Kapitalforvaltning | Finansdepartementet bør åpne for kredittfond

I Norge er det et rettslig monopol for utlånsvirksomhet (finansieringsvirksomhet). Det er, med enkelte unntak, kun banker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonsforetak som kan yte lån eller kjøpe lån. Tidligere ble større prosjekter ofte finansiert gjennom SPV-selskaper under unntaket for «finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller». Finansdepartementets praksis på dette punktet ble strammet inn, og unntaket er i realiteten ikke lenger åpent for SPV-selskaper. Norge er blant mindretallet i EØS til å regulere utlånsvirksomhet på denne måten, og i andre EØS-land er ulike former for spesialiserte kredittfond (og mezzanin-fond) vanlig.

Norske virksomheter under en viss størrelse er dermed som utgangspunkt er helt avhengig av banklån dersom de skal finansiere seg på annen måte enn ved egenkapital. I et mellomsjikt finner man virksomheter som vil kunne skaffe finansiering fra utenlandske kredittfond, som kan tilby dette utenfor virkeområdet til norsk rett på forespørsel fra den norske lånekunden. Tilbudet er likevel begrenset, ettersom det norske rettslige monopolet innebærer at slike aktører ikke har særlig kompetanse rettet mot det norske markedet. Videre innebærer det at norske banker og finansieringsforetak har begrenset adgang til å avlaste engasjementer i en restruktureringsfase til mer spesialiserte aktører som vil ha større fleksibilitet ved restrukturering.

Dagens økonomiske situasjon, og finansieringsbehovene som et grønt skifte vil innebære, tilsier at myndighetene bør åpne for etablering av kredittfond også i Norge, noe Norsk Kapitalforvalterforening har tatt opp i et brev til Finanstilsynet (les brevet i sin helhet under).

Les mer om hovedpunktene i reguleringen av utlånsvirksomhet i Norge, EU og andre EØS-land i linken under.