EU og konkurranserett | Nye statsstøtteretningslinjer for klima, miljø og energi

EUs nye statsstøtteretningslinjer for klima, miljø og energi («CEEAG») ble offentliggjort like før jul og ble i dag endelig vedtatt av EU-kommisjonen og trer i kraft samtidig. Gjennom likelydende retningslinjer som vil bli vedtatt av ESA, vil disse også anvendes når norske myndigheter fremover skal få godkjent nye norske støtteordninger innen klima, miljø og energi. Støtte som oppfyller vilkårene i retningslinjene vil i praksis måtte godkjennes av ESA.

CEEAG avløser de tidligere miljø- og energiretningslinjene EEAG som har vært virksomme fra 2014, og det ligger allerede i tittelen at det særlig er EUs klimafokus som står helt sentralt for revisjonen.

CEEAG må ses på bakgrunn av EUs grønne giv («Green Deal») og de forventede massive statlige investeringene som må finne sted for å kunne oppnå de klimamål EU har satt seg. Kommisjonen opererer her med et anslag på nødvendige årlige statlige tilskudd på 350 MRD EUR. Gitt innvirkningen slike beløp vil ha på økonomien og for å opprettholde like konkurranseforhold i det indre markedet, er det dermed svært viktig at tilskuddene blir gitt i henhold til et felles europeisk rammeverk.

EU-Kommisjonens Kommissær for konkurranse Margrethe Vestager har i så måte uttalt at:

«De reviderede regler vil sætte medlemsstaterne i stand til at opfylde EU’s ambitiøse miljømål i den europæiske grønne pagt, samtidig med at eventuelle konkurrenceforvridninger holdes på et minimum»

  • CEEAG både reviderer og utvider virkeområdet for de tidligere retningslinjene, og er forventet å bidra til å realisere både støtteordninger på nye områder og ordninger som dekker en større andel av bedriftenes relevante kostnader enn hva som var tilfellet tidligere.
  • CEEAG utvider kategoriene av investeringer og teknologier som medlemslandene kan støtte til å omfatte samtlige teknologier som kan bidra til reduksjon eller unngåelse av klimagassutslipp. Dette kan være seg tiltak som støtter dekarbonisering av ulike sektorer av økonomien, investeringer i fornybar energi, energieffektivitet i produksjonsprosesser og industriell dekarbonisering.
  • CEEAG åpner for at opptil 100 % av finansieringsgapet («funding gap») kan støttes. Særlig gjelder dette når støtte gis etter en konkurranseutsatt anbudsprosess, det vil si at virksomhetene har konkurrert om å kunne realisere sammenlignbare klimatiltak på den mest kostnadseffektive måten. Det åpnes også i større grad enn tidligere for å gi driftsstøtte, ikke bare investeringsstøtte.
  • For større prosjekter som tidligere krevet individuell godkjennelse selv om de var en del av støtteordninger vil det bli mer strømlinjeformede og fleksible regler. CCEAG inneholder ikke lenger beløpsterskler som krever individuell godkjennelse dersom de overskrides.
  • CEEAG åpner også for at statene innfører nye støtteinstrumenter, som f. eks. CO2-differansekontrakter.
  • Også utenfor klimaområdet justeres retningslinjene. Her kan nevnes områder som grønn mobilitet, omstilling til en sirkulær økonomi, energieffektivitet i bygninger, biodiversitet m.m.
  • Hva gjelder regler om reduksjoner i elektrisitetsavgifter for energikrevende brukere tar de nye retningslinjene sikte på å begrense risikoen for karbonlekkasje til steder der miljøambisjonene er mindre ambisiøse enn i EU.
  • CEEAG legger videre opp til en bredere prosess omkring fastsettelsen av nasjonale støtteordninger enn tidligere. For å sikre at støtten rettes mot områder hvor den er nødvendig vil medlemslandene i enkelte tilfeller være forpliktet til å høre berørte parter om ordningens sentrale elementer forut for vedtakelse. Det settes også strengere krav til offentliggjøring av støttetiltak i etterkant av fastsettelsen.
  • Endelig søker CEEAG å tilpasse og sikre sammenheng med annen
    relevant EU-lovgivning og EU-politikk på miljø- og klimaområdet, blant annet når det gjelder utfasing av fossile brennstoff. Retningslinjene sier både noe om hva slags støtte som kan godkjennes og hvilken som ikke kan det.

Oppnåelse av EUs ambisiøse klimamål krever gjennomføring av klimatiltak på de aller fleste samfunnsområder. Etter vårt syn er det derfor god grunn til å legge opp til et mer fleksibelt regelverk for vurdering av støtte til klimatiltak, slik EU-Kommisjonen har gjort på enkelte punkter i CEEAG. Det gjelder særlig utvidelsen av klimatiltak som støttekategori og muligheten til å gi støtte til opptil 100 % av finansieringsgapet for slike tiltak. Samtidig er det foretatt en viss innstramning i prosedyrene for tildeling, hvor det blant annet er lagt større vekt på at støtte som klar hovedregel skal tildeles gjennom anbudskonkurranser. Kravet til anbudskonkurranser møtte mye motstand i høringsprosessen for utarbeidelse av CEEAG, og den endelige teksten åpner for flere unntak. Enkelte klimaprosjekter vil være lite egnet for støttetildeling gjennom anbudskonkurranser, for eksempel fordi det er vanskelig å etablere et sammenligningsgrunnlag eller er få tilbydere. Det gjelder strengere krav til dokumentasjon av støttebehovet ved tildelinger uten anbudskonkurranse. Rekkevidden av unntaksadgangen vil nok likevel kunne være viktig i en del større prosjekter.

Retningslinjene åpner samlet sett for et stort handlingsrom for myndighetene til å støtte nye klima- og miljøtiltak. Alle som har nye prosjekter som er avhengig av offentlig finansiering for å kunne realiseres oppfordres til å sette seg inn i disse retningslinjene for å kunne være vel forberedt i en dialog med myndighetene om hvordan man kan samarbeide om å nå klima- og miljømålene også Norge har satt seg. Vedtakelsen av de nye retningslinjene må ses i sammenheng med at EU-Kommisjonen har et utkast til endringer i den såkalte Gruppefritaksforodningen («GBER») ute på høring. Dette er et regelverk som sørger for at støtte kan tildeles uten forhåndsgodkjenning fra ESA. EU-Kommisjonen har som overordnet mål at også de nye GBER-reglene skal ta hensyn til EUs grønne giv. EU-Kommisjonen foreslår derfor blant annet nye, eller oppdaterte, GBER-regler om investerings- og driftsstøtte for hydrogen, støtte for innkjøp av miljøvennlige kjøretøy, og støtte til lade- og fyllestasjoner for miljøvennlige kjøretøy som ikke er åpne for offentligheten. EU-Kommisjonen foreslår også å utvide reglene for støtte til energiinfrastruktur. Planen er at de nye GBER-reglene skal vedtas i løpet av første halvdel av 2022, og vil etter hvert også gjelde tilsvarende for Norge gjennom EØS-avatlen. Samlet sett er målsetningen å skape en betydelig fleksibilitet for støtte av klima- og miljøprosjekter innenfor det statsstøtteretten tillater.

***

Bakgrunn om EØS-avtalens regler om statsstøtte: Det følger av den grunnleggende regel om statsstøtte i EØS artikkel 61 at slik støtte i utgangspunktet er forbudt. Offentlig finansiering av ulike klima, miljø og energitiltak vil som den store hovedregel utgjøre statsstøtte som rammes av bestemmelsen.

Statsstøtte kan likevel være forenelig med EØS-avtalen. Dersom støtten passer inn under reglene i gruppefritaksforordningen (GBER) kan den iverksettes uten forhåndsmelding til ESA. Dersom støtten ikke passer inn under dette regelverket må den forhåndsmeldes og kan kun iverksettes etter ESAs godkjennelse. De nye retningslinjene for støtte til klima, miljø og energi beskriver hva ESA vil legge vekt på ved vurderingen av forenligheten av slik støtte. Tiltak som klart faller innenfor retningslinjene vil godkjennes av ESA. Støtte til klima, miljø og energi som faller utenfor rammene av retningslinjene vil også kunne godkjennes av ESA. Slike tiltak vil imidlertid som regel være gjenstand for en mer omfattende notifikasjonsprosess ettersom ESA her ikke har gitt en forhåndsuttalelse om hvordan ESA vil utøve skjønnet sitt i forenlighetsvurderingen.

***

BAHR har det siste halvåret styrket seg betydelig på kompetanse innen statsstøtte som vil være et sentralt satningsområde fremover. Særlig forventer vi økt behov i næringslivet for bistand om dette regelverket for å få realisert de mange prosjektene som er nødvendige for å nå klimamålene Norge har satt seg.

Vårt siste tilskudd innen statsstøtte er Christian Jordal. Christian kommer til BAHR med over 13 års erfaring fra EFTAs Overvåkningsorgan ESA hvor han blant annet som visedirektør for konkurranse og statsstøtte har sittet svært tett på forvaltningen av dette regelverket overfor norske myndigheter. Christian vil sammen med våre partnere Henrik Bjørnebye og Arne Torsten Andersen gå inn i et team som tilbyr ledende juridisk rådgiving og ekspertise innen klima, miljø og statsstøtte.

Share aticle to
Loading video ...close