Arbeidsliv | Snevrere muligheter for innleie – behov for tilpasning
BAHR mener
Innstrammingen i innleieregelverket får store konsekvenser for mange virksomheter – både for bemanningsbransjen (som utleier) og for virksomhetene som i dag benytter innleie av arbeidskraft. Virksomheter som leier inn arbeidskraft i perioder med ekstra arbeidskraftsbehov (arbeidstopper) påvirkes særlig av regelendringen. Muligheten for innleie ved arbeidstopper er for alle praktiske formål nå stengt, med mindre virksomheten har en avtale med fagforeningen. Tilsvarende gjelder for innleie til typisk sesongarbeid, eller dersom man leier inn i mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Allerede inngåtte kontrakter om innleie må vurderes og eventuelt endres eller avsluttes innen 30. juni 2023. Det betyr at arbeidsgivere må gjennomgå og vurdere sin bemanningsstrategi opp mot innstrammingene. Først og fremst er det viktig å se på hva som har vært grunnlaget for innleie frem til nå, og om den aktuelle relasjonen er et oppdragsforhold (tjenesteleveranser fra selskap eller konsulenter) eller et innleieforhold etter de nye reglene (innleie av ansatte som styres av den som leier inn). Denne grensedragningen kan være komplisert. Etter de nye reglene kan kontraktsforhold som hittil har vært klassifisert som oppdragskontrakter nå måtte klassifiseres som innleie og derved også bli underlagt strengere begrensninger.
Det er fortsatt lov å leie inn ansatte med «spesialkompetanse» på midlertidig basis. Dette unntaket er snevert, men kan likevel bli praktisk viktige for mange virksomheter. Unntaket vil særlig være aktuelt for virksomheter med behov for spesialisert arbeidskraft som virksomheten ikke allerede har internt. Som ledd i tilpasningen til de nye reglene, bør arbeidsgivere vurdere i hvilken utstrekning innleie av arbeidskraft kan opprettholdes eller gjennomføres innenfor «spesialistunntaket». Hva som nærmere omfattes av unntaket, er ikke klart definert i regelverket.
De nye reglene – kort fortalt
Det mest omtalte ved innstrammingen, er det totale forbudet mot innleie til byggeplasser i Oslo/Viken- området.
For alle bransjer er imidlertid den mest sentrale endringen at adgangen til innleie til arbeid av «midlertidig karakter» nå er fjernet.
Dette medfører i praksis at arbeidsgivere ikke lenger kan leie inn fra bemanningsforetak når det foreligger midlertidig arbeidskraftsbehov, for eksempel ved sesongbehov eller andre arbeidstopper. Lovendringen innebærer at innleie stort sett er begrenset til rene vikarsituasjoner.
I tillegg til innstramning i innleieadgangen er det vedtatt at alle innleide vil ha rett til fast ansettelse i innleiebedriften etter tre år som innleid.
Det er også foretatte justeringer i grensen mellom hva som anses som et innleieforhold og hva som anses som et oppdragsforhold/entreprise. Dette vil innebærer at flere kontraktsforhold enn i dag vil bli ansett som innleie av arbeidskraft, og ikke som kjøp av konsulenttjenester eller en tjenesteleveranse/entreprisekontrakt (som ikke er omfattet av begrensningene i arbeidsmiljøloven).
Unntakene fra «innleieforbudet»
Spesialkompetanse
Det er enkelte unntak fra de nye begrensningene i innleieadgangen. Unntakene er regulert i en forskrift om innleie fra bemanningsforetak. Forskriftsreglene innebærer at virksomhetene har adgang til å leie inn:
- Personell med spesialkompetanse som skal utføres rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.
- Helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten (på lik linje som det kan avtales midlertidig ansettelse). Innleie etter dette alternativet må drøftes med tillitsvalgte før innleien finner sted.
Avtale med de tillitsvalgte – større adgang til innleie
Virksomheter kan inngå skriftlig avtale med tillitsvalgte om innleie fra bemanningsforetak. Denne muligheten gjelder kun virksomheter bundet av en tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett (dvs. de større fagforeningene). I tillegg må den skriftlige avtalen om tidsbegrenset innleie inngås med tillitsvalgte som representerer et flertall av den arbeidstakerkategorien som innleien gjelder.