Kapitalforvaltning | Rentebegrensning – nye regler og utfordringer

Gammel regel – begrenset fradrag for renter til nærstående over terskelbeløp

Norske selskaper har siden 2014 hatt begrenset rett til rentefradrag på lån fra nærstående selskaper. Slike lån inkluderer også som hovedregel eksterne lån hvor nærstående har stilt garanti, som ofte er aktuelt i ulike investeringsstrukturer. Reglene innebærer at et selskap som har mer enn MNOK 5 i årlige netto rentekostnader kun har rett til å kreve fradrag for renter tilsvarende 25 % av selskapets skattemessige EBITDA. Renter på rene eksterne lån kan fradras fullt ut, men inngår i fradragsrammen for rentene på nærstående lån.

Ny regel – begrenset fradrag for «alle» renter, men viktige begrensninger

Fra og med 2019 er det innført nye rentebegrensningsregler for norske selskap som inngår i konsern (men enkelte sektorunntak bl.a. for finansforetak og petroleumsselskaper). Den nye begrensningen kommer til anvendelse dersom den norske delen av konsernet samlet har MNOK 25 eller mer i rentekostnader, og begrenser fradrag for renter på både konserninterne og eksterne lån tilsvarende 25 % av selskapets skattemessige EBITDA.

For å hindre at ordinære låneforhold rammes, er det også innført en balansebasert unntaksregel. Unntaksregelen innebærer at renteavskjæring ikke er aktuelt hvis enten selskapets egenkapital eller egenkapitalen i den norske delen av konsernet er større eller tilnærmet lik konsernets egenkapital. Dette medfører at unntaksregelen alltid vil komme til anvendelse for selskap i helnorske konsern.

Den gamle regelen gjelder fortsatt for selskaper som ikke inngår i konsern, samt for konsernselskaper som betaler renter til nærstående utenfor konsernet.

Disse reglene reiser flere praktiske spørsmål, for eksempel:

  • Hvilke selskaper inngår i konsern (f.eks. i fondsstrukturer)?
  • Når kan man bruke unntaksreglene?
  • Blir rentefradraget begrenset etter den gamle regelen selv om den nye regelen ikke slår inn?
  • Hva bør man (ikke) gjøre?

Nedenfor ser vi på noen av spørsmålene som vi vil gjennomgå i større detalj på frokostseminaret.

Hvilke selskaper inngår i konsern?

Den nye konsernregelen gjelder alle selskaper som regnskapsåret før inntektsåret enten:

  1. er konsolidert linje for linje i regnskap utarbeidet i henhold til NGAAP, IFRS m.fl. eller
  2. ville ha vært konsolidert linje for linje dersom regnskapet hadde vært ført etter IFRS

Det er foreslått at regelen for IFRS endres fra «ville» blitt konsolidert til «kunne» blitt konsolidert under IFRS. Dette har betydning for de tilfellene man har en valgadgang under IFRS.

Det er mange norske selskaper som ved innføringen av de nye reglene ikke har vært konsolidert inn i et konsernregnskap selv om de inngår i et konsern etter regnskapsreglene. Dette vil for eksempel omfatte ulike investeringsstrukturer som ikke har utarbeidet konsernregnskap fordi NGAAP har unntak for midlertid eie. Siden IFRS ikke har unntak for midlertidig eie, vil disse selskapene omfattes av hovedregelen og må derfor utarbeide konsernregnskap for 2019 og årene fremover for å kunne påberope seg unntaksregelen.

Et annet viktig forhold her er IFRS og unntaket for «investeringsenheter». Disse skal som hovedregel medregne sine datterselskaper til virkelig verdi i stedet for å konsolidere. Dersom et investeringsselskap bare har investeringer som skal føres til virkelig verdi, behøver ikke investeringsselskapet å utarbeide konsolidert regnskap.

For investeringsstrukturer vil det det derfor kunne ha stor betydning om de ulike selskapene er innenfor eller utenfor konsern etter rentebegrensningsreglene. Det kan f.eks. avgjøre om norsk konsern maksimalt kan betale MNOK 5 eller MNOK 25 i renter til utenlandsk eierselskap uten rentebegrensning.

Når kan man bruke de balansebaserte unntaksreglene?

Som nevnt kan man unngå rentebegrensning etter den nye regelen hvis den norske delen av konsernet eller det aktuelle selskapet har en EK-andel som tilsvarer konsernet som helhet. EK-andelen anses som tilsvarende hvis konsernets EK-andel maksimalt er to prosentenheter høyere enn EK-andelen i den norske delen av konsernet eller den aktuelle enheten (ettersom hvilken unntaksregel man benytter).

Beregningen forutsetter bl.a. at man tar utgangspunkt i et godkjent regnskapsspråk (f.eks. et av regnskapsspråkene til medlemslandene i EU/EØS, IFRS, US GAAP eller japansk GAAP) for hele konsernet, og at man må gjøre ulike justeringer for goodwill, etc. I tillegg stilles det strenge dokumentasjonskrav for å påberope seg unntakene. I sum innebærer disse formalkravene at det kan være (for) krevende å påberope seg unntakene i mange tilfeller.

Et særtilfelle er helnorske konserner. Som nevnt vil det balansebaserte unntaket for norsk del av konsern i realiteten innebære at renter aldri begrenses etter den nye regelen (ettersom EK-andelen i den norske delen av konsernet vil tilsvare EK-andelen i hele konsernet). Dette er i samsvar med formålet med reglene, som er å hindre overskuddsflytting mellom landene. For helnorske konserner er det derfor også lagt til grunn at de strenge dokumentasjonskravene ikke må oppfylles.

Når kan den gamle regelen brukes på konsernselskaper?

Selv om den nye regelen ikke treffer et norsk konsernselskap, så kan konsernselskapet likevel få begrenset rentefradraget etter den gamle regelen. Det kan f.eks. være tilfellet når konsernselskapet går fri av den nye regelen på grunn av et av de balansebaserte unntakene. Hvis konsernselskapet selv har mer enn MNOK 5 i netto rentekostnader, vil den gamle regelen begrense fradrag for renter til nærstående utenfor konsernet (f.eks. et utenlandsk fond som følger IFRS og som ikke konsoliderer det norske konsernet linje for linje pga. unntaket for investeringsenheter i IFRS 10).

Et spørsmål er om den gamle regelen kun gjelder for konsernselskap som benytter et balansebasert unntak under den nye regelen, eller om den også gjelder hvis konsernselskapet går fri av den nye regelen fordi den norske delen av konsernet har mindre enn MNOK 25 i netto rentekostnader. Avklaring forventes denne høsten (hvor departementet ønsker å presisere at den skal gjelde i begge tilfeller).

Nytt høringsnotat om endringer i rentebegrensningsreglene

Reglene er kompliserte, noe som illustreres av at Finansdepartementet allerede (26. juni 2019) har sendt ut et høringsnotat med forslag til flere endringer og presiseringer i de nye reglene. I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet blant annet at konsern etter IFRS ikke bare skal omfatte de som «ville», men også de som «kunne», vært konsolidert etter IFRS. Presiseringen knyttet til den gamle regelen (se nærmere over) følger også av høringsnotatet. Videre foreslår departementet enkelte andre endringer. Dette vil vi gjennomgå nærmere på frokostseminaret 12. september.

Share aticle to
Loading video ...close