Kapitalforvaltning | ELTIF 2.0

Regelverket om European Long-Term Investment Funds (ELTIF) trådte i kraft i EU i 2015, og i Norge fra 1. januar 2023. ELTIF-regelverket er et frivillig regime som ble utviklet for å bidra til økt investering i unoterte foretak og den «reelle økonomien». Fondstypen ELTIF kan være særlig interessant for norske investorer og forvaltere ettersom slike fond vil kunne yte lån. Å yte lån i Norge er i dag forbeholdt finansforetak, noe som begrenser lånemarkedet vesentlig.

EU har nå vedtatt endringer i forordningen, ofte kalt «ELTIF 2.0», som hovedsakelig gjør reglene mindre begrensende, som vil være tilgjengelig for forvaltere i EU fra 10. april 2023. Norske forvaltere må vente til forordningen gjennomføres i norsk rett.

Hva er ELTIF-fond? De eksisterende reglene

ELTIF-forordningen er et frivillig regelverk for «langsiktige fond». Regelverket er frivillig ved at en forvalter kan velge å søke godkjenning som ELTIF. ELTIF-fond kan bare forvaltes av en forvalter som har konsesjon etter AIF-loven, og må ha et investeringsmandat som oppfyller kravene i forordningen. På enkelte nærmere vilkår kan andeler i slike fond også markedsføres til ikke-profesjonelle investorer.

Investeringsstrategien for et ELTIF-fond må ha en målsetning om at minimum 70 % av fondets kapital skal investeres i porteføljeinvesteringer som anses for å være langsiktige i samsvar med ELTIF-forordningen (såkalte kvalifiserende porteføljeinvesteringer). De resterende opptil 30 % kan investeres i likvide porteføljeinvesteringer som oppfyller visse krav.

Porteføljeselskaper som anses som langsiktige investeringer er selskaper som løpende oppfyller ett av følgende vilkår:

• Selskapet er ikke notert på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet (MHF),
• Selskapet er notert på regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet, men har en markedskapitalisering som ikke overstiger 500 millioner euro.

ELTIF-fond kan i tillegg investere – direkte eller indirekte – i realaktiva som har en verdi på minst 10 millioner euro på tidspunktet for investering. Denne kategorien er ment å omfatte ulike typer infrastruktur, som for eksempel vindmølleparker, sosial infrastruktur som sykehus mv.

De langsiktige investeringene må gjennomføres som egenkapitalinvesteringer, hybridinstrumenter eller utlån.

Det gjelder strenge diversifikasjonsregler. Et ELTIF kan bl.a. ikke investere mer enn 10% av sin kapital i et selskap. Dette er lavere enn grensen på 15 – 25 % man ofte ser som utgangspunkt for fond innenfor ulike alternative strategier.

Investeringer i form av utlån kan ikke ha lenger løpetid enn fondets levetid, og kan ikke finansieres ved innlån. Dette siste kravet er fastsatt for å unngå at et ELTIF-fond opptrer som en «shadow bank».

Endringer i ELTIF 2.0

Veksten i antall ELTIF-fond har i EU vært lavere enn ønsket, og dette var grunnen til at forordningen nå er endret for å gjøre regelverket mer attraktivt. Endringene gjør at investeringsmandatet blir mer fleksibelt, og distribusjon enklere.

Kvalifiserende porteføljeinvesteringer: Kravet til minimum 70 % investert i kvalifiserende porteføljeinvesteringer er redusert til 55 %.

Diversifikasjonsregler: Diversifikasjonsbegrensningene gjelder ikke lenger for ELTIF som kun markedsføres til profesjonelle investorer, og heves vesentlig der hvor ELTIF markedsføres til ikke-profesjonelle investorer (bl.a. kan et ELTIF da investere inntil 20 % av sin kapital i et og samme selskap, opp fra 10 %).

Noterte selskaper: Dagens grense på 500 millioner euro i markedskapitalisering for investering i noterte selskaper heves til 1,5 milliarder euro.

«Fintech-unntak»: ELTIF er i dag forhindret fra å investere i selskaper i finanssektoren. Dette mykes opp ved at denne type selskaper er tillatte investeringer så lenge selskapet ikke er morselskap i finanskonsern, og selskapet ble registrert eller mottok relevant konsesjon kortere enn fem år før investeringstidspunktet.

Realaktiva: Kravet til minste verdi av realaktiva på 10 millioner euro fjernes, og skal nå omfatte alle realaktiva som har substansiell verdi. Det gjelder fast eiendom, infrastruktur, IP, fartøy, industriutstyr, mv. Mer spekulative former for realaktiva, som kunst, vin og biler, faller utenfor.

Master-feeder-fond: Med endringene vil ELTIF kunne etableres som master-feeder-strukturer. Det er særlig hensiktsmessig der ulike investorgrupper har ulike behov, eller der fond skal markedsføres til ikke-profesjonelle.

Fond-i-fond: ELTIF vil nå kunne gis mandat som fond-i-fond for andre ELTIF, EuVECA, EuSEF, UCITS og alternative investeringsfond – som investerer i tilsvarende aktiva som ELTIF kan gjøre, og de underliggende fondene selv ikke investerer mer enn 10 % av sin kapital i underliggende fond.

Belåning på fondsnivå: Grensen for hvor mye lån et ELTIF-fond kan ta opp er økt fra 30 % av verdien av fondets investérbare kapital til 50 % av NAV (100% av NAV dersom fondet kun markedsføres til profesjonelle investorer). Reglene om hva penger som lånes av fondet kan brukes til er også myket opp, og innlån kan benyttes til investeringer i form av utlån.

Distribusjon, profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer

ELTIF-fond kan markedsføres til profesjonelle investorer etter reglene i AIF-loven, ved passporting. ELTIF kan også markedsføres til ikke-profesjonelle investorer på følgende vilkår:

• Forvalteren må gjennomføre en dokumentert intern vurdering av om produktet er egnet for ikke-profesjonelle, som skal være tilgjengelig for distributører
• Depotmottaker må være en kredittinstitusjon og kan ikke ha gjort gjeldende sedvanlige ansvarsbegrensninger
• Fondet må likebehandle alle investorer
• Investoren må gis investeringsråd av et selskap med tillatelse til å yte denne investeringstjenesten.
• Minstetegning tilsvarende 10 000 euro, og et «tak» på investeringer lik 10 % av investorens finansielle portefølje.
• Investorene har to ukers angrerett.

Dersom fondet markedsføres i EU, må forvalter også utarbeide nøkkelinformasjonsdokument i samsvar med forordning (EU) 1286/2014 (PRIIPS). Dokumentet må være oversatt til aktuelt språk, med mindre tilsynsmyndigheten der aksepterer engelsk versjon. Enkelte stater krever registrering av PRIIPS nøkkelinformasjonsdokument.

Gjennom ELTIF 2.0 gjøres det endringer i reglene om markedsføring til ikke-profesjonelle som delvis er forenklinger:

• Forvalterens interne vurdering må oppfylle kravene til produkthåndtering i verdipapirhandelloven
• Krav til å gi investeringsråd fjernes, men det må gjennomføres en egnethetsvurdering i samsvar med verdipapirhandelloven.
• Krav til minstetegning og maksimal andel av finansiell portefølje fjernes (men vil være en del av egnethetsvurderingen)
• Kravet til likebehandling gjelder kun innenfor samme andelsklasse/aksjeklasse

Det er verdt å merke seg at ELTIF-fond som bare markedsføres til profesjonelle investorer vil være underlagt mer fleksible regler, i form av «vanlige» krav til depotmottaker, unntak fra kravene til risikospredning, unntak fra plasseringsbegrensning (i underliggende fond) og mulighet til høyere belåningsgrad.

Endringene gjør markedsføring til ikke-profesjonelle mer fleksibelt enn før, men endrer ikke at «retail-fond» vil ha høyere kostnadsnivå og mer begrensede investeringsstrategier.

BAHR mener

ELTIF er i norsk sammenheng et helt nytt regelverk, og så langt vi kjenner til er ingen norske fond godkjent ennå. ELTIF-rammeverket er relativt sett mer fordelaktig i Norge, sammenlignet med andre EU-land, ettersom ELTIF-fond kan yte lån. Finansforetaksloven innebærer at dette ikke er mulig for andre fondsaktører (og som hovedregel ikke for andre enn finansforetak).

Endringene som innføres med ELTIF 2.0 er positive og åpner for enda flere investeringsstrategier – særlig med hensyn til investering i noterte selskaper, fintech og realaktiva og gir generelt mer fleksibilitet. Utlån med hensyn til realaktiva, som fast eiendom, kan være spesielt aktuelt.

Fondstypen kan også markedsføres til ikke-profesjonelle. For litt større aktører – som har interne ressurser til å tilpasse seg de særlige kravene som dette stiller – åpner regelverket for en ganske ny aktivaklasse i dette segmentet. Det vil i flere tilfeller bli praktisk mulig å ha fond-i-fond eller feeder-strukturer som markedsføres bredt mot ikke-profesjonelle i EØS.