EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 15/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 15:

Aksjonspunkt 15 – Styrke beskyttelsen av grensekryssende investeringer

En forutsetning for et reelt indre marked for investeringer i EU, er at investorene har tillit til at deres grensekryssende investeringer effektivt er beskyttet mot urimelige inngrep fra vertsstaten. Aksjonspunkt 15 i EU-kommisjonens plan for kapitalmarkedsunionen handler om å styrke beskyttelsen av grensekryssende investeringer i EU.

I 2020 signerte 23 av EU-landene en traktat¹ som avsluttet alle eksisterende bilaterale investeringsavtaler (Bilateral Investment Treaty – BIT) mellom medlemslandene². BITs er folkerettslige avtaler mellom to land, som skal gi investorer fra de kontraherende statene forutsigbare rammevilkår når de investerer i den andre staten. Typisk pålegger en BIT vertsstaten å sikre de utenlandske investorene rimelig og rettferdig behandling og vern mot diskriminering, samt direkte søksmålsadgang for en voldgiftsrett dersom investoren mener seg utsatt for en krenkelse av vertsstaten under BIT’en.

Forbudet mot BITs mellom medlemslandene medførte at utenlandske investorers mulighet til å saksøke vertsstaten utenfor vertsstatens nasjonale rettssystem (dvs. for en voldgiftsrett) ble fjernet. Dette utløste en debatt om hvordan utenlandske investorer effektivt skal kunne håndheve sine rettigheter hvis de i forbindelse med grensekryssende investeringer mener seg utsatt for urimelige inngrep fra vertsstaten.

I mai 2020 publiserte EU-kommisjonen en innledende konsekvensvurdering (Inception Impact Assessment) av regelverksendringer som skal harmonisere investeringsbeskyttelsesreglene og legge til rette for grensekryssende investeringer. I september 2020 bekreftet Europakommisjonens president i et Letter of Intent EU-kommisjonens intensjon om å foreslå lovendringene. Det er ventet at EU-kommisjonens endelige forslag vil publiseres i løpet av 2022.

I konsekvensvurderingen peker EU-kommisjonen på flere elementer av de materielle investeringsbeskyttelsesreglene som kan harmoniseres og gjøres mer forutsigbare for grensekryssende investorer:

  • Virkeområdet til EU-rettens fire friheter, herunder reglene om fri bevegelighet for kapital
  • Rettighetene som springer ut av kravene til forvaltningsmessig saksbehandling
  • Beføyelsene som en investor har der et EU-land bryter sine forpliktelser etter EU-retten
  • Reglene om erstatning ved ekspropriasjon

Videre vurderer EU-kommisjonen å foreslå endringer i tvisteløsningsmekanismene på nasjonalt og/eller EU-nivå, som kan effektivisere håndhevingen av reglene som beskytter investeringer:

  • Etablere et ombudsmann-lignende organ på EU-nivå som grensekryssende investorer kan klage inn EU-land for
  • Etablere en permanent særdomstol på EU-nivå som bare hører saker om investeringsbeskyttelse (specialised investment court) og som grensekryssende investorer har direkte søksmålsadgang til
  • Målrettede endringer av EU-landenes nasjonale prosessrett

I tillegg ønsker EU-kommisjonen å iverksette tiltak som legger til rette for grensekryssende investeringer, for eksempel å samle informasjon om rettighetene og mulighetene til grensekryssende investorer på ett sted.

Siden prosessrett ikke er del av EØS-avtalen, er det grunn til å tro at ny EU-lovgivning som springer ut av aksjonspunkt 15 som utgangspunkt ikke vil være EØS-relevant. Jurisdiksjonen til en eventuell EU-ombudsmann og EU-investeringsdomstol er foreløpig ikke avklart. Ettersom forbudet mot BITs ikke gjelder for EØS-landene, er det mulig at organene ikke vil være relevante for norske investorer.

Dersom de planlagte endringene av EU-landenes nasjonale prosessrett blir vellykkede, vil utenlandske investorer innrømmes mer effektive og forutsigbare beføyelser overfor versstatene. Dette vil også kunne gagne norske investorer med investeringer utenfor Norge.

***

¹Agreement for the termination of Bilateral Investment Treaties between the Member States of the European Union.
²Avgjørelsen om å avslutte BITs mellom medlemsstatene kom i kjølvannet av en dom fra EU-domstolen (Court of Justice of the European Union – CJEU), som i sak C-284/16 (Slovak Republic v. Achmea BV) slo fast at voldgiftsklausulen i en BIT mellom Nederland og Slovakia var i strid med EU-retten. Forbudet mot BITs er ikke EØS-relevant og Norge har ikke signert traktaten. Per 7. desember 2021 er Norge part i 14 BITs, hvor av åtte er med EU-land

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).

Share aticle to
Loading video ...close