Kapitalforvaltning | Nytt kapitaldekningsregelverk for verdipapirforetak
Kapitalkravsregler for verdipapirforetak
Dagens regler i et nøtteskall
Verdipapirforetak som ikke yter egenhandel og/eller garantistillelse er underlagt et kapitalkrav tilsvarende 25 % av fjorårets faste kostnader («fixed overheads requirement») ut over krav til startkapital (normalt 125 000 euro) og 8 % av beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko. Sistnevnte komponent bygger på en sjablongmodell og er normalt lavere enn «fixed overheads requirement».
Øvrige verdipapirforetak (som yter egenhandel og/eller garantistillelse) er underlagt samme kapitalkravsregelverk som banker, tilsvarende 8 % av beregningsgrunnlaget for markedsrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko.
Ny inndeling av foretak med forskjellige kapital- og likviditetskrav
De nye kapitaldekningsreglene for verdipapirforetak er vedtatt i form av et direktiv og en forordning.[1] Reglene deler verdipapirforetakene i tre kategorier:
Klasse 1: Foretak som yter egenhandel og/eller garantistillelse og som er systemviktige og har forvaltningskapital på 15 milliarder euro eller høyere, eller er del av et finanskonsern med tilsvarende forvaltningskapital. Finanstilsynet vil kunne fatte beslutning om å sette flere foretak i denne kategorien.
Klasse 3: Foretak som er «small and non-interconnected». Foretak som ikke yter utførelse av ordre, egenhandel, eller den tilknyttede tjenesten oppbevaring, og som ikke overstiger terskelverdier for inntekter (30 MEUR), balansesum (100 MEUR), forvaltningskapital (1,2 milliarder euro) og ordre håndtert per dag (COH). Finanstilsynet antar at om lag halvparten av norske verdipapirforetak vil havne i denne klassen.[2] Dette vil kunne være rådgivere, ordreformidlere og forvaltere av individuelle porteføljer som selv ikke oppbevarer kundemidlene.
Klasse 2: Verdipapirforetak som ikke er i klasse 1 eller 3.
Klasse 1 vil fortsette å være regulert av kapitalkravene for banker. Klasse 3 vil fortsette å være underlagt kapitalkrav tilsvarende 25 % av fjorårets faste kostnader. EU-Kommisjonen vil fastsette nærmere regler for å bestemme «faste kostnader».
Klasse 2 vil underlegges et helt nytt risikovektet kapitalkrav, beregnet som summen av:
- 0,02 % av løpende gjennomsnittlig kapital til forvaltning per måned (AUM – definert som beløp under individuelle mandater eller løpende investeringsrådgivning).
- 0,4 % av løpende gjennomsnittlig verdi av beløp av kundemidler oppbevart per dag (CMH).
- 0,04 % av løpende gjennomsnittlig verdi av kundeaktiva oppbevart per dag (ASA).
- 0,1 % løpende gjennomsnittlig verdi av kundeordre håndtert per dag (COH cash trades).
- 0,01 % løpende gjennomsnittlig nominell verdi av kundeordre i derivater håndtert per dag (COH derivatives).[3]
- Kapitalkrav for posisjoner i handelsporteføljen beregnet i samsvar med kapitalkravsreglene for banker (NPR) (med mindre Finanstilsynet tillater en alternativ beregningsmåte (clearing margin given, CMG) for posisjoner som cleares gjennom sentral motpart).
- Risikovektet eksponeringsverdi av derivater som ikke er clearet gjennom sentral motpart (trading counterparty default, TCD).
- 0,1 % av løpende gjennomsnittlig verdi av utførte transaksjoner per dag (DTF cash trades).
- 0,01 % av løpende gjennomsnittlig nominell verdi av utførte transaksjoner i derivater per dag (DTF derivatives).[4]
EBA har fått i oppdrag å utrede innføring av særlige risikovekter for aktiva som har eksponering mot virksomhet som oppfyller ESG-mål.
Ettersom grensen mellom klasse 1 og klasse 2 er basert på grenseverdier, vil alle foretakene måtte beregne og rapportere terskelverdier. Kapitalkravet for klasse 2 vil slå inn umiddelbart dersom vilkårene ikke er oppfylt. Foretak som befinner seg i «grenseland» må dermed overvåke dette nøye. Beregningsgrunnlagene forutsetter utvidet datainnhenting og nye interne systemer for beregning og kontroll.
Startkapitalkravet for de fleste foretak vil øke fra 125 000 euro til 150 000 euro.
Både klasse 2 og klasse 3 vil bli underlagt et nytt kvantitativt likviditetskrav. Likviditetskravet vil være 1/3 av fjorårets faste kostnader. Finanstilsynet kan unnta foretak i klasse 3 fra kravet.
De eksisterende reglene om beregning av ansvarlig kapital (til dekning av kapitalkravet) videreføres.
Kort om store engasjementer
Før gjennomføringen av MiFID II, var norske verdipapirforetak som ytte utførelse av ordre, egenhandel, tilrettelegging eller garantistillelse underlagt kvantitative grenser for store engasjementer, med rapporteringsplikt for alle engasjementer tilsvarende 10 % eller mer av foretakets ansvarlige kapital, og en absolutt grense ved 25 %. Etter gjennomføringen av MiFID II (og deling av investeringstjenestene tilrettelegging og garantistillelse i to tjenester slik MiFID har gjort), har foretak som ikke yter egenhandel eller garantistillelse vært unntatt reglene.
Den nye forordningen innfører et eget kapitalkrav for konsentrasjonsrisiko (CON) for foretak i klasse 2. I praksis tilsvarer dette regelverket for store engasjementer, noe som innebærer en utvidelse sammenlignet med dagens regler.
Bonusregler for verdipapirforetak
Dagens regler i et nøtteskall
Bonusreglene for verdipapirforetak ble opprinnelig innført med kapitalkravsreglene for banker. Reglene bygger på følgende hovedelementer:
- Foretaket må fastsette en samlet godtgjørelsesordning (lønnspolicy) som gjelder alle ansatte, og offentliggjøre informasjon om godtgjørelsesordningen, og større foretak må oppnevne et godtgjørelsesutvalg.
- Foretaket må identifisere hvem som er «utvalgte ansatte», som er omfattet av særlige regler for godtgjørelse. Det er gitt nærmere regler om hvem som skal anses som «utvalgte ansatte» i kommisjonsforordning nr. 604/2014.
- Forholdet mellom fast godtgjørelse og variabel godtgjørelse må være «balansert», og i kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak gjelder et bonustak på 100 % av fast godtgjørelse. Taket kan heves til 200 % etter nærmere regler. Bonus skal beregnes basert på kriterier som kombinerer vurdering av den ansatte, forretningsenhet og foretaket som helhet.
- Minst 50 % (minst 60 % når den variable godtgjørelsen utgjør et meget stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket) av årlig variabel godtgjørelse til «utvalgte ansatte» skal gis i form av aksjer utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling.
- Andel av variabel godtgjørelse gitt i form av instrumenter skal holdes tilbake og skal ikke kunne disponeres tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Denne delen skal også reduseres dersom etterfølgende resultater eller resultatutviklingen i foretaket tilsier det.
Reglene har gitt opphav til en del praktiske utfordringer for verdipapirforetak og særlig for mindre foretak: Hvordan bør regelverket tilpasses i mindre foretak hvor aksjene ikke er notert? Et annet praktisk spørsmål er selskapsendringer (fusjoner) og håndtering der ansatte slutter og deler av bonus er tilbakeholdt.
Endringer av bonusreglene
De nye bonusreglene er ment å være bedre tilpasset verdipapirforetak, og vil gi større grad av fleksibilitet.
Den største endringen vil være at alle foretak i kategori 3 unntas helt fra bonusreglene. Disse foretakene vil i alle tilfelle være omfattet av de generelle reglene om godtgjørelsesordninger i kommisjonsforordning 2017/565 til MiFID II artikkel 27. Disse foretakene må dermed fremdeles ha en godtgjørelsesordning som definerer såkalte «risk takers» og personer som har innvirkning på ytelse av investeringstjenester, og foretakets godtgjørelsesordninger må være utformet på en måte som gjør at interessekonflikter minimeres.
For de øvrige foretakene vil de mest vesentlige endringene være:
- Det såkalte «bonustaket» på 100/200% av fast godtgjørelse fjernes, for å gi verdipapirforetak mulighet til å redusere sin faste kostnadsbase.
- Unntak fra kravet om å gi minst 50 % av den variable godtgjørelse i «instrumenter» utstedt av foretaket for foretak som har balansesum lavere enn 100 MEUR (medlemsstatene har her begrenset adgang til å sette terskelen lavere for en strengere regulering).
- Uttrykkelig krav til å gjennomføre «claw back» av tildelt bonus dersom vedkommende ikke lenger anses «egnet».
BAHR mener
De nye kapitalkravene for verdipapirforetak trer i kraft i EU i juni 2021. Norske myndigheter vil ha svært knapt med tid for å kunne gjennomføre regelverket innen denne fristen.
Det er derfor sannsynlig at vi kan få en løsning hvor EUs regelverk gjennomføres som en «etterligning» på samme måte som det ble gjort for banker i forbindelse med CRD IV, slik at de kunne fortsette å operere i EU. Dette vil være uheldig for bransjen og aktørene burde ta initiativ til at Finansdepartementet prioriterer saken og avklarer de nasjonale handlingsvalgene raskt. Ikke minst vil mange foretak kunne nyte godt av fleksibiliteten i de nye bonusreglene.
De nye bonusreglene vil gi mindre foretak en god mulighet til å implementere en godtgjørelsesordning som er mer fleksibel for de ansatte, og mindre ressurskrevende for foretaket.
Norske myndigheter legge seg på en liberal linje, slik at formålet med de nye reglene i størst mulig grad oppfylles – at kravene blir mer fleksible for verdipapirforetakene.