Kapitalforvaltning | Ikrafttredelse av SFDR i EU – Betydning for AIF-forvaltere

Anvendelsesområde og frister for etterlevelse for ulike AIF-forvaltere

SFDR gjelder for alle forvaltere av alternative investeringsfond etablert i EU/EØS. Forordningen gjør ikke unntak for registrerte AIF-forvaltere, men ESMA har bedt EU-kommisjonen avklare hvorvidt SFDR også gjelder for disse.[1] Inntil dette spørsmålet avklares, bør også de registrerte forvalterne tilpasse seg reglene. Finansdepartementet har i sitt høringsnotat til gjennomføring av reglene i norsk rett lagt til grunn at SFDR gjelder for både AIF-forvaltere med konsesjon og de registrerte.[2]

AIF-forvaltere i EU vil måtte etterleve kravene i SFDR fra 10. mars 2021. Nedenfor gir vi en kort oppsummering av hvilke tiltak som må være på plass innen denne fristen.

AIF-forvaltere i Norge kan forholde seg til norske regler og må ikke etterleve SFDR før reglene er gjennomført i norsk rett. Ettersom pliktsubjektet i SFDR er forvalteren, vil som utgangspunkt tilsvarende gjelde for norske AIF-forvaltere som forvalter fond etablert i et EU-land.

Det er uvisst når de norske reglene vil tre i kraft. Finansdepartementet har vist at gjennomføring i norsk rett er en prioritet ved å sende utkast til gjennomføring på høring før forordningen er inntatt i EØS-avtalen. For mange norske AIF-forvaltere vil det kunne være nødvendig å tilpasse seg SFDR fortløpende, uavhengig av tidspunkt for gjennomføring i norsk rett, blant annet for å kunne tiltrekke seg internasjonale investorer.

Krav som trer i kraft 10. mars 2021 for AIF-forvaltere i EU

SFDR skal på enkelte områder suppleres med utfyllende regelverk (såkalte «Regulatory Technical Standards», RTS). RTS foreligger foreløpig kun i utkasts form, og trer ikke i kraft i EU før 1. januar 2022.[3] AIF-forvaltere etablert i EU må derfor fra 10. mars 2021 og inntil RTS er vedtatt og har trådt i kraft, følge kravene i SFDR basert på de overordnede prinsippene i forordningen. De europeiske tilsynsmyndighetene har likevel anbefalt at utkastet til RTS brukes som veiledning for å oppfylle pliktene i SFDR fra 10. mars 2021.[4]

Basert på dette vil følgende plikter gjelde fra 10. mars 2021 for AIF-forvaltere etablert i EU:

• AIF-forvaltere må oppdatere prosedyrer for integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger og publisere informasjon om prosedyrene på sin nettside (Artikkel 3)
• AIF-forvaltere må oppdatere sin godtgjørelsesordning (bonusordning) slik at ordningen er forenlig med integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger, og publisere informasjon om ordningen på sin nettside (Artikkel 5)
• AIF-forvaltere må publisere en erklæring på nettsiden om at forvalteren enten (i) ikke vurderer negative konsekvenser investeringsbeslutninger har på bærekraftsfaktorer, eller (ii) vurderer negative konsekvenser investeringsbeslutninger har på bærekraftsfaktorer, inkludert blant annet informasjon om prosedyrer for å identifisere og prioritere negative konsekvenser, hvilke negative konsekvenser investeringsbeslutningene har, og tiltak som er planlagt eller gjennomført (Artikkel 4, med ytterligere veiledning i RTS)
• AIF-forvaltere må gjennomgå alt markedsføringsmateriale for fond under forvaltning for å sikre at dette ikke strider med informasjon som gis i henhold til SFDR (Artikkel 13)

Også på fondsnivå trer enkelte krav i kraft 10. mars 2021:

• For fond som markedsføres, må prekontraktuell dokumentasjon innta informasjon om hvordan bærekraftsrisiko er integrert i investeringsbeslutningene for produktet, og hvilke sannsynlige påvirkninger bærekraftsrisiko kan ha for produktets forventede avkastning (Artikkel 6)
• For fond som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper, eller som har bærekraft som investeringsmål, må produktspesifikk informasjon publiseres på forvalterens nettside om hvilke mål produktet har, og hvordan målene skal nås (Artikkel 10, med ytterligere veiledning i RTS)

Når det gjelder produkter som ikke lenger markedsføres når SFDR trer i kraft, eksempelvis lukkede fond, er det ikke regulert uttrykkelig hvordan reglene skal gjelde. Kravene til prekontraktuell informasjon vil ikke være relevant for produkter som ikke markedsføres. Opplysninger på nettsider og periodisk rapportering kan gjelde også for slike produkter, særlig dersom produktet fremdeles er i investerings­perioden eller har mulighet til å gjøre nye investeringer (utover rene kapitalforhøyelser). Utover en eventuell rettslig plikt til å følge disse kravene, kan det være fordelaktig å tilby slik informasjon til investorene.

Nye fond

Ved etablering av nye fond, også fond etablert av norske AIF-forvaltere, er det viktig å merke seg at SFDR innfører en tredelt kategorisering av fond: Bærekraftige fond som har bærekraft som investeringsmål (Artikkel 9, «mørkegrønne» fond), ESG-fond som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper (Artikkel 8, «lysegrønne» fond), og «alminnelige» fond. Kategoriseringen bestemmes i stor grad av investeringsstrategien og mandatet for et fond, og er valg som er styrende for forvalterens investeringsprosess og fundraising.

Dersom en forvalter har som ambisjon å opprette et bærekraftig fond eller et ESG-fond må fondets strategi fra start tilpasses kravene som stilles i SFDR – blant annet ved å definere hva som er investeringsmålet, hvordan målet skal nås, og hvilke bindende miljømessige og/eller sosiale utvelgelseskriterier som legges til grunn for fondets investeringer. RTS inneholder veiledning til utarbeidelse av fondsdokumentasjon for slike fond.

BAHR mener

Tilpasning til SFDR vanskeliggjøres ved at RTS er forsinket. De overordnede prinsippene i SFDR er i ulike sammenhenger vanskelige å håndtere uten utfyllende regler, og samtidig får aktørene kort tid til å forberede overholdelse av de mer detaljerte kravene i RTS. Dette kan også gjøre tilsyn med overholdelse av pliktene mer utfordrende.

Overholdelse av SFDR vil kreve endringer i eksisterende prosesser, rutiner og systemer for alle AIF-forvaltere. Styret bør involveres i de strategiske veivalgene, herunder produktkategori, valg mellom «følg» eller «forklar» der reglene åpner for dette, og oppdatering av interne investeringsrutiner. For mindre forvaltere vil tilpasning til regelverket kunne være særlig ressurskrevende, da SFDR og RTS i begrenset grad differensierer pliktene basert på størrelse og kompleksiteten til ulike forvaltere.

Overholdelse av pliktene vil også kreve at forvaltere innhenter relevant informasjon fra porteføljeselskaper og investeringer. Forvaltere må derfor tilpasse interne rutiner for dette som ledd i screening av nye portefølje­investeringer og løpende for gjennomførte porteføljeinvesteringer. Når RTS trer i kraft må forvaltere score porteføljeselskaper på en rekke bærekraftsfaktorer, noe som vil nødvendiggjøre innhenting av omfattende data. For å være forberedt når disse reglene trer i kraft bør derfor forvaltere allerede nå starte kartleggingen av hvilken data som behøves, hvorvidt dataen er tilgjengelig, og hvordan nødvendig data kan samles inn.

[1] JC_2021_2 Ref: Priority issues relating to SFDR application, https://www.esma.europa.eu/document/letter-eu-commission-priority-issues-relating-sfdr-application

[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-lov-om-opplysninger-om-barekraft/id2781264/

[3] JC_2021_03 Joint ESAs Final Report on RTS under SFDR, https://www.esma.europa.eu/file/111459/download?token=fFznXUqc

[4] JC_2021_6 Joint ESA Supervisory Statement on the application of the Sustainable Finance Disclosure Regulation, https://www.esma.europa.eu/press-news/esma-news/esas-issue-recommendations-application-regulation-sustainability-related