OCEAN | NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping

NOUen omhandler dagens sjøbaserte akvakulturvirksomhet innenfor plan- og bygningslovens geografiske virkeområde, dvs. inntil én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Forslaget gjelder for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret samt andre arter.^[2] Landbasert oppdrett og havbruk til havs omtales bare i tilfeller der produksjonen påvirker produksjonsmulighetene i sjøområdene. Heller ikke eksponert oppdrett innenfor produksjonsområdene er i nevneverdig grad omtalt.

Hovedlinjene i NOU 2023:23

Noen hovedlinjer fra utredningen sammenfattes under:

1. Større ansvar for statlig myndighet for mer koordinert arealplanlegging og bedre lokalitetsstruktur: Utvalget foreslår at statlige myndigheter bør overta større deler av ansvaret for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområder. Det foreslås blant annet at det skal utarbeides og vedtas en «tematisk plan» for akvakultur med involvering av kunnskapsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner, regionale statlige myndigheter, berørte organisasjoner og andre interessenter. En slik plan må være forpliktende for kommunenes arealplanlegging. Akvakulturmyndighetene bør også gis en tydeligere adgang og mandat til å fremme innsigelser til kommunale og regionale planer. Det foreslås også at statlige myndigheter bør tildele alle akvakulturtillatelser.

2. Videreføring av «trafikklyssystemet», men med justeringer: Utvalget mener at dagens trafikksystem inneholder flere elementer som fungerer godt og bør videreføres, og at dagens miljøindikator (påvirkningen lakselus fra oppdrett har på vill laksefisk) bør videreføres. Videre bør det innføres separate handlingsregler for (i) forsvarlig drift og (ii) bærekraftig vekst, som bør utformes slik at aktørene på en effektiv måte reduserer utslipp med vesentlig miljøpåvirkning – slik at miljøsituasjonen blir og forblir akseptabel. Utvalget mener at dagens ordning med reduksjon av tillatelseskapasitet (nedtrekk) i områder med uakseptabel miljøpåvirkning (røde områder) ikke bør videreføres, men erstattes av mer målrettede tiltak. Dette må sees i sammenheng med utvalgets forslag om å styrke individuelle insentiver og fleksibilitet for utvikling og bruk av null- og lavutslippsteknologi (se punkt 3).

3. Styrke individuelle insentiver til å bedre miljøtilstand og fleksibilitet på «annleggsnivå» gjennom driftsregelverket: Utvalget mener at de individuelle insentivene til å sikre tilstrekkelig god miljøtilstand ved hvert enkelt anlegg ikke er sterke nok i dagens trafikklyssystem. Det foreslås derfor en rekke tiltak innenfor driftsregelverket for å styrke disse insentivene, herunder en avgift på antall lakselus i anlegget som overskrider en tiltaksgrense og en rekke andre tiltak rettet mot reduksjon av lakselus. Det forslås å avvikle ordningen med unntaksvekst etter produksjonsområdeforskriften § 12. Det anbefales at aktørene gis mulighet til å øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning enn konvensjonell teknologi gjennom en «miljøfleksibilitetsordning». Dette er en annen tilnærming enn den såkalte «miljøteknologiordningen» som tidligere har vært på høring. Utvalget har poengtert at NFD må utrede en ordning for slik miljøfleksibilitet nærmere.

4. Tillatelser til særlige formål (særtillatelser) og tillatelser med særlige driftsvilkår bør i all hovedsak unngås: Utvalget mener det er nødvendig å se på andre virkemidler enn tildeling av ulike former for særtillatelser for å oppnå overordnede mål innen havbruksnæringen. Det foreslås dermed for eksempel at visningstillatelser, undervisningstillatelser og tillatelser til fiskepark samt «grønne» tillatelser avvikles. Forskningstillatelser er ikke foreslått avviklet, men utvalget mener at ordningen bør gjennomgås og trolig strammes inn. Det fremheves at teknologiutvikling i all hovedsak bør skje uten tildeling av særtillatelser. Bestemmelser vedrørende biosikkerhet bør følge av relevante forskrifter for drift og etablering og ikke bestemmelser tilknyttet selve tillatelsen. Det er verdt å nevne at NFD har foreslått det motsatte når det gjelder landbasert produksjon i sitt forslag til endringer i regelverket for oppdrett på land.

5. Akvakulturtillatelser bør som hovedregel tildeles gjennom auksjon og avgrenses i MTB: Utvalget mener at nye tillatelser og kapasitetsøkning på eksisterende tillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret som hovedregel bør auksjoneres ut. Dette selv om det er innført grunnrenteskatt på havbruk ved tilføyelse av nytt kapittel 19 i skatteloven tidligere i år. Det foreslås at det samme skal gjelde for akvakulturtillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (som i dag tildeles løpende etter søknad og vederlagsfritt). Forslaget legger til grunn at alle akvakulturtillatelser består av én selskapstillatelse og én lokalitetstillatelse (som i dag ikke er tilfellet for andre arter). Det foreslås også at maksimalt tillatt biomasse (MTB) videreføres som mengdebegrensning i tillatelser som i dag er avgrenset i MTB, og altså ikke avgrenses i antall fisk.

6. Utvalget anbefaler å ikke innføre tidsbegrensning for akvakulturtillatelser til laks, ørret og regnbueørret, men…: Utvalget mener at akvakulturtillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret bør tidsbegrenses. Prinsipielt mener utvalget også at alle akvakulturtillatelser bør være tidsbegrensede, og at produksjonskapasitet som utløper fortløpende bør tildeles på nytt – primært gjennom auksjon. For nye tillatelser mener utvalget at disse i utgangspunktet burde fastsettes med en tidsbegrensning, samtidig som det innføres en tilsvarende tidsbegrensning på eksisterende tillatelser. Utvalget foreslår likevel ikke innføring av tidsbegrensning på tillatelser for laks, ørret og regnbueørret, som de fremhever er en akvakulturnæring med «modne verdikjeder» og grunnrentebeskatning. Til slutt viser utvalget til at dersom det senere blir aktuelt å innføre tidsbegrensning på tillatelser til laks, ørret og regnbueørret, må tidsbegrensningen innføres med lang varighet og etter en grundig konsekvensutredning. Utvalget åpner altså for at man senere kan ha en diskusjon om tidsbegrensning også for disse tillatelsene.

7. Det bør gjøres en rekke tiltak for bedring av biosikkerhet: Utvalget mener at (i) det bør innføres branngater mellom produksjonsområdene for arter det er naturlig å se i sammenheng, (ii) biosikkerhetsplaner må få en mer aktiv rolle, (iii) kunnskapsgrunnlag rundt brakklegging må bedres, (iv) det bør etableres et PO-forum bestående av alle oppdrettsaktører i hvert produksjonsområde, og (v) biosikkerhet bør reguleres i forskrift (f.eks. driftsregelverk) fremfor i selve tillatelsen.

Veien videre

NOUen sendes på høring med høringsfrist 2. januar 2024.

Utvalget foreslår ingen større endringer i akvakulturloven. En rekke av de forslag som utvalget foreslår, vil imidlertid kreve at forvaltningen gjør et større regelverksarbeid med tilhørende, separate høringsrunder.

Vi snakker nærmere om detaljene i NOUen og hva endringene betyr for utvikling av havbruksteknologi på Stiim Aqua Clusters arrangement i Oslo den 12. oktober. Informasjon om arrangementet og påmelding finnes her.

[1] Utvalget har mottatt 46 skriftlige innspill som kan leses her.
[2] Akvakultur med andre arter omfatter i første rekke torsk, røye og kveite som har blitt produsert i mindre volum.