Ny dom fra Borgarting lagmannsrett – Når er arbeidstaker syk med rett til sykepenger?

BAHR mener

Arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager etter folketrygdloven § 8-19. Normalt må det legges til grunn at en arbeidstaker som leverer sykmelding oppfyller sykdomsbegrepet i folketrygdloven § 8-4 og har krav på sykepenger. Imidlertid er det ikke en automatikk i at sykmelding gir rett til sykepenger, noe dommen er en påminnelse om.

Unntaksvis kan det foreligge forhold som gjør at det er grunn til å betvile at sykemeldingen gir rett på sykepenger. Det kan for eksempel være at arbeidstakeren observeres i en aktivitet som ikke er forenlig med sykmeldingen eller at sykmeldingen utad fremstår som en direkte følge av en personalkonflikt eller permittering, uten tilhørende sykdom. Arbeidsgiver kan da bestride sykmeldingen og avslå sykepengeutbetaling i arbeidsgiverperioden. Arbeidstakeren kan klage dette inn for NAV, som vil vurdere om vilkårene for sykepenger er oppfylt.

I dette systemet ligger at det er NAV som skal undersøke om vilkårene for sykepenger er oppfylt. Det er viktig at arbeidsgiver er oppmerksom på at man som utgangspunkt ikke har rett til å innhente helseopplysninger om ansatte, herunder den ansattes sykdomshistorie og diagnose.

Kort om sakens faktum

Arbeidstakeren ble siktet og tiltalt i en større økonomisk straffesak. Som følge av dette ble arbeidstakeren omtalt i en rekke nyhetsartikler. Vedkommende utviklet psykiske lidelser som følge av mediepresset og ble etter det anførte arbeidsufør. Fastlegen skrev ut sykmelding med diagnosen P02 «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» i oktober 2017, og arbeidstakeren fikk innvilget sykepenger.

I april 2018 ble arbeidstakeren fratatt retten til sykepenger. NAV mente at vilkårene for sykepenger ikke var oppfylt, med bakgrunn i at det primært var økonomiske og sosiale omstendigheter som var årsaken til at arbeidsuførhet – ikke sykdom.

Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering

Det følger av folketrygdloven § 8-4 første ledd første setning at «[s]ykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade». Videre følger det av andre setning at «[a]rbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger».

Folketrygdloven inneholder ikke en definisjon av begrepet «sykdom». Lagmannsretten viste til at det som hovedregel må foreligge en sykdomsdiagnose for at lovens krav til sykdom skal være oppfylt. Likevel er det ikke slik at enhver diagnose vil være en sykdom i folketrygdlovens forstand. Diagnosen arbeidstakeren fikk var tidligere vurdert av Høyesterett, som kom frem til at denne diagnosen ikke uten videre oppfylte det medisinske kravet til sykdom, jf. dommen fra Høyesterett inntatt i HR-2018-2344-A (avsnitt 31).

Ved lagmannsrettens bevisbedømmelse var det særlig av betydning hvilke tidsnære, objektive og nøytrale bevis som kunne fortelle noe om symptombildet, utover den diagnosen fastlegen hadde satt. Sentralt i vurderingen var journalnotatene fra fastlegen i perioden fra første sykmelding frem til NAV varslet at de ville vurdere sykepengerettighetene.

Journalnotatene var knappe. Det var ingen beskrivelse av symptomer eller individuelle vurderinger av arbeidstakerens tilstand, funksjonsevne eller arbeidsevne, utover en beskrivelse av livssituasjonen vedkommende hadde havnet i. Det ble lagt mindre vekt på forklaringene for lagmannsretten, som var mer detaljerte og anga flere symptomer enn det som fremgikk av journalnotatene.

Det fremsto for lagmannsretten som tydelig at det var det straffbare forholdet og mediepresset som var bakgrunnen for sykmeldingene. Den medisinske tilstand var for lite beskrevet i journalnotatene til å sannsynliggjøre at det var en «sykdom». Konklusjonen var at det ikke var dokumentert at arbeidstakeren hadde en «sykdom» som hadde medført tap av arbeidsevnen etter folketrygdloven § 8-4.