EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 8/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 8:

Aksjonspunkt 8 – Øke tilliten til kapitalmarkedene blant ikke-profesjonelle investorer

Et viktig ledd i arbeidet med kapitalmarkedsunionen er å lette tilgangen til kapitalmarkedet for ikke-profesjonelle investorer. Selv om graden av investorbeskyttelse for ikke-profesjonelle har økt betraktelig de senere årene, har EUs kapitalmarkeder fortsatt et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å tiltrekke seg investeringer fra denne gruppen. En større andel sparing i kapitalmarkedet fra ikke-profesjonelle investorer vil øke bedriftenes tilgang til kapital, samtidig som investorenes avkastningspotensiale vil øke sammenlignet med andre mer tradisjonelle spareformer som bankinnskudd. Økt kapitalmarkedsdeltakelse fra ikke-profesjonelle investorer vil dermed kunne være positivt både for tilbuds- og etterspørselssiden i markedet.

Aksjonspunkt 8 i handlingsplanen går ut på at EU-kommisjonen skal vurdere gjeldende regulering av informasjonsplikter i forbindelse med kjøp, salg og notering av finansielle instrumenter og vederlag fra andre enn kunden (returprovisjoner/«inducements»). Formålet med gjennomgåelsen er bl.a. å sikre at ikke-profesjonelle investorer får korrekt, tydelig og sammenlignbar informasjon om finansielle produkter. En hypotese er at dokumentene som produseres under gjeldende regelverk er for lange, komplekse og vanskelige å forstå for uerfarne investorer og på samme tid inneholder informasjon som er overflødig for mer sofistikerte investorer som ikke behøver samme grad av beskyttelse og veiledning. I lys av dette har det blitt stilt spørsmål ved om kravene til informasjon fra tilbydere av finansielle instrumenter og tjenester er unødvendig byrdefulle.

Økt deltakelse i kapitalmarkedet fra ikke-profesjonelle investorer forutsetter også gode og kostnadseffektive mellomledd. Uerfarne investorer er avhengig av god og tilpasset rådgivning ved plassering av sparemidler i kapitalmarkedet. Dersom rådgiverne mottar vederlag fra andre enn kunden, eller kvaliteten på rådgivningen generelt er for dårlig, svekker det tilliten til kapitalmarkedet som mulig kilde til avkastning for ikke-profesjonelle. Det samme gjelder dersom bruken av mellomledd er så fordyrende at hele eller store deler av avkastningen forsvinner til kostnader. I tillegg til informasjonskravene, har EU-kommisjonen derfor varslet at den vil vurdere gjeldende regulering av returprovisjoner og nye krav for å styrke kvalifikasjonene til finansrådgivere i EU.

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).