Arbeidsliv | Nytt system for opptjening av feriepenger?
Utredningen i korte trekk
Rapporten undersøker muligheten for å innføre det som omtales som «samtidighetsferie» i Norge, hvor altså ferie og feriepenger opptjenes og tas ut i samme år. I dagens system opptjenes feriepenger året før ferieåret, noe som gir fleksibilitet til når ferie kan tas ut, forutsatt enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette systemet gir også mulighet for og rett til tre ukers ferie mellom 1. juni og 30. september.
En ulempe med dagens system er at nye arbeidstakere må jobbe et helt kalenderår før de kan ta ut full betalt ferie året etter, samt at arbeidstakere som øker sin lønn i løpet av ferieåret, ikke får fullt betalt ferie. Dette kan stride med EUs krav om at alle arbeidstakere skal ha minst fire ukers betalt ferie årlig.
Feriepenger som opptjenes på forhånd, kan sees på som tvungen sparing hvor arbeidsgiver forvalter pengene rentefritt, hvilket gir arbeidsgiver en rentefordel. Overgang til samtidighetsferie vil redusere denne fordelen, og en gradvis overgang vil være nødvendig for å unngå økonomisk ustabilitet.
Utredningen diskuterer ulike løsninger for samtidighetsferie, uten å konkludere med hvilken løsning som er å foretrekke. Det legges til grunn følgende forutsetninger for å kunne gjennomføre en ordning med samtidighetsferie:
- Systemet bør ikke gi arbeidstaker rett til systematisk å bygge opp gjeld til arbeidsgiver ved å ta ut feriepenger eller betalt ferie på forskudd.
- Systemet bør gi grunnlag for et mønster for uttak av ferie i rimelig overenstemmelse med arbeidstakernes ønsker, evt. i tråd med dagens mønster og ferielovens bestemmelser.
- Systemet bør gi mulighet for noe individuell variasjon rundt det gjennomsnittlige uttaksmønsteret.
- Overgangen til nytt system bør utformes slik at det ikke bidrar til makroøkonomisk ustabilitet og slik at arbeidsgiver får tid til å tilpasse seg en situasjon med lavere innestående volum av opptjente feriepenger.
Det er frist for høringen 21. oktober 2024, og departementet ber om høringsinstansenes syn på de ulike modeller.