Arbeidsliv | Statsråd i dag: Lovforslag om strengere plikter for selskap i konsern

Regjeringen har i statsråd i dag foreslått flere endringer i arbeidsmiljøloven som skjerper arbeidsgivers forpliktelser. Det foreslås for eksempel å pålegge bedrifter som inngår i konsern nye plikter ved omorganisering og nedbemanning. Regjeringen foreslår også endringer for å tydeliggjøre grensen mellom når noen er arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker. Endringene vil få konsekvenser for mange virksomheter i Norge.

Nærmere om lovforslaget

Lovforslaget pålegger utvidede plikter på selskaper som inngår i et konsern, dersom det skal gjennomføres en omorganisering/nedbemanning.

  • For det første må arbeidsgiver undersøke om det finnes annet passende arbeid i de øvrige konsernselskapene, og i så fall tilby dette. Brudd på disse pliktene innebærer at en oppsigelse ikke anses saklig. Plikten er naturlig nok begrenset til selskaper i Norge. I større konsern åpner departementet i forslaget for at kretsen av selskaper som omfattes av tilbudsplikten kan begrenses.
  • For det andre vil fortrinnsrett ved nyansettelser etter oppsigelse utvides tilsvarende til å gjelde selskaper i konsernet.
  • For det tredje foreslås at det i konsern med minst 50 ansatte skal etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Ifølge forslaget skal samarbeidsformen avtales nærmere mellom konsernet og et flertall av de ansatte/lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte. Dersom det foreligger planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet, foreslås det at konsernet skal informere og drøfte med samarbeidsorganet så tidlig som mulig. I forslaget er det åpnet for at reglene kan fravikes ved tariffavtale.

Det foreslås videre å klargjøre i lovteksten når noen skal anses som arbeidstaker, og ved dette tydeliggjøre grensen mot selvstendig oppdragstaker. I sammenheng med dette legges det frem forslag om en ny regel om at noe som utgangspunkt skal anses som arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjøre det «overveiende sannsynlig» at det dreier seg om et oppdragsforhold.

BAHR mener

Med bakgrunn i den politiske sammensetningen på Stortinget tyder alt på at de foreslåtte lovendringene blir vedtatt som foreslått.

Dersom et selskap som inngår i et konsern vurderer eller ser at det i 2023 kan bli behov for å gjennomføre en omorganisering eller nedbemanning, anbefaler vi i BAHR at virksomheten setter seg godt inn i det nye lovforslaget for å vurdere i hvilken grad fremtidige prosesser kan bli påvirket. Konsekvensene av manglende overholdelse av de nye foreslåtte reglene kan bli at oppsigelsene ikke er gyldige.

BAHR mener at de nye reglene vil innebære ytterligere krav til prosess og dokumentasjon i forbindelse med omorganiseringer og nedbemanninger. Virksomheter i konsern må også påregne at slike prosesser kommer til å ta mer tid. Dette kan i mange tilfeller være positivt for selve prosessen, men det stiller strengere krav til planlegging og gjennomføring fra virksomhetens side.

Selv om den aktuelle lovproposisjonen forutsetter at det ikke er meningen å endre innholdet i arbeidstakerbegrepet, legger departementet til grunn at tydeliggjøringen og den nye regelen om krav til bevis, vil virke preventivt i den forstand at flere forhold vil kunne bli klassifisert som arbeidstakerforhold.

På denne bakgrunn anbefaler vi i BAHR at virksomheten gjennomgår sine rutiner for inngåelse av oppdragsavtaler. Det er virksomheten som må gjøre det «overveiende sannsynlig» at det virkelig foreligger et oppdragsforhold, noe som gjør at det er nyttig å gjennomføre grundige vurderinger av klassifisering før virksomheten inngår nye avtaler om tilknytning av personell (oppdragstaker vs. arbeidstaker).

Les hele lovproposisjonen her
Share aticle to
Loading video ...close