Kapitalforvaltning | Nye opplysningskrav for kapitalforvaltere om «sustainability»

En nylig vedtatt EU-forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren vil innføre nye krav til opplysning om «sustainability»(bærekraft) (i). Forordningen gjelder for blant annet forvaltere av alternative investeringsfond (både registrerte og de med konsesjon), forvaltningsselskaper for UCITS-fond og verdipapirforetak som tilbyr porteføljeforvaltning eller investeringsrådgivning (ii). I dette nyhetsbrevet ser vi på hovedpunkter av betydning for kapitalforvaltere.

Innledning

ESG, «grønne» investeringer og bærekraft/sustainability er blitt stadig mer sentrale «buzzwords» innenfor kapitalforvaltning i løpet av de siste par årene. Hensyn til investorvern – å sikre klar og korrekt opplysning til investorene – og hensynet til finansiell stabilitet har ført til at både EU, men også norske myndigheter har fokusert på dette. Særlig faren for «grønnvasking» som kan kanalisere investeringer til aktiva som faktisk ikke er «grønne», og som kan svekke tilliten til det finansielle systemet og dermed finansiell stabilitet, er bakteppet for flere regelinitiativer i EU, som forordningen om bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren. Forordningen vil stille en rekke opplysningskrav til kapitalforvaltere om hvordan bærekraft og ESG er integrert i deres investeringsprosesser.

Opplysninger på foretakenes nettsider

Kapitalforvaltere skal etter forordningen publisere informasjon på sine nettsider om hvordan de integrerer bærekraftsrisikoer i sin investeringsprosess og investeringsbeslutninger. Investeringsrådgivere skal gi opplysning om hvorledes de integrerer bærekraftsrisikoer i sin rådgivningsvirksomhet. Med «bærekraftsrisiko» menes miljømessige, sosiale og governance-relaterte forhold som kan ha en faktisk eller potensiell betydelig negativ innvirkning på verdien av investeringen om de skulle inntreffe.

Videre skal kapitalforvaltere på sine nettsider ha informasjon om prosessene for å vurdere negative følger av deres investerings- eller rådgivningsvirksomhet på ulike bærekraftsfaktorer. Dette bygger på et «følg-eller-forklar-prinsipp». Det betyr kort og godt at foretaket står fritt til ikke å vurdere dette, men må da publisere en begrunnelse. «Bærekraftsfaktorer» omfatter miljømessige, sosiale og ansattrelaterte forhold, samt forhold som angår menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Det er lagt opp til at EU-kommisjonen skal fastsette utfyllende regler til informasjonskravet.

Kapitalforvaltere som tilbyr investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål, er pålagt å ha informasjon på sine nettsider om hvordan dette måles, og om forvalterens investeringsprosess for å nå målet. Det er også her lagt opp til at EU-kommisjonen skal fastsette utfyllende regler om innhold og presentasjon.

Opplysningene som er publisert skal oppdateres løpende, og eventuelle endringer må forklares.

Markedsføringsmateriale

Opplysningene om integrasjon av bærekraftsrisikoer og vurdering av negative følger på bærekraftsrisikoer skal også tas inn i pliktig markedsføringsmateriale.

For AIF-forvaltere og forvaltningsselskaper for verdipapirfond gjelder dette henholdsvis «§ 4-2-dokumentet» og prospekt. Foretak som yter porteføljeforvaltning (aktiv forvaltning) og/eller investeringsråd skal ta inn opplysningene i informasjonen de er pålagt å gi kunder før avtaleinngåelse/ytelse av investeringstjenester (jf. verdipapirhandelloven § 10-10).

For kapitalforvaltere som tilbyr investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål, gjelder det mer omfattende krav til å gi opplysning om hvordan dette måles, og om forvalterens investeringsprosess for å nå målet. Også her er det lagt opp til at EU-Kommisjonen skal fastsette utfyllende regler om innhold og presentasjon.

Opplysninger i periodisk rapportering til investorer og kunder

For investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål innfører forordningen krav til innholdet i rapportering til investorer og kunder.

Opplysningene skal tas inn i årsregnskapet for det aktuelle fondet. Foretak som yter porteføljeforvaltning (aktiv forvaltning), skal ta inn opplysningene i kunderapportering etter verdipapirhandelloven § 10-17. Også her er det lagt opp til at EU-kommisjonen skal fastsette utfyllende regler om innhold og presentasjon.

Sustainability og bonusordninger

Forordningen innfører også et krav til opplysning om i hvilken grad foretakenes godtgjørelsespolicy og bonusordninger er i samsvar med integrering av bærekraftsrisikoer. Bærekraftsrisikoer skal også inntas som et element i foretakenes godtgjørelsesordninger.

Når vil reglene gjelde?

Forordningen vil gjelde i EU fra 10. mars 2021. Reglene på produktnivå vil først gjelde fra 30. desember 2022 (med mindre investeringsproduktet markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål). Reglene om periodisk rapportering til investorer og kunder for investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål, vil gjelde fra 1. januar 2022.

Det er usikkert når reglene blir innført i norsk rett. I lys av Finanstilsynets fokus på «greenwashing» i finanssektoren, og Finansdepartementets prioritering av endringer i referanseverdiforordningen når det gjelder lavkarboninvesteringer, er det grunn til å tro at gjennomføring av denne forordningen også vil bli prioritert.

BAHR mener

Flere og flere aktører i finansmarkedet innretter seg mot ulike former for ESG- og bærekraftsmål. Særlig i det institusjonelle investormarkedet har det i lengre tid vært et minimumskrav at forvalteren har systemer og prosesser med hensyn til ESG-risikoer. Flere produkter har i det senere hatt bærekraft som investeringsfokus.

Forordningen stiller krav til opplysning og rapportering, men innebærer ikke noen direkte begrensninger i investeringsfrihet eller hvordan interne policyer skal utformes. Utformingen av interne policies på dette punkt vil også variere mellom ulike forvaltere avhengig av deres investeringsfokus og investorgrupper. De detaljerte informasjonskravene i forordningen vil imidlertid virke styrende på hvordan man utformer interne systemer. De nye informasjonskravene er omfattende og detaljerte. Erfaring tilsier at detaljnivået vil bli svært høyt når EU-kommisjonen skal fastsette utfyllende regler på forslag fra de europeiske tilsynsmyndighetene.

Informasjonskravene gjelder interne rutiner og prosesser som skal fastsettes av styret i foretaket. Tilpasning til reglene vil dermed kreve aktiv involvering av styret i gjennomgang av intern dokumentasjon. Selv om reglene først vil gjelde om noe tid, kan det være grunn til å forberede arbeidet nå, eller å gradvis tilpasse seg reglene for å unngå større endringer i rapporteringsrutiner og formater når reglene trer i kraft.

Forordningen inneholder ikke direkte sanksjonsregler, men Finanstilsynet vil for de foretakene som er underlagt tilsyn vurdere etterlevelse som ledd i sitt alminnelige tilsyn med disse foretakene, og vil kunne rette pålegg om retting. Videre vil de utvidede informasjonskravene kunne gi generelt bredere grunnlag for erstatningssøksmål sammenlignet med i dag hvor slike krav kun bygger på avtale mellom forvalter og investor.

[i] Regulation 2019/2088 of the European Parliament and of the Council of 27 November 2019 on sustainability‐related disclosures in the financial services sector
[ii] Regelverket vil også gjelde for blant annet forsikringsforetak- og forsikringsformidlere som gir råd med hensyn til unit link-produkter og pensjonstilbydere
Share aticle to
Loading video ...
close