Regelbrudd ga grunnlag for oppsigelse

Borgarting lagmannsrett har nylig avsagt en dom hvor arbeidstakeren gjentatte ganger ikke hadde overholdt lovregler/trafikkregler. Retten tar i dommen stilling til en rekke spørsmål som har generell interesse, og dermed fungerer som en god påminnelse om hvordan oppsigelsessaker bør håndteres.

BAHR mener

Lagmannsrettens dom er etter BAHRs syn en viktig påminnelse om at det er arbeidsgivers begrunnelse på oppsigelsestidspunktet som danner utgangspunktet for domstolens vurderinger i en oppsigelsessak. Arbeidsgiver hadde videre hatt en forsvarlig saksbehandling, noe domstolen alltid ser positivt på ved vurderingen av oppsigelsens godhet.

Domstolene vil normalt være varsomme med å vektlegge andre hensyn enn de som fremgår av arbeidsgivers begrunnelse, med mindre det foreligger konkrete forhold som underbygger de antakelser arbeidsgiver bygger sin oppsigelse på. Det er derfor viktig at arbeidsgivere ikke forhaster oppsigelsen, og tenker nøye gjennom hvilke forhold som inntas i begrunnelsen. Dette arbeidet starter allerede med hva som tas opp med arbeidstakeren i drøftelsesmøtet forut for beslutningen om oppsigelse. En forhastet avgjørelse kan føre til at saklige hensyn utelates og derfor avskjæres ved en senere domstolsprøving, eller at usaklige hensyn blir vektlagt i begrunnelsen.

Den aktuelle dommen er videre et eksempel på at dersom arbeidsgiver skriver en god protokoll fra drøftingsmøtet, kan denne bidra til å supplere den etterfølgende og formelle begrunnelsen for oppsigelsen.

Videre er dommen en bekreftelse på at utgangspunktet er at det kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt (over 50 %) for de forhold som arbeidsgiver anfører som argumenter for en oppsigelse. Et skjerpet beviskrav er forbeholdt tilfeller hvor det er tvil om særlig belastende forhold som inngår i begrunnelsen for oppsigelsen. Anklage om tyveri er et eksempel på et særlig belastende forhold som kan medføre et skjerpet beviskrav for arbeidsgiver.

Kort om sakens faktum

Arbeidsgiver er en virksomhet som leverer trafikktjenester på vegne av Ruter i Oslo og omegn. Arbeidstaker var en heltidsansatt bussjåfør.

Arbeidsgiver gikk til oppsigelse av arbeidstaker på bakgrunn av flere skadehendelser og brudd på vegtrafikkloven, blant annet manglende overholdelse av vikeplikt og kjøring på rødt lys. Sistnevnte ble filmet av en tilfeldig bilist. Lovbruddene ble ansett å være alvorlige.

Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering

Rammene for domstolens prøvelse – om et skjerpet beviskrav og relevansen av etterfølgende omstendigheter

Lagmannsretten legger til grunn at det er arbeidsgivers begrunnelse for oppsigelsen som danner rammene for rettens prøving. Av oppsigelsen 30. april 2020 fremgår det at årsaken var «gjentatte brudd på veitrafikkregler». Videre presiseres det at utgangspunktet er at forholdene på oppsigelsestiden skal legges til grunn for rettens bedømmelse av oppsigelsens gyldighet. Etterfølgende omstendigheter skal som hovedregel ikke tas med i vurderingen.

Arbeidsgiver har bevisbyrden for at de opplysningene oppsigelsen er basert på, er riktige. Beviskravet er i utgangspunktet alminnelig sannsynlighetsovervekt.

I prosesskriv i forbindelse med den etterfølgende rettssaken ble det av arbeidsgiver fremholdt at arbeidstakeren «ignorerer … grunnleggende trafikkregler» og at vedkommende var «et ekstraordinært faremoment i trafikken». Arbeidstaker anførte at karakteristikkene i praksis kunne innebære et yrkesforbud, og at det for et slikt særlig belastende faktum måtte kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt.

I motsetning til avskjed eller oppsigelse begrunnet i omstridte belastende forhold (f.eks. anført tyveri fra arbeidsgiver) som etter omstendighetene kan danne grunnlag for et skjerpet beviskrav, var det i denne saken ikke omstridt at arbeidstaker hadde brutt trafikkreglene. Det var etter Lagmannsrettens syn derfor ikke rom for å oppstille et skjerpet beviskrav for arbeidsgiver.

Den konkrete saklighetsvurderingen – om oppsigelsen var ugyldig

I spørsmålet om oppsigelsen var ugyldig, mente flertallet (4-1) at arbeidsgiver hadde saklig grunn til oppsigelse.

Begrunnelsen for oppsigelsen var kortfattet, men det var vist til drøftingsmøtet som hadde funnet sted samme dag. Lagmannsretten bygget i denne forbindelse både på den skriftlige begrunnelsen, men også protokollen fra drøftingsmøtet.

Lagmannsretten slo fast at særlig to hendelser (brudd på vikeplikt og kjøring på rødt lys) i seg selv var hendelser med stort farepotensiale og disse ble vurdert som alvorlige brudd på trafikkreglene. Lagmannsretten la videre til grunn at det må kunne forventes at en bussjåfør håndterer stress fra trafikkleder om å ta igjen en forsinkelse. Flertallet la videre vekt på at arbeidsgiver hadde faktisk dekning for å legge til grunn at arbeidstakeren gjentatte ganger hadde brutt trafikkreglene og at bruddene samlet sett var alvorlige nok til at arbeidsforholdet kunne bringes til opphør.

Det var etter lagmannsrettens syn også saklig av arbeidsgiver å legge vekt på hensynet til selskapets sikkerhetsmessige renommé og betydningen av dette ved tildeling av nye kontrakter fra Ruter.

Arbeidstakeren gjorde blant annet gjeldende at siden han ikke hadde hatt noen hendelser etter at han ble sagt opp, var dette noe som måtte tillegges vekt i saklighetsvurderingen til hans fordel. Lagmannsretten avviser imidlertid at det eksisterer en slik regel til arbeidstakers gunst og begrunner dette med at «hensynene til forutberegnelighet og prosessøkonomi mot en regel der en oppsigelse som på oppsigelsestidspunktet er gyldig, senere kan underkjennes av domstolene på bakgrunn av forhold som er tilkommet i ettertid.»

Les dommen her

Download dommen her
Share aticle to
Loading video ...close