Fiskeri og havbruk | Bærekraftsinitiativer i sjømatnæringen

Sjømat frembragt på bærekraftig vis er sentralt for at vi skal kunne dekke matbehovet til en voksende befolkning og samtidig kunne oppnå FNs bærekraftsmål. En rekke initiativer arbeider for redusert klimaavtrykk og økt bærekraft i sjømatnæringen. Dette nyhetsbrevet tar for seg noen av de mest sentrale initiativene.

Bakgrunn

De siste årene har det globalt vært et økende fokus på bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance), inkludert fra myndigheter, långivere og investorer. For den norske sjømatnæringen har fokus på bærekraft vært definerende for virksomheten i lang tid. Bærekraft er sentralt i formålsbestemmelsene både i deltakerloven, havressurslova og akvakulturloven, som er de sentrale fullmakts- og rammelovene innen fiskeri- og havbruksnæringen i Norge. Dette gjelder også samtlige av de mest sentrale forskriftene gitt med hjemmel i disse lovene. I likhet med andre bransjer opplever sjømatnæringen likevel økt fokus på bærekraft i alle ledd, i takt med den globale tendensen.

Sjømat har et lavere klimaavtrykk enn de fleste andre animalske proteinkilder og norske sjømatprodusenter rangeres på topp på den internasjonale bærekraftsindeksen Coller FAIRR Protein Producer Index. Norge er et foregangsland når det gjelder bærekraftig produksjon av sjømat. Dette er sikret ved et tett samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringen selv. Fiskeri og havbruk i Norge er strengt regulert, noe som øker tilliten globalt til at sjømat som har sin opprinnelse i Norge er fisket eller oppdrettet innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Fremover må næringen fortsette med å utvikle bærekraftige løsninger, og må forvente at søkelyset blant annet rettes mot miljøavtrykket til transport og fôr. Regjeringens Klimaplan 2021-2030 som ble lagt frem 8. januar 2021 fremhever eksempelvis null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy og i transportleddet som viktige tiltak i sjømatnæringen for å kunne nå de norske målene under Parisavtalen. Utviklingen i oppdrettsnæringen begrenses også av miljøfaktorer som sykdommer hos fisken og rømming fra anleggene. Bærekraft i sjømatnæringen er mangefasettert.

Bærekraft sentralt for forbrukere, långivere og investorer

Etterspørselen etter proteinkilder som er produsert på bærekraftig vis – og som er velsmakende, sunne og trygge å spise – øker globalt. Norsk sjømat er unikt posisjonert for å møte disse konsumenttrendene. Fra långiver- og investorsiden er det også økt fokus på bærekraftige investeringer og det er attraktivt å investere i sjømat.

EUs taksonomi for bærekraftig finans vil være et sentralt redskap for å kunne klassifisere hva som er «grønne» aktiviteter for investeringsformål. Arbeidet med taksonomien er pågående og kriterier for fiskeri og havbruk er enda ikke inkludert. Når disse foreligger vil taksonomien kunne ha stor betydning for næringens tilgang på kapital. Av samme grunn er det viktig at kriterier for denne næringen faktisk blir utarbeidet og inkludert slik at sjømat ikke ekskluderes som grønne investeringer på feil grunnlag.

Forutsetning for videre vekst

For sjømatnæringen er ikke bærekraft en «trend» eller noe som er relevant kun i finansieringsøyemed. Som nevnt innledningsvis er bærekraft og miljø et premiss for selve virksomheten i sjømatnæringen – og det er også nøkkelen til videre vekst (jf. blant annet trafikklyssystemet i oppdrettsnæringen). For at sjømatindustrien skal kunne vokse må den, i tillegg til ny teknologi og andre oppdrettsformer som supplement til tradisjonell oppdrett i åpne merder i kystnære strøk, møte og løse til dels komplekse utfordringer knyttet til miljø og bærekraft. Noen sentrale initiativ for redusert klimaavtrykk og økt bærekraft i næringen er listet under.

Initiativer

  • Miljømerking – sertifiseringsordninger
    Sertifiseringsordninger for henholdsvis fiskerier og oppdrettere synliggjør at fisken er bærekraftig fanget eller oppdrettet. Slik merking er avgjørende for tilgang til visse markeder og har økt betydning for forbrukere. For villfanget fisk er det Marine Stewardship Council (MSC, etablert i 1996) som i dag er den mest fremtredende tilbyder av tredjepartssertifisering. Som alternativ til MSC arbeides det i Norge med å utarbeide en bærekraftsstandard tilpasset norske fiskerier; Norwegian Responsible Fisheries Management (NRFM), som man vil søke å få godkjent av GSSI (se under). Oppdrettsanlegg kan på sin side kan sertifiseres i henhold til blant annet Global Aquaculture Alliance (GAA) og Aquaculture Stewardship Council (ASC) sine standarder for ansvarlig oppdrett. Et annet bransjeinitiativ har vært sentralt for å støtte opp om ASC; Global Salmon Initiative (GSI).

 

  • GSSI – Global Sustainable Seafood Initiative
    Internasjonal organisasjon som adresserer bærekraftsutfordringer i sjømatnæringen. Ettersom det finnes en rekke sertifiseringsordninger for fiskeri og havbruk globalt (se over), har GSSI utarbeidet et Global Benchmark Tool som godkjenner slike bærekraftsstandarder (som MSC og ASC) med mål om å øke troverdigheten til standardene. GSSI er basert på FNs mat- og landbruksorganisasjons retningslinjer.

 

  • SeaBOS – Seafood Business for Ocean Stewardship
    Bransjeinitiativ med mål om å lede et globalt skifte til bærekraftig produksjon av sjømat og levende hav. Initiativet skal aktivt bidra til FNs bærekraftsmål og spesifikt mål 14 (livet under vann). Gjennom SeaBOS forplikter verdens største sjømatselskaper, blant dem flere norske, seg til mål som skal sikre en mer bærekraftig næring. Målene omfatter eliminering av ulovlig fiske, forbedret sporbarhet på produktene (her vil nok blokkjedeteknologi være fremtredende), åpenhet og governance, løse problemer med plastforurensning samt å jobbe sammen for globale løsninger for bærekraftig produksjon av sjømat.

 

  • Sustainable Blue Economy Finance Principles
    Selv om EUs taksonomi ikke enda inkluderer fiskeri og havbruk, finnes det initiativer knyttet til finansiering av sjømatnæringen. Sustainable Blue Economy Finance Principles er et initiativ utarbeidet av EU-kommisjonen, WWF, World Resources Institute og Den europeiske investeringsbanken. Prinsippene gir et veiledende rammeverk for finansiering av en bærekraftig blå økonomi (inkludert fiskeri og havbruk) i tråd med FNs bærekraftsmål 14 (livet under vann). Målet er å akselerere overgangen til en bærekraftig bruk av verdens havområder og marine ressurser ved å utarbeide praktiske verktøy for forsikringsinstitusjoner, långivere og investorer innenfor havbaserte næringer.

Dette er ingen uttømmende liste – næringen jobber aktivt med bærekraft gjennom flere initiativer som adresserer ulike utfordringer og muligheter. Den nylig lanserte samarbeidsplattformen «Råvareløftet» (Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fôrindustrien) som skal sikre lavere klimagassutslipp og økt bærekraft gjennom utvikling av nye råvarer til fiskefôr, er ett slikt initiativ.

For sjømatnæringen ligger det store muligheter i det globale fokuset på bærekraft. Ved å synliggjøre hvor langt næringen allerede har kommet når det gjelder bærekraft og å fortsette målrettet arbeid med dette, vil verdien av sjømaten som produseres kunne økes ettersom betalingsvilligheten for bærekraftig mat blir større.

 

 

Share aticle to
Loading video ...
close