Kapitalforvaltning | Grønnvasking av finansielle produkter

I den senere tid har det vært flere saker i media hvor fondsforvaltere anklages for grønnvasking. Grønnvasking brukes om tilfeller der noe fremstilles som mer bærekraftig enn det i realiteten er. Vi ser at dette er et tema som har stort fokus hos tilsynsmyndigheter og forbrukervernorganisasjoner. I dette nyhetsbrevet ser vi på utfordringer fondsforvaltere, forvaltere og rådgivere står overfor, hva som har gått galt i tidligere saker, og hvilke grep som kan tas for å redusere risiko for å trå feil.

Innledning

Det har den siste tiden vært internasjonalt tilsynsmessig fokus på fond som markedsføres som mer «bærekraftige» enn investeringsstrategien gir grunnlag for. Dette har aktualisert spørsmålet om hvilke fond som med rette kan markedsføres med merkelapper som «ESG», «Impact», «Green», «Fornybar» og «Sustainable». Bærekraftsprofil kan gjøre et produkt mer attraktivt for investorer som ønsker å plassere kapital i bærekraftige investeringer.

Forvaltere som overdriver hvordan ESG- og bærekraftshensyn er integrert i investeringsstrategien, og deretter ikke følger opp i praksis, kan risikere tilsynsmessige reaksjoner, erstatningsansvar og tap av omdømme. I visse tilfeller kan man også se for seg ugyldighetsvirkninger på grunnlag av bristende forutsetninger for tegningen.

Nærmere om risikoen

Inkludering av hensyn til ESG og bærekraft i et fonds investeringsstrategi kan skje i form av investeringsbegrensninger (eksempelvis kun investere i selskaper som bidrar til FNs bærekraftsmål), og prosessuelle krav (eksempelvis vurdere negative konsekvenser for bærekraftsfaktorer før investeringsbeslutning tas). Kravene er bindende på lik linje med andre investeringsbegrensninger. ESG og bærekraft skiller seg imidlertid ved at det er et område som kan være mer vagt og uklart enn rent tallfestede investeringsbegrensninger og krav til risikospredning. Hva skal til for at et selskap bidrar til et av FNs bærekraftsmål? Nå er ESG og bærekraft er satt inn i klarere rettslige rammer, koblet med økt fokus fra allmennheten og myndigheter.

Sektorlovgivningen for fondsforvaltere, markedsføringsloven, og Sustainable Finance Disclosure Regulation og Taksonomien, når disse trer i kraft i Norge, gir myndighetene verktøy for å ettergå og håndheve påstander som gjelder ESG og bærekraft. Den europeiske tilsynsmyndigheten på verdipapirområdet, ESMA, har fremholdt at grønnvasking vil være en prioritet i tilsynsarbeidet fremover. ESMA har også til vurdering å innføre en rettslig definisjon av «grønnvasking», for å gi lovgivere og tilsynsmyndigheter bedre forutsetninger for å adressere brudd. Også i Norge har Finanstilsynet adressert økende risiko for grønnvasking.

Til sammen danner dette en situasjon der fondsforvaltere må trå mer varsomt. Nedsiden kan være stor om en fondsforvalter anklages for grønnvasking. Foruten tilsynsmessige reaksjoner, vil også kunder som er av den oppfatning at kapitalen ikke er plassert «bærekraftig nok» kunne gå til søksmål. I den senere tid har vi sett eksempler på at kunder har gått til gruppesøksmål mot fondsforvaltere, også i Norge, ved mangler ved forvaltningen. Dette kan bli særlig aktuelt dersom heller ikke avkastningen blir som forespeilet, og kostnader for et «bærekraftig produkt» er høyere enn for andre produkter.

Noen eksempler

Noen eksempler fra den senere tids fokus på såkalt grønnvasking er:

I mai 2022 ble Bank of New York Mellon ilagt bot på USD 1,5 millioner av Securities and Exchange Commission (SEC) for villedende og tilbakeholdt informasjon om integrering av ESG i investeringsstrategien fra 2018 til 2021. Prospekter inneholdt følgende:

Integrated into the investment process, [the Sub-Adviser] has a well-established approach to responsible investment. This process includes identifying and considering the Environmental, Social and Governance (ESG) risks, opportunities and issues throughout the research process via [the Sub-Adviser’s] proprietary quality reviews, in an effort to ensure that any material ESG issues are considered.

Da det viste seg at fondene hadde gjort investeringer som ikke var undergått en «quality review», mente SEC at kunder var villedet.

Høsten 2021 varslet Head of Sustainability ved tyske DWS om at forvalteren fremsatte uriktige opplysninger i selskapets årsrapport med hensyn til hvordan ESG var integrert i deres investeringsprosess. I etterkant av varselet har DWS blitt satt under etterforskning for «prospectus fraud» ved ikke å gjennomføre i praksis det selskapet forpliktet seg til i fondsprospekter. DWS sin markedsverdi har blitt betydelig påvirket. Nylig ble det gjennomført et raid i selskapets kontorer, og selskapets CEO gikk av. Saken er enda ikke avklart.

Sakene gjelder tilfeller der forvaltere har påtatt seg forpliktelser med hensyn til ESG og bærekraft i fondsdokumentasjonen, som siden ikke er blitt etterlevd i investeringsvirksomheten. Det er også nylige internasjonale eksempler på reaksjoner på at foretak fremstiller sin virksomhet som mer bærekraftig enn det er grunnlag for:

I mai 2022 reklamerte HSBC med at selskapet skulle bidra med EUR 1 milliard i finansieringen av det grønne skiftet, og plante to millioner trær som skulle fange 1,25 millioner tonn karbon. Markedsføringen ble ansett villedende da den ga inntrykk av at HSBC hadde et netto positivt bidrag til klimaet, noe som ikke var tilfellet da HSBC finansierer utslipp tilsvarende 35,8 millioner tonn CO2 hvert år fra olje og gass.

Reglene i Sustainable Finance Disclosure Regulation og Taksonomien har som formål å bidra til informasjonsflyt mellom forvaltere og kunder, og gjøre det enklere å differensiere mellom produkter basert på bærekraftsprofil. Etter at reglene har vært i kraft i EU i over ett år, er det delte oppfatninger om reglene har vært vellykket på dette området. Nye regler om krav til integrering av kunders bærekraftspreferanser ved investeringsrådgivning kan avhjelpe dette. Rådgivere vil være underlagt egne regler i verdipapirhandelloven om krav til vurdering av bærekraftspreferanser i egnethetsvurderingen. Gjennom regler om produktstyring («product governance») må også rådgiveren på forhånd ha gjennomgått produktet og tatt stilling til et «target market» som er passende.

BAHR mener

Det helt grunnleggende grepet for å unngå risiko for grønnvasking er å gjøre det en har sagt en skal gjøre. Dersom en forvalter overdriver hvordan ESG- og bærekraftshensyn integreres i forvaltningen, kan det medføre erstatningsansvar, tilsynsmessige konsekvenser og omdømmetap.

For å redusere risiko bør forvaltere være tydelig med hensyn til hva som skrives om ESG og bærekraft i fondsdokumentasjon når det gjelder forvaltningsstrategi, investeringsmandat og investeringsprosess. Det er forskjell på om strategien går ut på at en ser etter selskap som har et bevisst forhold til ESG, som å rapportere på utslipp og sykefravær, eller selskap som har en positiv påvirkning på E, S, og/eller G. Er perspektivet til forvalteren håndtering av risiko (hvordan ESG-faktorer kan påvirke selskapet) eller hvordan selskapet påvirker omgivelsene?

Et annet forhold er hvordan E, S og G ivaretas samlet. Et eksempel som gjerne trekkes frem i denne sammenheng er Russlands invasjon av Ukraina, der de fleste ansvarlige investorer nå har trukket seg ut også av klimavennlige russiske investeringer. Nye opplysnings- og rapporteringskrav skal bidra til at fondsforvaltere blir tvunget til å være konkrete på ambisjoner innenfor ESG og bærekraft. Vi vil kunne se mer av at fondsforvaltere er spesifikke i omtale av et fonds ESG-profil, eksempelvis fond som investerer for å redusere utslipp, forbedre likestilling eller verne om naturmangfold. Disse hensynene vil ikke nødvendigvis være forenlige.

De nye reglene gjør at det er enda større risiko for ikke å overholde lovnadene i praksis. Et viktig virkemiddel for å redusere risiko for å trå feil er å implementere et robust system for etterlevelse og kontroll, og sørge for at ESG og bærekraft ikke anses som «myke» forpliktelser, men prioriteres på lik linje med andre investeringsbegrensninger og forpliktelser fond er underlagt.