Arbeidsrett | Endring i de arbeidsrettslige rapporteringspliktene på bærekraft?

Kunder, leverandører, aksjonærer, ansatte og myndigheter har over tid fått en større bevissthet rundt – og stiller krav til – bærekraft. Arbeidsrettslige regler utgjør en sentral del av de forpliktelser som skal ivaretas i rapporteringen (sosial bærekraft). I slutten av februar foreslo EU-kommisjonen forenklinger i regelverket for rapportering om bærekraftsforhold. Dersom dette blir vedtatt, betyr det en betydelig reduksjon i antall virksomheter som omfattes av reglene.

BAHR mener

Etter BAHRs syn er de samlede rapporteringskrav til virksomheter så omfattende at det er fornuftig å redusere forpliktelsene der det ikke vil gå vesentlig ut over de formål som skal ivaretas. De foreslåtte endringer av bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) bygger på en erkjennelse av at de eksisterende rapporteringskravene er noe omfattende og ressurskrevende, og markerer en prioritering av de største foretakene i bærekraftsarbeidet.
Selv om det etter hvert skulle bli gjennomført endringer eller virksomheten ikke er direkte omfattet av CSRD, bør man likevel være bevisst på de regler og retningslinjer som bærekraftsrapporteringsregelverket innebærer. Dette er problemstillinger både de ansatte og eksterne parter har fokus på.
Vi vil fortsette å følge utviklingen og komme tilbake med ytterligere informasjon knyttet til de arbeidsrettslige implikasjonene når forhandlingene i EU-parlamentet og Rådet er kommet lengre.

BAHRs arbeidslivsgruppe har for øvrig utarbeidet et eget hefte om tematikken. Heftet heter «Arbeidsrett & Bærekraft», ta gjerne kontakt med Tor Olav Carlsen dersom du ønsker å motta heftet.

Overordnet om innholdet i de viktigste forslagene

Hovedformålet med de foreslåtte endringene er å forenkle kravene til bærekraftsrapportering og samtidig gjøre rapporteringskravene mindre økonomisk byrdefulle for virksomhetene.

Overordnet foreslås det blant annet følgende endringer:

Redusert omfang av rapporteringspliktige foretak: Det foreslås at direktivet kun skal gjelder for store foretak som har mer enn 1 000 ansatte i regnskapsåret. Begrunnelsen for forslaget er at man ønsker å rette fokuset på de foretakene som har størst påvirkning på miljøet.
Frivillig rapporteringsstandard for foretak som ikke omfattes: De foretakene som ikke lenger skal være underlagt CSRD-rapportering, skal få egne rapporteringsstandarder som de kan benytte seg av for å rapportere om sine bærekraftsforhold. Dette omtales som den frivillige rapporteringsstandarden for mikro, små og mellomstore selskaper (VSME)
Oppdaterte og forenklede bærekraftsrapporteringstandarder (ESRS): Det foreslås å revidere bærekraftsrapporteringstandarder (ESRS) og forenkle/redusere antall datapunkter, endre uklare bestemmelser og forbedre harmoniseringen med andre lovverk.
Forenklede krav til verdikjederapportering: EU-kommisjonen foreslår en ny bestemmelse som innebærer at rapporteringspålagte selskaper ikke kan be om verdikjedeinformasjon fra selskaper i sin verdikjede med færre enn 1 000 ansatte, utover det som følger av den frivillige rapporteringsstandarden (VSME).
Ikke sektorspesifikke standarder: Da direktivet ble innført var det planlagt at kommisjonen med tiden skulle innføre spesifikke krav til rapporteringen til foretak innenfor sektorer som har stor påvirkning på miljøet, for eksempel olje- og gassbransjen. I tråd med målet om å forenkle kravene som stilles til foretakene, har kommisjonen nå gått bort fra at foretakene innenfor disse sektorene skal pålegges ytterligere krav.

Hva betyr forslaget om endring av EU-reglene for norske arbeidsgivere?

Dagens krav som følger av bærekraftsrapporteringsdirektivet er allerede gjennomført i norsk rett gjennom regnskapsloven § 2-3 og § 2-4.

Regelverksendringene vil først tre i kraft i EU når direktivendringene eventuelt vedtas av Europaparlamentet og Rådet.

Forslagene er markert som EØS-relevante og vil antakeligvis bli gjennomført i norsk rett også dersom de vedtas i EU. Finansdepartementet har uttalt at de vil vurdere hvordan regelverksendringer bør gjennomføres i norsk rett.

Forholdet til annet regelverk

Noen rapporteringspunkter i de europeiske rapporteringsstandardene overlapper delvis med nasjonale krav i åpenhetsloven samt likestillings- og diskrimineringsloven. En innføring av nye regler for bærekraftsrapportering i norsk lovgivning vil imidlertid ikke endre norske virksomheters plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven, eller til å rapportere om kjønnslikestilling og tiltak for å oppfylle aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.