Finans | Overføring av tilsynet med utsteders informasjonsplikt om innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet fra Oslo Børs til Finanstilsynet

1. OVERFØRING AV TILSYNET MED UTSTEDERS INFORMASJONSPLIKT OG OPPGAVEN SOM TILBUDSMYNDIGHET

Oslo Børs har delegert myndighet til å føre tilsyn med og sanksjonere brudd på utsteders løpende informasjonsplikt om innsideinformasjon og utsatt offentliggjøring. Børsen er også utpekt som tilbudsmyndighet for reglene om pliktige og frivillige tilbud. Det foreslås nå å overføre disse oppgavene til Finanstilsynet i tråd med verdipapirlovutvalgets forslag i NOU 2021:1 (Endringer i verdipapirhandelloven).

Finansdepartementet viser til at forslaget har fått bred støtte i høringsrunden og at utviklingen i markedssituasjonen og regelverket tilsier at disse oppgavene utføres av offentlige myndigheter og ikke av en markedsaktør. Det legges vekt på at børsens virksomhet er i sterkt økende konkurranse og at utførelse av slike myndighetsoppgaver kan medføre interessekonflikter. Videre mener departementet at det endrede regulatoriske rammeverket med større bruk av sanksjoner gjør det mer betenkelig at en privat aktør er tillagt slike oppgaver. Finansdepartementet viser også til at myndighetsoppgavene har nær tilknytning til andre oppgaver Finanstilsynet allerede har, som for eksempel tilsynet med reglene om markedsmisbruk og oppgaven som prospektmyndighet.

Proposisjonen sier ikke noe om når oppgavene vil bli overført til Finanstilsynet, men at Finanstilsynet vil ha behov for tid til å forberede overtakelsen. Finansdepartementet fremhever at det vil være nødvendig å sikre et robust fagmiljø som kan håndtere en vaktordning og svingninger i arbeidsmengden. Finanstilsynet vil også måtte etablere en løsning for løpende markedsovervåkning.

Som følge av overføringen av oppgavene til Finanstilsynet, foreslås det også at Oslo Børs ikke lenger skal ha en lovhjemlet rett til å ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Børsen vil fremdeles kunne innta regler om dette i sine egne forretningsvilkår og regelverk, slik er tilfelle for Euronext Growth Oslo i dag.

Finansdepartementet påpeker at overføringen vil medføre at myndighetsoppgaver på verdipapirhandelområdet utelukkende vil utføres av det offentlige og at Oslo Børs vil kunne rendyrke sin rolle som privat aktør. Videre vil noterte utstedere i større grad måtte forholde seg til Finanstilsynet, mens investorene allerede gjør dette når det gjelder blant annet reglene om markedsmisbruk og shortsalg.

Oslo Børs har også andre lovpålagte oppgaver, som å være offentlig lagringsmekanisme (OAM) i Norge gjennom NewsWeb og mottaker av flaggemeldinger og lister over primærinnsidere og nærstående til disse. Oslo Børs har i høringsrunden sagt at de mener det er naturlig å se på om disse oppgavene også bør flyttes til Finanstilsynet. Departementet mener det foreløpig er hensiktsmessig at Oslo Børs fortsetter å utføre disse oppgavene siden de ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet, men at

det kan være naturlig å gjøre en ny vurdering av enkelte av oppgavene i forbindelse med utnevnelsen av en eller flere såkalte innsamlingsmyndigheter i henhold til regelverket om bærekraftsrapportering og åpenhetsdirektivet.

2. FORVALTNINGSLOVEN VIL IKKE LENGER GJELDE FOR OSLO BØRS’ AVGJØRELSER

Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder i dag også for flere beslutninger som etter overføringen av tilsynet med informasjonsplikten og tilbudsmyndigheten til Finanstilsynet fremdeles vil ligge hos Oslo Børs. Dette gjelder blant annet beslutninger om opptak til handel og strykning av finansielle instrumenter. I lys av at Oslo Børs ikke lenger skal utføre myndighetsoppgaver, foreslås det at forvaltningslovens regler om saksbehandling ikke lenger skal komme til anvendelse når Oslo Børs treffer beslutninger som ledd i sin virksomhetsutøvelse. Departementet viser til at Oslo Børs er underlagt tilsyn av Finanstilsynet og et detaljert regulatorisk rammeverk, og at det derfor ikke er samme behov for at forvaltningslovens regler skal glede for børsens avgjørelser. Som sikkerhetsventil foreslås det en forskriftshjemmel som gir mulighet til å innføre regler om børsens saksbehandling dersom det skulle bli behov for det.

3. OPPRETTELSE AV SÆRSKILT KLAGENEMND FOR FINANSTILSYNETS ENKELTVEDTAK

Parter og andre med rettslig klageinteresse kan påklage Finanstilsynets enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven og det er som hovedregel Finansdepartementet som overordnet forvaltningsorgan som behandler slike klager. Det foreslås å opprette en særskilt uavhengig klagenemnd (Finanstilsynsklagenemnda) som skal behandle klager i saker hvor Finanstilsynet ikke kan instrueres av departementet eller regjeringen. Bakgrunnen for forslaget er å effektivisere klagebehandlingen og sikre Finanstilsynets uavhengighet i slike saker.

Den nye klagenemnden vil behandle flere typer enkeltvedtak truffet av Finanstilsynet, herunder saker om tilbudsplikt og utsteders informasjonsplikt om innsideinformasjon. Som en følge av dette vil Børsklagenemnda oppheves, og det vil ikke foreligge en lovbestemt plikt for Oslo Børs til å ha en klagenemnd for avgjørelser som treffes som ledd i virksomhetsutøvelsen som markedsoperatør, f.eks. opptak til handel, strykning og medlemskap. Det skal bemerkes at den foreslåtte forskriftshjemmelen om å kunne innføre saksbehandlingsregler for børsen også angir at det kan innføres regler om klage og omgjøring av børsens beslutninger. Oslo Børs har i dag en egen klagenemnd for Euronext Growth Oslo som behandler klager over saker som ikke behandles av Børsklagenemnda, som strykning på Euronext Growth Oslo.

Domstolsprøving av vedtak truffet av Finanstilsynsklagenemnda skal som utgangspunktet skje ved søksmål rettet mot staten ved klagenemnden. For saker om tilbudsplikt påpekes det at dette ofte er tvister mellom private parter om store formuesverdier, hvor staten har liten interesse av resultatet av de enkelte avgjørelsene utover den samfunnsmessige interessen i et velfungerende verdipapirmarked. Det foreslås derfor at for vedtak som gjelder en sak mellom private parter fattet i medhold av reglene om tilbud i verdipapirhandelloven kapittel 6, må søksmålet reises mot den andre private parten.

4. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Lovforslaget om overføringen av tilsynet med utsteders informasjonsplikt om innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet er forventet og i tråd med innstillingen fra verdipapirlovutvalget, som både Oslo Børs og Finanstilsynet har støttet i høringsrunden. Overføringen vil ha særlig betydning for utstedere på børsens markedsplasser, som i større grad må forholde seg til Finanstilsynet som tilsynsmyndighet.

Det fremstår hensiktsmessig å samle tilsynet med reglene knyttet til innsideinformasjon hos samme tilsynsorgan, ved at Finanstilsynet etter overføringen både fører tilsyn med utsteders løpende informasjonsplikt og reglene om markedsmisbruk. Det er grunn til å tro at plikten til å varsle Oslo Børs ved beslutning om utsatt offentliggjøring etter børsens eget regelverk vil oppheves som følge av overføringen. Vi antar videre at Finanstilsynet vil etablere en egen teknisk løsning for den skriftlige notifikasjonsplikten som gjelder ved offentliggjøring av innsideinformasjon som har vært gjenstand for utsatt offentliggjøring slik at denne ikke lenger vil gjøres gjennom børsens utstederportal NewsPoint.

Tiden vil vise om Oslo Børs vil videreføre klagenemnden som behandler avgjørelser i saker som ikke behandles av Børsklagenemnda, som strykning på Euronext Growth Oslo, og om nemndens mandat eventuelt vil utvides til å behandle andre type avgjørelser som etter avviklingen av Børsklagenemnda ikke vil være underlagt et lovpålagt krav om klagenemnd, for eksempel vedtak om strykning på Oslo Børs og Euronext Expand. Det er grunn til å tro at Oslo Børs vil fortsette å ha en form for klageadgang for slike avgjørelser, særlig i lys av den foreslåtte forskriftshjemmelen hvor det ved behov kan innføres regler om klage og omgjøring av børsens beslutninger som markedsoperatør.