EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 16/16

EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? Del 16 av 16 EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 16.

Aksjonspunkt 16 – Økt harmonisering av tilsynet med kapitalmarkedene

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 etablerte EU et nytt og mer omfattende europeisk finanstilsynssystem med nye, felleseuropeiske tilsynsmyndigheter; EBA på bankområdet, ESMA på verdipapirområdet og EIOPA på forsikringsområdet.[1]  Siden den gang har det blitt vedtatt store mengder ny EU-lovgivning om finansielle tjenester, og EU-tilsynsmyndighetene skal bidra til en felles forståelse og håndhevelse av EUs finanslovgivning på tvers av EU. Målsetningen er at EU-lovgivningen om kapitalmarkedene anvendes som en felles regelbok (single rulebook) på tvers av medlemslandene, og med ensartet tilsynspraksis hos de ulike nasjonale finanstilsynsmyndigheter.

EU-kommisjonen mener at dagens EU-lovgivning gir medlemslandene et for stort handlingsrom ved implementering, anvendelse og håndhevelse av EUs finansmarkedsrett til at målet om «single rulebook» kan la seg realisere i praksis. I mars 2021 publiserte kommisjonen derfor et høringsdokument (Consultation Document) der de ba om tilbakemeldinger på dagens EU-lovgivning og tilsynspraksis i kapitalmarkedene. I høringsdokumentet peker EU-kommisjonen blant annet på at EUs finanslovgivning tidligere har vært preget av direktiver, som i motsetning til forordninger gir EU-landene en viss skjønnsmargin ved implementeringen og anvendelsen av reglene. EU-kommisjonen vurderer å harmonisere EUs finanslovgivning ytterligere ved å foreslå flere forordninger og mer detaljerte regler.

Videre skal EU-kommisjonen evaluere myndigheten og verktøyene som EU-tilsynsmyndighetene disponerer. I dag bidrar EU-tilsynsmyndighetene blant annet til ensartet tilsyn av kapitalmarkedene ved å gi anbefalinger og retningslinjer om hvordan regelverket skal forstås eller hvordan tilsyn bør utøves, og ved å utarbeide forslag til ufyllende regelverk som fastsettes av andre EU-organer.

Kommisjonen er ventet å publisere en rapport innen Q1 2022 som følger opp disse spørsmålene i større detalj.

Norge har sluttet seg til EUs finanstilsynssystem gjennom en avtale mellom EU og EØS/EFTA-landene[2]. På grunn av EØS-avtalens to-pilarstruktur, er ikke Norge underlagt EU-tilsynsmyndighetene. Istedenfor har EFTAs overvåkingsorgan (EFTA Surveillance Authority) tilsvarende rolle for Norge/Finanstilsynet, som EU-tilsynsmyndighetene har for EU-landene. Utviklingen siden EUs finanstilsynssystem ble etablert har vært EU-tilsynsmyndighetene stadig tildeles nye oppgaver og at deres myndighet i finansmarkedene økes. Dette kan også påvirke aktører i det norske kapitalmarkedet ved at myndigheten til EFTAs overvåkingsorgan endres tilsvarende.

Den stadig økende harmoniseringen av EUs finanslovgivning vil dessuten generelt påvirke aktører i det norske kapitalmarkedet, ettersom ny EU-lovgivning på dette området som utgangspunkt er EØS-relevant[3]. Den norske lovgivningen på finansmarkedsområdet vil dermed harmoniseres ytterligere med EU-retten, samtidig som handlingsrommet til norske myndigheter på området innskrenkes. På sikt kan også EU-rettens krav til harmoniserte standarder og løsninger sette særnorske regler, som reguleringen av finansieringsvirksomhet eller eierkontrollreglene, i fare. Økt harmonisering vil dessuten bidra til at aktører i det norske kapitalmarkedet i større grad likebehandles med aktørene i EU, hvilket er en fordel for norske selskaper som vil drive virksomhet i utlandet.

 

[1] Siden Norge ikke er medlem av EU, er ikke Norge underlagt disse EU-tilsynsmyndighetene. Istedenfor har EFTAs overvåkingsorgan en tilsvarende rolle for Norge som ESA har for EU-landene.
[2] Council Conclusions by the EU and EEA-EFTA Ministers of Finance and Economy on 14 October 2014.
[3] Med unntak for EU-lovgivning som gjelder eurosonen.

 

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).

Share aticle to
Loading video ...close