Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

[Click here for English version]

Endelig lovvedtak baserer seg på regjeringens forslag i Prop. 2 LS (2023-2024), men forliket innebærer noen viktige endringer for næringen.

• Effektiv grunnrenteskattesats reduseres fra 35 % til 25 %
• Det innføres utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt, men først fra det tidspunktet vindkraftanlegget settes i drift
• Overgangsordningene for eksisterende vindkraftanlegg forbedres ved at inngangsverdien økes med 40 %

Endring i effektiv skattesats

Regjeringens forslag innebar en effektiv grunnrenteskattesats på 35 %. Etter forhandlinger i Stortinget er den effektive skattesatsen redusert til 25 %. Det er samme effektive skattesats som for havbruk (som også ble redusert fra 35 % til 25 % etter forhandlinger i Stortinget). Den effektive grunnrenteskattesatsen for landbasert vindkraft vil dermed være lavere enn det som er tilfellet for petroleum (56 %) og vannkraft (45 %).

Utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt for nye vindkraftanlegg

I regjeringens opprinnelige forslag måtte underskudd i grunnrenteskatten fremføres med risikofri rente mot fremtidige overskudd i et senere år, eller utbetales ved senere opphør av virksomheten. Utbetalingsordningen utvides nå til å inkludere negativ grunnrenteinntekt for vindkraftanlegg fra det tidspunktet de blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Frem til utbetaling fremføres negativ grunnrenteinntekt med en risikofri rente. Utbetalingsordningen forutsetter ESA sin godkjennelse før den kan bli iverksatt fordi noen frykter at en utbetalingsordning kan anses som ulovlig statsstøtte.

Dette betyr at negativ grunnrenteinntekt som påløper før etablering av vindkraftverk er ferdigstilt som følge av direkte fradragsføring av investeringskostnadene i grunnrenteskattegrunnlaget fortsatt må fremføres med risikofri rente til anlegget blir satt i drift. Dette skiller seg fra aktørene i grunnrenteregimene for petroleum og vannkraft, der det blir foretatt en årlig utbetaling av skatteverdien av underskudd. Det vil heller ikke være adgang til samordning av negativ grunnrenteinntekt mellom ulike vindkraftanlegg eller innad i konsern, slik som er tilfellet for vannkraftverk.

Endringer i inngangsverdi for eksisterende vindkraftanlegg

For eksisterende vindkraftanlegg foreslo regjeringen at inngangsverdien i grunnrenteskatten skulle være historisk kostpris redusert med maksimale saldoavskrivninger, også for vindkraftanlegg som var omfattet av de midlertidige lineære avskrivningene over fem år. Forliket bygger videre på dette, men medfører at man kan legge til ytterligere 40 % på inngangsverdien. Inngangsverdien kan imidlertid ikke være høyere enn 85 % av historisk kostnad. Den justerte inngangsverdien vil bli skrevet av lineært i grunnlaget for grunnrenteskatt over en periode på 5 år. I tillegg gis det fradrag for en «venterente», som i regjeringens forslag, basert på risikofri rente som kompensasjon for nåverditapet.

For ordinær selskapsskatt fortsetter avskrivningene som før, uten noen endringer.

Øvrige hovedpunkter i endelig lovvedtak

Følgende hovedpunkter fra regjeringens opprinnelige forslag videreføres i endelig lovvedtak:

• Umiddelbar fradragsføring av nye investeringer
• Grunnrenteskatten skal omfatte konsesjonsbelagte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner eller har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere
• Ved beregning av grunnlaget for grunnrenteskatten, skal inntekter fra kraftproduksjon i utgangspunktet settes til spotmarkedspris (timepris). Det gjelder unntak for kraftavtaler mellom uavhengige parter (inngått før 28. september 2022), langsiktige fysiske kraftavtaler mellom uavhengige parter (i perioden 2024-2030) og for standard fastprisavtaler til sluttbrukerleddet. For disse tilfellene skal inntekten settes til kontraktspris. I selskapsskatten er det oppnådd salgspris som skal legges til grunn for beskatningen
• Produksjonsavgiften økes fra 2 til 2,3 øre per KWT. Avgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt

Veien videre

Forslaget behandles av Stortinget 19. desember 2023, men som følge av forliket vil dette få bred tilslutning. Siden forslaget medfører endringer i skatteloven, må det også vedtas en gang nummer to som vil skje på nyåret 2024. Det omtales i hvilken grad dette medfører ulovlig tilbakevirkning siden forslaget trer i kraft fra 1. januar 2024 selv om lovvedtak nr. to først skjer noen dager senere. Ikke overraskende konkluderer partene at dette må være akseptabelt.

Betydningen av forliket

For eksisterende vindkraftanlegg er innføringen av grunnrenteskatt en dramatisk endring av rammevilkårene. Redusert skattesats og noe forbedret overgangsordning reduserer de uheldige sidene noe, men er ikke tilstrekkelig til å sikre en lønnsomhet i tråd med de forventningene man hadde før forslaget om grunnrenteskatt ble lagt frem.

For nye vindkraftanlegg er det positivt at det innføres en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt, selv om slik utbetaling først skjer når vindkraftanlegget er ferdig. Det vil trolig bidra til å lette finansieringen av nye vindkraftanlegg og gi bedret nåverdi. Det er imidlertid overraskende at man ikke har løpende utbetalinger som for vannkraft og petroleum, særlig med tanke på at det kreves konsesjon for å være omfattet av regelverket.

At et bredt flertall på Stortinget står samlet bak lovvedtaket er også positivt, og vil være med på å kunne gi mer forutsigbare rammevilkår for næringen.