunn av en helhetlig vurdering av andre elementer, slik som avtalens art og omfang, enighet om sentrale vilkår, godtgjørelse, partenes forutgående forhold (partenes forventninger) mv.
Lagmannsrettens flertall la til grunn at det ikke var sterke nok holdepunkter for at det ble inngått bindende avtale om sommervikariat. Flertallet viste til at det er uvanlig å få tilbud om ansettelse under et jobbintervju uten at alle aktuelle kandidaters erfaring og kompetanse er vurdert opp mot hverandre. I tillegg viste flertallet til at flere forhold rundt ansettelsen ikke var avklart under intervjuet (f.eks. hvilke uker kvinnen skulle arbeide, turnus, stillingsprosent og lønn). Flertallet fant derfor at kvinnen ikke kunne ha en berettiget forventning om at hun fikk et tilbud om sommervikariat.
Tilbakekall av avtalen («re integra»)
Det var imidlertid på det rene at det var inngått en avtale om at kvinnen fikk tilbud om (og aksepterte) å gjennomføre tre vakter på helseforetaket. Ved spørsmålet om helseforetaket kunne fri seg fra avtalen med kvinnen bygget lagmannsretten på læren om tilbakekall av avtaler (såkalt «re integra»). Flertallet viste til Høyesteretts sammenfatning av denne læren i Rt-2012-1904:
«Avtaleloven oppstiller to vilkår for at det unntaksvis skal gjelde en utvidet rett til å tilbakekalle et avgitt løfte. Det er for det første et vilkår at løftemottakeren ikke har innrettet seg, og videre er det et krav om at særlige grunner skal tilsi at tilbakekall tillates. […] Tidsmomentet vil normalt ha betydelig vekt ved vurderingen av grad av innrettelse […]»
Flertallet la til grunn at kvinnen hadde en klar oppfordring om å informere helseforetaket om klagen til Fylkesmannen og begrunnelsen for denne. At kvinnen valgte å ikke si noe om dette i intervjuet, dannet etter flertallets syn grunnlag for en svekket tillit til om kvinnen var egnet for stillingen. Tillitsbruddet var av en slik karakter at det etter flertallets syn forelå særlig grunner som utløste en rett for helseforetaket til å fri seg fra avtalen. Flertallet fant at kvinnen heller ikke hadde innrettet seg etter avtalen i nevneverdig grad.