Finansregulatorisk | Ny Finanstilsynsklagenemd gir økt rettsikkerhet i finanssektoren

Nærmere om forslaget:

Forslaget til organisering av den nye Finanstilsynsklagenemnda går i korte trekk ut på følgende:

• Nemnda skal bestå av ti medlemmer oppnevnt av departementet. Det vil stilles krav om juridisk, økonomisk eller annen relevant kompetanse hos nemdas medlemmer. Ingen av medlemmene kan være ansatt, ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i foretak under tilsyn.
• Nemnda vil i hovedsak treffe avgjørelser i utvalg på tre medlemmer, men i spesielle saker kan lederen beslutte at en forsterket nemnd på fem medlemmer skal behandle saken.
• Forvaltningsloven vil gjelde for klagebehandlingen, noe som innebærer at klager må behandles uten ugrunnet opphold.
• Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider av Finanstilsynets vedtak og kan ikke instrueres i enkeltsaker, men må legge Finansdepartementets instrukser til Finanstilsynet til grunn for sine avgjørelser.
• Behandlingen skal være skriftlig, basert på saksdokumentene som foreligger. Det åpnes ikke for muntlig behandling.

BAHR mener:

Etter BAHRs syn er forslaget i høringsnotatet samlet sett fornuftig, men vi har merknader til enkelte av forslagene som følger nedenfor.

Nemndas sammensetning: Sammensetningen av nemndas medlemmer er avgjørende for at Finanstilsynsklagenemnda skal oppfattes som upartisk og for å sikre at nemndas avgjørelser er truffet av personer med tilstrekkelig kompetanse innen de ulike fagområdene.. I tillegg til det nevnte kompetansekravet følger det av forskriftsforslaget at medlemmene i nemnda ikke kan ha aktive roller i foretak under tilsyn av Finanstilsynet, for å unngå interessekonflikter. Finanstilsynet skriver også i høringsnotatet at advokater med en aktiv rolle i markedet ikke bør sitte i nemnda da de kan ha en subjektiv interesse i resultatet av nemndas avgjørelser.

Dette er strengere enn reguleringen i tilsvarende eksisterende nemnder, for eksempel klagenemnden for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker hvor nemnden ikke skal sammensettes slik at personer som er oppdragsansvarlige revisorer eller regnskapsførere, eller som utfører arbeid for godkjent revisjonsselskap eller regnskapsførereselskap, eller personer selskapet har samarbeidsavtale med, får et flertall av nemndens medlemmer.

Det er sentralt at Finanstilsynsklagenemndas sammensetning blir balansert slik at den oppleves som uavhengig både av Finanstilsynet og av relevante markedsaktører. Her har Finansdepartementet et særlig ansvar i utnevnelsesprosessen.

Hvorvidt 10 medlemmer i nemnda er tilstrekkelig, vil bero på saksmengden og bør antakeligvis evalueres etter at nemnda har fått virke en tid. Klagenemndsekretariatet i Bergen vil ha en viktig jobb med å forberede saker til avgjørelser i nemnda, og vil måtte styrkes når Finanstilsynsklagenemnda blir virksom. Gitt utviklingen i det regelverket Finanstilsynet forvalter bør det ansettes personer i sekretariatet som har særlig finansregulatorisk- og EØS-rettslig kompetanse.

Adgang til muntlig behandling: I motsetning til hva som er tilfelle i de fleste andre klagenemnder i dag, foreslås det at Finanstilsynsklagenemnda saksbehandlings skal være utelukkende skriftlig. Dette er begrunnet i at saksbehandlingen i dagens klagebehandling i Finansdepartementet også er skriftlig..

I andre klagenemnder, slik som Børsklagenemnda, Markedsrådet, Skatteklagenemnda og Konkurranseklagenemnda, er det åpnet for at nemnda kan beslutte muntlig behandling for å sikre en bedre og mer effektiv behandling av komplekse saker. I forbindelse med etableringen av Konkurranseklagenemnda ble det i forarbeidene også lagt vekt på at teknologiske hjelpemidler, som videooverføring, gjør at muntlig behandling heller ikke er like ressurskrevende som tidligere. I de samme forarbeidene er det understreket at muntlighet også er en viktig rettssikkerhetsgaranti, særlig når det kommer til overtredelsesgebyrer som er ansett som straff etter EMK. Vi mener derfor at Finanstilsynsklagenemnda bør ha adgang til å beslutte at den skriftlige saksbehandlingen skal suppleres med muntlig behandling i enkeltsaker hvis nemnda anser dette som hensiktsmessig.

Saksbehandlingsfrister: Forskriftsforslaget inneholder ingen forslag til frister om saksbehandling i enkeltsaker, utenom saker om tilbudsplikt som skal avgjøres innen fire uker. For alle andre saker gjelder forvaltningslovens krav til at saken skal avgjøres «uten ugrunnet opphold». Siden sakene som bringes inn for Finanstilsynsklagenemnda kan være svært forskjellige i omfang og kompleksitet kan det være vanskelig å finne en felles saksbehandlingsfrist for alle vedtak. Det bør likevel vurderes om det skal fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister for flere sakstyper enn tilbudssaker, eventuelt en absolutt lengste frist for alle saker.

Offentliggjøring av vedtak: Høringsnotatet fra Finanstilsynet legger til grunn at Finanstilsynsklagenemndas avgjørelser vil bli publisert og dermed offentlig tilgjengelig. I dag finnes det ingen lett tilgjengelig database med Finanstilsynets vedtak, og det kan være vanskelig å finne veiledning i særlige spørsmål på Finanstilsynets hjemmesider. Et lett tilgjengelig og komplett oppslagsverk i nemndas avgjørelser vil dermed kunne være et viktig bidrag til en enhetlig praksis av det finansregulatoriske regelverket blant markedsaktører og tilsynsorganer.

Det kan tenkes at de som klager på Finanstilsynets vedtak vil kunne ønske å være anonyme, men dette vil kunne sikres gjennom hensiktsmessig anonymisering av navn og andre kjennetegn før vedtak publiseres. Informasjon om forhold av personlig eller konkurransemessig art er uansett taushetsbelagt etter forvaltningsloven.

Sammenligning med andre klagenemnder

Oversikten nedenfor viser en skjematisk sammenligning av sentrale aspekter ved den foreslåtte Finanstilsynsklagenemnda mot tilsvarende aspekter ved andre klagenemnder: