EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 6/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 6.

Aksjonspunkt 6 – Stimulere bankenes utlån til realøkonomien gjennom økt bruk av verdipapirisering

Gjennom verdipapirisering kan banker konvertere illikvide eiendeler (f.eks. en portefølje av foretakslån) til omsettelige verdipapirer som kan kjøpes og selges av investorer i kapitalmarkedet. Verdipapirisering innebærer overføring av kredittrisiko fra banksystemet til kapitalmarkedet, og frigjør dermed kapital hos bankene. Dette resulterer i økt utlånskapasitet hos bankene og gir potensielle låntakere bedre tilgang til kreditt. Fra et investorperspektiv er verdipapirisering en anledning til å investere i flere typer eiendeler med ulik risikoprofil og gir dermed bedre diversifiseringsmuligheter. For banker og forsikringsforetak kan investeringer i såkalte enkle, transparente og standardiserte verdipapiriseringer dessuten ha en gunstig effekt på disse institusjonenes kapital- og likviditetskrav sammenlignet med investeringer i andre typer verdipapiriseringer.

Komplekse former for verdipapirisering i det amerikanske verdipapirmarkedet var en medvirkende faktor til at subprime-krisen i 2008-2009 rammet finansmarkedene så hardt som den gjorde. Mye av årsaken til krisens omfang var at insentivene for amerikanske långiverne til å foreta forsvarlige kredittvurderinger var altfor dårlige, og at datidens regulering av verdipapirisering var mangelfull og lite treffende. Det er imidlertid bred enighet i EU om at verdipapirisering anvendt på riktig måte har positive effekter på økonomien. På denne bakgrunn ble EUs verdipapiriseringsforordning og tilhørende endringer i kapitalkravsregelverket for institusjonelle investorer til – et regelverk som har vært gjeldende i EU siden 2019. Stortinget har nylig vedtatt lovendringer som gjennomfører EUs verdipapiriserings-regelverk i norsk rett, men det er foreløpig uklart når dette regelverket trer i kraft i Norge.

I disse dager gjennomgår EU-kommisjonen det eksisterende EU-regelverket for verdipapirisering for å ytterligere forbedre reglene og stimulere markedet for verdipapirisering i Europa. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å øke bankenes utlånskapasitet til Europeiske selskaper, særlig de små og mellomstore bedriftene, og vil få betydning også for norske banker etter hvert som endringene blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).