Kapitalforvaltning | Brexit og skatt

Storbritannia forlot EU 31. januar 2020 (Brexit). Samtidig ble det inngått avtale om utsettelse av virkningene av Brexit til etter en overgangsperiode. I overgangsperioden behandles Storbritannia fortsatt som et EØS-land for norske skatteformål. Overgangsperioden løper ut 31. desember 2020, men kan forlenges med inntil to år. Dersom overgangsperioden ikke forlenges vil EØS-baserte skatteregler ikke lengre gjelde for skattytere og aktivitet i Storbritannia fra og med 1. januar 2021. I dette nyhetsbrevet vil vi se på noen av de mest sentrale skattekonsekvensene Brexit vil ha for norske kapitalforvaltere med investeringer i Storbritannia og omvendt, og hva man eventuelt kan eller bør gjøre i tiden frem mot nyttår.

Innenfor eller utenfor EØS – betydning for norske skatteregler

Det er flere skatteregler som skiller mellom etableringer og investeringer innenfor og utenfor EØS. Gjennomgående innebærer disse reglene en gunstigere beskatning av transaksjoner og bevegelser knyttet til selskap innenfor EØS enn utenfor.

For norske kapitalforvaltere er særlig fritaksmetodens anvendelsesområde viktig. Fritaksmetoden innebærer i korte trekk at inntekter fra kvalifiserende kapitalplasseringer er fritatt for beskatning og dermed kan reinvesteres (i nye kapitalinvesteringer) uten skattelekkasje, mens tap tilsvarende ikke er fradragsberettiget. Fritaksmetoden innebærer dermed en forskjell mellom 0% (0.66% for utbytte utenfor skattekonsern) og 22/25%.

Fritaksmetoden skiller mellom investeringer og eierskap i utenlandske selskaper mv. etablert innenfor og utenfor EØS. Fritaksmetoden omfatter lovlig utbytte (samt gevinst og tap på aksjer mv.) i selskap hjemmehørende i EØS. Dersom EØS-landet er definert som et lavskatteland, er det et tilleggsvilkår at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der. Norske selskapsaksjonærer betaler dermed ikke skatt på utbytter og gevinst fra britiske selskaper mv. i dag, samtidig som de ikke får fradrag for tap.

Etter Brexit vil britiske selskaper mv. være hjemmehørende utenfor EØS. Fritaksmetoden kommer da bare til anvendelse på utbytte og gevinst dersom den norske selskapsaksjonæren sammenhengende i en periode på to år har eid minst 10 prosent av kapitalen eller stemmene som kan avgis på generalforsamlingen (og Storbritannia ikke anses som et lavskatteland). Brexit har derfor stor betydning for fritaksmetodens anvendelsesområde på norske kapitalforvalteres investeringer i Storbritannia.

Ulike typer kapitalplasseringer i Storbritannia

Selskapsinvesteringer

Flere norske aktører har investeringer i britiske selskaper. Den norske skattemessige behandlingen av utbytte fra, og realisasjon av slike investeringer vil fra og med utløpet av overgangsperioden kunne endres for de norske eierne. Mens fritaksmetoden i dag kommer til anvendelse uavhengig av eierandel (inkl. stemmeandel) og eiertid, vil det etter implementeringen av Brexit være avgjørende at en norsk selskapsaksjonær har minst 10% av kapitalen (og stemmene) sammenhengende i minst 2 år.

I ulike konsernstrukturer vil dette normalt ikke være noe problem. Men kravet om eiertid kan skape noen utfordringer i tilfeller hvor man ønsker å realisere en investering innenfor et kort tidsperspektiv. I et slikt tilfelle skal man være særlig oppmerksom på at fritaksmetoden ikke er helt parallell hva gjelder gevinst og tap. For mens en gevinst er skattepliktig hvis du ikke oppfyller både eierkrav og eiertid, vil oppfyllelse av ett av vilkårene avskjære tapsfradrag.

Norske verdipapirfond med investeringer i Storbritannia

Verdipapirfond er under en særregel fritatt for skatteplikt på gevinst (og har ikke fradragsrett for tap) ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS. Dette innebærer at Brexit ikke får betydning for skattlegging på fondsnivå av gevinster på investeringer i Storbritannia. Brexit har likevel en betydning for utdelinger fra slike investeringer til verdipapirfond. Her gjelder fritaksmetoden. Verdipapirfond holder ofte små eierandeler (<10%) i de underliggende investeringene. Det betyr at eierkravet i fritaksmetoden ved investeringer utenfor EØS ikke vil være oppfylt. Utdelinger fra slike porteføljeinvesteringer i Storbritannia vil dermed falle utenfor fritaksmetoden ved overgansgperiodens utløp.

For norske andelseiere får fritaksmetoden anvendelse for den andel av gevinst og tap som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet, samt på hele eller deler av utdelinger dersom fondets aksjeandel er minst 20 prosent. Dette gjelder selv om aksjeandelen i fondet består av aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden. Brexit får dermed ingen betydning for skattleggingen av utdelinger fra (eller gevinst fra realisasjon av) norske verdipapirfond med britiske investeringer.

Britiske verdipapirfond

Andeler i utenlandske verdipapirfond er som utgangspunkt kvalifiserende investeringer under fritaksmetoden. Ved vurdering av fritaksmetodens anvendelse på utdelinger og gevinst på slike investeringer ser man kun på hvor verdipapirfondet er etablert (innenfor eller utenfor EØS), og ikke på hvor fondet har gjort sine porteføljeinvesteringer. Dette innebærer for eksempel at fritaksmetoden ikke vil gjelde for norske andelseieres investeringer i britiske verdipapirfond etter Brexit, selv om verdipapirfondet kun eier aksjer i EØS-selskaper, ettersom eierandelen i et verdipapirfond vil være mindre enn 10%.

Private Equity-fond og andre ilikvide investeringer

Mange private equity-fond og andre ilikvide fondsstrukturer er etablert i Storbritannia. Norske selskapsinvestorers investeringer i slike fond vil derfor kunne bli påvirket av Brexit. Hvordan beskatningen vil bli for de norske selskapsinvestorene vil avhenge av om fondet anses transparent eller ikke for norske skatteformål (dette er en konkret vurdering og vi går ikke nærmere inn på vilkårene for klassifiseringen her).

Hvis et britisk fond er transparent, vil beskatningen av de norske selskapsinvestorene basere seg på hva fondet er investert i. Hvis dette er investeringer innenfor EØS vil beskatningen være som før. Hvis fondet er investert i britiske porteføljeselskaper, vil anvendelsen av fritaksmetoden avhenge av fondets eierandel og eiertid for de underliggende investeringene. Oppfylles 10%/2 års kravet på porteføljenivå, vil fortsatt fritaksmetoden komme til anvendelse etter Brexit.

Hvis det britiske fondet ikke anses transparent for norske skatteformål, vil man kun vurdere fritaksmetodens anvendelse på fondsnivå, slik at fondets porteføljeinvesteringer (etableringsstat, eierandel og eiertid) er uten betydning. For at fritaksmetoden skal komme til anvendelse etter Brexit må dermed den enkelte norske selskapsinvestor oppfylle eierkravet på minst 10% (herunder stemmeandel, som kan være en utfordring) i minst 2 år.

Investeringer fra Storbritannia inn i Norge

Mange utenlandske aktører investerer i norske selskaper og investeringsstrukturer (herunder fond etablert som norsk aksjeselskap). Norge har regler om kildeskatt på utbytte fra norske selskaper mv. til utenlandske aksjonærer. Som utgangspunkt er det 25% kildeskatt på utbytte, men slik at den utenlandske aksjonæren kan ha rett til redusert skattesats etter fritaksmetoden eller skatteavtale.

Fritaksmetoden reduserer kildeskatten til 0% ved utdeling til selskapsaksjonær som er reelt etablert innenfor EØS. En britisk aksjonær har derfor enn så lenge rett til 0% kildeskatt ved utdeling av utbytte fra norsk selskap. Etter Brexit vil en britisk aksjonær automatisk falle utenfor fritaksmetodens kildeskattefritak. Samtidig kan en britisk aksjonær ha rett til redusert sats under skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia. I skatteavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere norsk kildeskatt til minst 15%, og 0% hvis den britiske aksjonæren har en eierandel på minst 10% av det norske selskapet. Ved tilstrekkelig eierandel vil dermed en britisk aksjonær også etter Brexit ha rett til fullt kildeskattefritak ved utdelinger fra norsk selskap mv.

BAHR mener

Brexit vil kunne ha stor betydning for norske kapitalforvaltere, både ved kapitalplasseringer i Storbritannia og ved innhenting av kapital fra britiske investorer til norske strukturer.

Ønsker man å sikre anvendelsen av fritaksmetoden, vil ikke investeringer i Storbritannia være det beste utgangspunktet fremover. Dette er ikke noe som bare gjelder i relasjonen Norge/Storbritannia, og vi ser at mange kapitalforvaltere de siste årene etter at Brexit ble kjent har valgt å etablere sine strukturer i andre land innenfor EØS, slik som Irland og Luxembourg. For nye produkter og etableringer bør derfor effekten av Brexit være håndterlig.

For etablerte strukturer og investeringer er det derimot ikke like lett å bare snu seg rundt og si at man skal flytte investeringene til et annet land innenfor EØS. Norske aktører må det derfor vurdere om det er enkelte grep som bør tas før gjennomføring av Brexit.

Norske selskapsinvestorer bør for eksempel bruke tiden frem mot Brexit til å vurdere om andeler i verdipapirfond etablert i Storbritannia skal realiseres. Fra et skattemessig perspektiv kan det være hensiktsmessig å realisere britiske investeringer med latent gevinst før nyttår (og reinvestere gevinsten i verdipapirfond etablert innenfor EØS). Motsatt, kan det være hensiktsmessig å vente med å realisere britiske investeringer med latent tap. Hva som er kommersielt fornuftig å gjøre må selvsagt vurderes av den enkelte investor.

For ilikvide investeringer slik som private equity-fond mv., vil det være vanskeligere for de norske investorene å tilpasse investeringen til Brexit. Investorene vil ikke ha noen påvirkningskraft på fondets strukturering, verken av underliggende porteføljeinvesteringer (for å sikre fritaksmetoden i en transparent fondsstruktur) eller på fondsnivå (for å sikre at fondet anses transparent for norske skatteformål).  Man kan prøve å selge andelene i secondary-markedet, men dette vil normalt skje med en ikke-uvesentlig rabatt på markedspris.

Et produkt som ofte nevnes i forbindelse med Brexit er såkalte kapitalforsikringer. Utenlandske forsikringsselskaper tilbyr ulike kapitalforsikringer med et veldig lavt forsikringselement som kan tegnes av et selskap (med en privatperson som forsikret). Slike kapitalforsikringer markedsføres som skattegunstige ordninger for investeringer utenfor fritaksmetodens anvendelsesområde (herunder Storbritannia etter Brexit). Hvorvidt dette er et produkt som passer for norske investorer bør vurderes av den enkelte, herunder om dette er en konstruksjon som vil stå seg i årene fremover.

Share aticle to
Loading video ...close