EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 14/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 14.

Aksjonspunkt 14 – Etablere en felles datastrøm med handelsdata

Aksjonspunkt 14 i EU-kommisjonens plan for kapitalmarkedsunionen handler om å etablere en felleseuropeisk plattform for publisering av handelsdata på alle handelsplasser i EU.

I dag handles det verdipapirer på rundt 500 forskjellige handelsplasser innad i EU. Alle disse handelsplassene offentliggjør visse handelsdata (volum, tid, pris mm.) for hver transaksjon. Disse datamengdene blir imidlertid ikke samlet på ett sted, og det er i praksis svært vanskelig for investorer å få en fullstendig oversikt over prisdannelsen i det europeiske verdipapirmarkedet. Mangel på slike data vil kunne gjøre det mindre attraktivt å foreta investeringer utenfor det lokale hjemmemarkedet, noe som igjen kan true EUs ambisjon om å skape et reelt indre marked for verdipapirhandel.

Fragmenteringen av handelsdataen utgjør dessuten en informasjonsfordel for de største markedsaktørene, sammenlignet med for eksempel mindre banker, kapitalforvaltere eller private investorer. Slik informasjonsskjevhet er i seg selv en trussel mot et effektivt kapitalmarked.

MiFIR[1] innførte en rekke detaljerte regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre og gjennomførte handler i verdipapirer (pre- og post-trade informasjon). Forordningen har imidlertid ikke hatt den ønskede effekt når det gjelder transparens om handelsdata på tvers av handelsplasser i EU.

Den 25. november 2021 foreslo derfor EU-kommisjonen en rekke endringer av MiFIR som skal legge til rette for etableringen av en felles datastrøm («consolidated tape») som konsoliderer all offentlig tilgjengelig data om pris og volum for aksjer, obligasjoner, exchange-traded funds (ETF) og derivater som handles på ulike handelsplasser i EU. Handelsplassene vil pålegges å dele handelsdataen med et konsolidert offentliggjøringssystem («Consolidated Tape Provider» – CTP), som vil offentliggjøre datastrømmen så nær sanntid som mulig.

Målsetningen er å gi alle aktører i verdipapirmarkedet tilgang til samme handelsdata, uavhengig av hvor handelen gjøres. Dette skal motvirke informasjonsskjevhet og kan også bidra til å øke konkurransen mellom handelsplassene i EU, ved at investorer enklere kan sammenligne pris og likviditet på tvers av handelsplasser.

Etter hvert som endringene av MiFIR vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil reglene få betydning for regelverket om offentliggjøring av handelsdata for handelsplasser i Norge. For norske investorer med investeringer utenfor Norge, vil det være en praktisk fordel at handelsdataen i EU samles på ett sted. Samtidig kan norske selskaper bli mer synlige og attraktive for internasjonale investorer, hvilket igjen kan bidra til høyere likviditet og bedre prising av selskapenes aksjer.

[1] Forordning (EU) 600/2014 (Regulation on Markets in Financial Instrument), i kraft i Norge fra 1. januar 2020.

 

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).

Share aticle to
Loading video ...close