Regjeringen ønsker økt skatt på havbruk, vindkraft og vannkraft

Regjeringen varslet i dag innføring av grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft etter modell fra petroleums- og kraftskattereglene. Dessuten økes eksisterende grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon samt at det innføres en midlertidig høyprisavgift for landbasert vind- og vannkraftverk.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under onsdagens pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under onsdagens pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Grunnrenteskatt på havbruk

I NOU 2019:18 Skattlegging av havbruksvirksomhet anbefalte flertallet i utvalget å innføre en overskuddsbasert periodisert grunnrenteskatt for havbruk. Forslaget om grunnrenteskatt møtte mye motstand fra næringen, og ble ikke fulgt opp av regjeringen. Det ble i stedet innført en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert fisk.

Regjeringen foreslår nå å innføre en kontantstrømbasert grunnrenteskatt fra 1. januar 2023. Det foreslås samtidig et betydelig bunnfradrag som medfører at forslaget bare rammer de største aktørene.

Etter forslaget skal skattesatsen for grunnrenteskatten settes til 40 prosent, som gir en samlet effektiv skattesats på 62 prosent. Forslaget omfatter inntekt fra virksomhet basert på antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, men ikke utviklingstillatelser (før eventuell konvertering). Forslaget omfatter heller ikke særtillatelser i sjø eller landbasert oppdrett.

Regjeringen foreslår at beskatningen bygger på normpris basert på børspriser for laks, men markedspris for ørret og regnbueørret. Driftsmidler som er ervervet før innføringstidspunktet kan fradras i grunnlaget for grunnrenteskatten, men bare gjennom avskrivninger av gjenværende skattemessige verdier. Skattemessig verdi knyttet til tillatelser kan ikke fradras.

Forslaget legger ikke opp til at negativ beregnet grunnrenteinntekt utbetales, men at denne i stedet skal fremføres med risikofri rente. Det medfører at skatten blir nøytral sett med statens øyne, men for næringen som har et avkastningskrav som er høyere enn risikofrirente, betyr det at en rekke investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatten nå kan bli ulønnsomme.

Det foreslås å øke dagens produksjonsavgift, samt å innføre en naturressursskatt.  Produksjonsavgiften og naturressursskatten skal kunne trekkes fra i utlignet grunnrenteskatt og vil derfor fungere som fordelingsmekanisme mellom stat- og kommunesektoren.

Høringsfristen er til 4. januar 2023.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre en grunnrenteskatt på landbaserte vindkraftverk fra 1. januar 2023. Forslaget legger til grunn en kontantstrømskatt med en grunnrenteskattesats på 40 prosent. Dette gir en samlet marginalskattesats på 62 prosent på vindkraftproduksjon. Inntekter fra kraftproduksjonen skal etter forslaget fastsettes til spotmarkedspris, men med et unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022.

Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Driftsmidler som er ervervet før iverksettingstidspunktet kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger.

Dessuten foreslår regjeringen å øke produksjonsavgiften fra 1 til 2 øre per kWh, samt å innføre en naturressursskatt for å fordele deler av inntektene til vertskommunene. Begge skattene er fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.

Forslaget skal sendes på høring når det er klart.

Innstramming av skattereglene for vannkraftproduksjon

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022. Samlet marginal skattesats blir da 67 prosent for vannkraftproduksjon med en påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA.

Dessuten skal inntekt fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Videre følger regjeringen opp forslaget som ble sendt på høring tidligere i år. Etter forslaget skal det innføres et unntak fra hovedregelen om at skattleggingen skal bygge på spotprisen og hvor skatten i stedet skal baseres på prisen fastsatt i fastprisavtalen Det legges til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler for perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag som fastsettes i forskrift.

Ordningen begrenses til avtaler med fast volum, og har særlig betydning for næringsaktører som ikke har vært en del av strømstønadsordningen. Forslaget skal gis virkning fra 1. januar 2023.

Regjeringen foreslår i tillegg en midlertidig justering av kommunenes rammetilskudd med inntekt fra konsesjonskraft.

Høyprisbidrag på landbasert vind- og vannkraftverk

Regjeringen forslår innført en særavgift til staten (høyprisbidrag) på kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Satsen settes til 23 prosent. Særavgiften vil ramme produksjon fra store kraftverk (de som er underlagt dagens grunnrenteskatt) fra og med 28. september 2022. Øvrige vannkraftverk på minst 1 MW og vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven (anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet effekt på mer enn 1 MW) omfattes av forslaget med virkning fra og med 1. januar 2023.

Særavgiften er etter forslaget ikke fradragsberettiget i grunnlaget for alminnelig inntekt eller grunnrenteskatt.

Share aticle to
Loading video ...close