Ny dom i Høyesterett – Konsekvenser ved skifte av tariffavtale

Høyesterett avsa 3. juni 2021 en dom som får betydning for hvilke konsekvenser det har å være bundet av tariffavtale. Konkret gjaldt saken bytte tariffavtale etter overgang til ny arbeidsgiverforening. Høyesterett slår blant annet fast at visse bestemmelser i tariffavtalen blir en del av den enkelte arbeidstakers ansettelsesavtale og at disse bestemmelsene ikke faller bort som en direkte følge av at tariffavtalen ikke gjelder lenger for arbeidsgiveren. Det betyr at tariffavtalebestemmelser har såkalt «individuell ettervirkning». På dette punkt er dommen etter BAHRs oppfatning nyskapende. Samtidig har dommen foreløpig begrenset praktisk betydning for rettigheter og forpliktelser ved skifte av tariffavtale, da det gjenstår å ta stilling til en oppfølgende rettsbehandling.

BAHR mener

Høyesterett legger i dommen til grunn at bestemmelser i tariffavtalen som er ment å regulere rettigheter og plikter for arbeidstakerne også blir en del av den individuelle ansettelsesavtalen. Det innebærer at tariffavtalebestemmelsene fortsetter å gjelde som arbeidsavtalebestemmelser selv om tariffavtalen selv opphører eller slutter å binde disse partene. Det er nytt.

Den umiddelbare betydning av Høyesteretts dom er begrenset, da saken var delt og Høyesterett ikke tok stilling til hva som gjelder mellom partene i arbeidsforholdet når en tariffavtale avløses av en annen. Det vil bli nærmere avklart i en oppfølgende runde i rettsapparatet, i første omgang ved at lagmannsretten får saken tilbake. Det kan også bli aktuelt å søke avklaring fra Arbeidsretten.

Det gjenstår dermed å ta stilling til spørsmålet om, eller i hvilken utstrekning, det er rom for såkalt individuell ettervirkning i et tilfelle hvor en tariffavtale blir erstattet av en ny. Dommen og de spørsmål som skal avgjøres har dermed et potensiale til å få stor betydning.

Ett område vi skal være oppmerksom på allerede nå er hvordan tariffavtaler håndteres ved virksomhetskjøp og ved virksomhetsoverdragelser etter arbeidsmiljøloven. En kjøper vil etter dommen ikke kunne basere seg på å benytte lovens adgang til å reservere seg mot å overta tidligere arbeidsgivers tariffavtaler etter arbeidsmiljøloven § 16-2, fordi disse tariffavtalene kan ha gitt rettigheter til den enkelte arbeidstaker som denne tar med seg videre.

Kort om faktum i saken

Den konkrete saken gjaldt spørsmålet om ti ansatte sykepleiere ved Stiftelsen Grefsenhjemmet hadde krav på å få beholde et tariffavtalt «stabiliseringstillegg» på individuelt grunnlag, til tross for at den nye tariffavtalen ikke hadde et slikt særskilt tillegg.

Spørsmålet oppsto i forbindelse med at Grefsenhjemmet skiftet arbeidsgiverforening fra Hovedorganisasjonen Virke til NHO. En av konsekvensene ved slikt bytte var at arbeidstakerne ved Grefsenhjemmet ble omfattet av NHOs bransjeavtale, inngått med samme fagforening – Norsk Sykepleierforbund.

Kort om Høyesteretts vurderinger

Problemstillingen i saken knyttet seg til om sykepleierne fortsatt hadde krav på stabiliseringstillegget, til tross for at den nye tariffavtalen ikke hadde noen slike lønnstillegg og følgelig hadde en annen innretning på de samlede lønns- og arbeidsvilkår.

Ifølge Høyesterett, må tre vilkår være til stede for at sykepleierne skal ha krav på fortsatt utbetaling av stabiliseringstillegget:

  • Det tidligere avtalte tarifftillegget må ha blitt en del av sykepleiernes individuelle ansettelsesavtaler
  • Et slikt individuelt avtalt vilkår må ikke ha falt bort som følge av at den tidligere tariffavtalen er utløpt, dvs. spørsmålet om den tidligere tariffavtalen har ettervirkning i de individuelle ansettelsesforholdene
  • Bestemmelsen om tillegget (forutsetningsvis som del av arbeidsavtalen) må ikke stride mot den nye tariffavtalen partene i arbeidsforholdet nå er bundet av. Det siste vil være et spørsmål om opprettholdelse av tillegget fra den gamle tariffavtalen strider mot den såkalte ufravikelighetsregelen knyttet til den nye tariffavtalen eller prinsippet om at denne skal utgjøre en helhetlig regulering av arbeidsforholdet.

I dommen av 3. juni konkluderer Høyesterett med at de deler av tariffavtalen som etter sin art gjelder i forholdet til arbeidstakerne (såkalte normative bestemmelser) blir en del av de individuelle arbeidsavtalene mellom de tariffbundne partene, og dermed ikke faller bort som en direkte følge av at tariffavtalen ikke gjelder lenger (for arbeidsforholdet). Etter BAHRs syn er det i stor grad reelle hensyn som ligger til grunn for Høyesteretts konklusjon, da øvrige rettskilder ikke ga noen klar løsning.

Når det gjelder spørsmål (iii), om opprettholdelse av stabiliseringstillegget, vil være uforenlig med den nye tariffavtalen (ufravikelighetsregelen eller tariffavtalens helhetlige regulering), avgrenset Høyesterett mot dette som en del av saken og avgjørelsen i denne omgang. En avklaring på hvordan individuelle rettigheter med ettervirkning skal håndteres ved skifte av tariffavtale blir dermed først avgjort når denne delen av saken er ferdig behandlet.

BAHR representerte partshjelperne Arbeidsgiverforeningen Spekter og Hovedorganisasjonen Virke i saken for Høyesterett.

Av: Partner Tarjei Thorkildsen og senioradvokat Tor Olav Carlsen

 

 

Share aticle to
Loading video ...close