Dom fra Borgarting lagmannsrett – arbeidstaker eller oppdragstaker

BAHR mener

Lagmannsrettens dom illustrerer at vurderingen av om en person er arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker vil variere med typen kontraktsforhold og de ulike elementene i dette. Dommen viser videre klart hvordan vernebehovet har en sentral plass i helhetsvurderingen. Vurderingen av hvorvidt det foreligger arbeidstakerforhold, gjøres gjerne ut fra syv momenter som er trukket frem i lovforarbeider og tidligere rettspraksis, men lagmannsretten la i denne dommen avgjørende vekt på forhold litt på siden av denne «syvpunktslisten» – frihet til selv å påta seg oppdrag. Selv om det med presumsjonsregelen i arbeidsmiljøloven § 1-8 påligger oppdragsgiver et skjerpet beviskrav, var det i saken tilstrekkelig bevismessig dekning for oppdragstakerstatus.

BAHR mener dommen viser at virksomheter som benytter seg av selvstendige oppdragstakere ved avtaleinngåelsen og løpende bør sørge for klargjøring av de forhold som er avgjørende for at vedkommende ikke har status som arbeidstaker. For å unngå misforståelser og mulige tvister, bør dette dokumenteres.

Kort om saken

Saken omhandlet en sanger som siden 2007 hadde vært tilknyttet et kor med 26 faste sangere gjennom tidsbegrensede avtaler på to til tre år. Koret er en stiftelse, hvor det øverste organ er et råd bestående av de 26 faste sangere. Rådet velger styret i stiftelsen, som består av mellom 3 og 6 medlemmer hvorav minst ett er en aktiv sanger.

I oktober 2022 fikk sangeren beskjed om at hennes engasjement ikke ville bli forlenget på grunn av en endret klang i stemmen hennes. Hun tok ut stevning mot koret med krav om fast ansettelse, ugyldig oppsigelse, pensjonsrettigheter og erstatning. Tingretten frifant koret, og saken ble anket til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken i dom 27. januar (LB-2024-85425). Dommen er ikke rettskraftig.

Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering

Lagmannsretten fulgte mønsteret for vurderingen av arbeidstakerbegrepet ved å behandle momentene i «syvpunktslisten», samt andre relevante momenter. De klassiske momentene er blant andre plikten til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet, bruk av oppdragsgivers lokaler og utstyr, og at oppdragsgiver har risiko for arbeidsresultatet. Disse forholdene var til stede i saken. Det avgjørende for lagmannsretten var likevel at sangerne hadde frihet til å velge sine oppdrag og hadde innflytelse i korets styrende organer ved deltakelsen i rådet, noe som førte til at det ikke forelå et avhengighets- og underordningsforhold som er typisk for arbeidstakere. Det ble også lagt vekt på at sangeren hadde hatt utstrakt reell frihet til å tilby sine tjenester til andre og hadde kun om lag en fjerdedel av sin inntekt fra koret.

Selv om det også var flere momenter som kunne tale for at sangeren var arbeidstaker, ble disse tillagt begrenset vekt i helhetsvurderingen. Et av disse var at arbeidsplikten etter avtalen var personlig, men retten fant at betydningen av det var begrenset fordi sangere i mange sammenhenger regnes som oppdragstakere og det ligger i tjenestens karakter at den må oppfylles personlig. At koret stilte til rådighet arbeidsrom og hjelpemidler mv. som var nødvendige for arbeidets utførelse, og at sangeren ikke hadde risiko for arbeidsresultatet, kunne heller ikke tillegges stor vekt. Selv om tilknytningen mellom sangeren og koret hadde vært langvarig og noenlunde stabil, var den med betydelige variasjoner, noe som reduserte momentets vekt.

Dommen er ikke rettskraftig.