Kapitalforvaltning | Gass og kjernekraft som miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet i Norge

Kriterier for godkjenning av gass- og kjernekraft under EUs Taksonomi som miljømessig bærekraftige investeringer trådte 14. juni i kraft i Norge. Klassifisering av gass- og kjernekraft som potensielt «grønne» investeringer vil kunne medvirke til at institusjonelle investorer, som tidligere har ekskludert dette fra sin portefølje, vil investere i produkter med eksponering mot disse sektorene.

Innledning

Taksonomiforordningen ((EU) 2020/852) er et klassifiseringssystem som inneholder screeningkriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som skal anses miljømessig bærekraftig. Fondsforvaltere er underlagt opplysnings- og rapporteringsplikter knyttet til hvor stor andel av fondet, om noen, som investeres i miljømessige bærekraftige aktiviteter slik det er definert i taksonomien.

I juni 2022 besluttet EU-Kommisjonen at gass- og kjernekraft skulle inkluderes i taksonomien, og derved anerkjennes som potensielt miljømessig bærekraftige aktiviteter. Beslutningen var kontroversiell.

Når er gass- og kjernekraft miljømessig bærekraftige investeringer?

For at gass- eller kjernekraft skal kunne kvalifisere som miljømessig bærekraftige investeringer må de oppfylle tekniske screeningkriterier. Disse innebærer at langt fra alle investeringer i naturgass og kjernekraft kan kvalifisere som miljømessig bærekraftige.

For eksempel, gasskraftverk må enten ha lavere utslipp enn 100 gram CO2 per kilowattime (noe som forutsetter karbonfangst og lagring eller annen teknologi). Alternativet, for gassvirksomheter med lisenser utdelt innen 2030, er å overholde kriterier og forpliktelser tilknyttet miljø. Dette er bl.a. krav relatert til utslipp, at aktiviteten skal erstatte en annen mer forurensende energi, at naturgass skal utfases til fordel for gass som er fornybar eller lavkarbon innen 2035, og at aktiviteten skal overholde begrensninger tilknyttet produksjonskapasitet.

For kjernekraft gjelder det blant annet restriksjoner tilknyttet maksimal temperaturendring på vann fra elver tatt inn for kjøling av anleggene som deretter slippes ut igjen, og at en spesifikk plan for håndtering av radioaktivt og ikke-radioaktivt avfall er på plass. For både gass- og kjernekraft må det i tillegg innhentes en vurdering av en uavhengig tredjepart for å avgjøre om de tekniske screeningkriteriene er overholdt.

Det er foreløpig ikke noe autorisasjonskrav for uavhengig tredjepart, men vedkommende må ha tilstrekkelig kompetanse på feltet, ikke ha noen interessekonflikt overfor eier eller investor og må ikke være involvert i utviklingen og driften av den aktuelle aktiviteten. Denne tredjeparten må også årlig rapportere til EU Kommisjonen med hensyn til klimagassutslipp og om aktiviteten rimeligvis vil kunne oppfylle fremtidige krav.

Inkluderingen av gass- og kjernekraft som miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet er tidsbegrenset. Varigheten beror på hva slags type aktivitet det er tale om. EU kommisjonen vil jevnlig gjennomgå, og om nødvendig endre, screeningkriteriene i samsvar med den teknologiske utviklingen.

Betydning for fondsforvaltere

For norske fondsforvaltere som investerer i gass- eller kjernekraft innebærer endringene at slike investeringer vil kunne regnes som miljømessig bærekraftige dersom kravene oppfylles.

Endringene har også betydning for opplysnings- og rapporteringspliktene som gjelder under SFDR. Forvaltere med fond underlagt SFDR artikkel 8 eller SFDR artikkel 9 er underlagt opplysnings- og rapporteringskrav om fondets bærekraftsprofil i delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1288. Reglene krever at forvaltere opplyser investorer før tegning om hvorvidt fondet vil gjøre investeringer i kjernekraft eller i gass. Tilsvarende må forvaltere årlig rapportere om fondet har hatt eksponering mot slike aktiviteter. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1288 har ikke trådt i kraft i Norge ennå, men gjelder for norske forvaltere som markedsfører produkter i EU.

For norske fondsforvaltere innebærer det at investeringer i gass- og kjernekraft som overholder taksonomiens krav er forenlig med produkter som er underlagt reglene i både SFDR artikkel 8 og SFDR artikkel 9.

BAHR mener

Taksonomien skal være et verktøy for investorer til å identifisere investeringer som er forenlige med Parisavtalens mål. Samtidig har regelverket en klar politisk side. Inkludering av gass- og kjernekraft fremmer særinteresser for enkelte medlemsstater på bekostning av andre. Det er igangsatt to rettslige prosesser mot EU-kommisjonen med påstand om at inkluderingen av kjernekraft og gass i taksonomien er rettsstridig. I debattene rundt kjernekraft i Norge har «ja-siden» trukket frem at EU nettopp har merket kjernekraft som en potensielt bærekraftig energikilde som et argument.

Til tross for at EU har konkludert med at gass- og kjernekraft kan være bærekraftig, er utelukkelse av slike investeringer fremdeles utbredt blant institusjonelle investorer. Det gjenstår å se om endringene kan føre til fornyet interesse for produkter som åpner for slike investeringer.