Revidert nasjonalbudsjett 2020: Ingen store overraskelser innen skatt og avgift

Regjeringen følger opp en rekke varslede endringer og anmodningsvedtak fra Stortinget, men fremmer også enkelte andre skatteforslag. Mest overraskende er departementets omkamp på omgåelsesregelen.
Finansminister Jan Tore Sanner legger frem Revidert Nasjonalbudsjett i Stortinget 12.05.20. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nedenfor følger en omtale av de viktigste forslagene:

Avskrivninger

Regjeringen foreslår midlertidige startavskrivninger på 10 prosent for erverv av driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrument, inventar mv.). Dette kommer i tillegg til ordinær sats på 20 prosent, slik at avskrivningssatsen blir 30 prosent i ervervsåret. I påfølgende år benyttes den alminnelige avskrivningssatsen på 20 prosent. Forslaget omfatter kun driftsmidler som er ervervet fra en uavhengig part for å unngå uønskede tilpasninger.

Departementet foreslår at tiltaket skal begrenses til investeringer foretatt i 2020 og etter forslagets ikrafttredelse, men at en eventuell videreføring for 2021 vurderes i statsbudsjettet for 2021. Forslaget må imidlertid avklares i forhold til statsstøttereglene.

Stortinget ba også regjeringen om å etablere en egen midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20 prosent. Dette frarådes av Finansdepartementet, blant annet på grunn av store administrative kostnader sammenlignet med fordelen. Departementet foreslår likevel en forskriftshjemmel som eventuelt kan benyttes ved ønske om innføring av en midlertidig saldogruppe for slike nyervervede skip.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår å utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper:

  • Ordningen skal ikke lenger være begrenset til personer tilsatt etter 1. januar 2018
  • Øverste grense for antall ansatte heves fra 12 til 25 personer
  • Grensen for samlet driftsinntekt og balansesum heves fra 16 mill. kroner til maksimalt 25 mill. kroner i inntektsåret forut for tildelingen av opsjoner

Utvidelsene krever godkjenning fra ESA etter statsstøttereglene.

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for tredje termin i 2020 (mai og juni). Rapporteringspliktige arbeidsgivere skal likevel rapportere inn arbeidsgiveravgift etter alminnelige satser. Reduksjonen vil bli gjennomført ved at Skatteetaten korrigerer kravet på arbeidsgiveravgift før det forfaller til betaling.

Regjeringen foreslår i tillegg at forfallstidspunktet for arbeidsgiveravgiften for tredje termin utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020. Utsettelsen av forfallstidspunktet påvirker ikke arbeidsgivers plikt til å rapportere i a-meldingen. Denne fristen vil fremdeles være den femte i måneden etter utbetaling av lønn.

Det forslås også en kompensasjonsordning for arbeidsgivere i sone V og på Svalbard som etter gjeldende regler har en arbeidsgiveravgiftssats på 0 prosent. Ordningen skal tilsvare den fordelen andre arbeidsgivere får gjennom den foreslåtte reduksjonen i arbeidsgiveravgift for tredje termin.

Eiendomsskatt

Den varslede nedtrappingen av maksimal eiendomsskatesats på bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille utsettes til 2022.

Omgåelsesregelen

Ved lovbehandlingen av den generelle omgåelsesreglen la Stortinget til grunn at rettstilstanden som følger av Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2014 s. 227 (ConocoPhillips III/Tangen 7) skulle videreføres. I denne saken godtok Høyesterett utskillelse av en eiendom fra et selskap gjennom fisjon med etterfølgende skattefritt salg av aksjene i eiendomsselskapet etter fritaksmetoden.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at resultatet i dommen også gjelder transaksjoner som omfatter andre eiendeler og virksomhet. Det er derfor overraskende at Regjeringen uten lovendring i prinsippet setter til side Stortingets føringer og antar at omgåelsesregelen likevel på vanlig måte skal omfatte overføring av eiendeler utover fast eiendom. En slik tolkning vil skape stor og unødvendig usikkerhet i mange nødvendige restruktureringer av norske selskaper.

Tre prosent inntektsføring av utdelinger fra et selskap med deltakerfastsetting til et annet

Den såkalte treprosent-regelen i fritaksmetoden innebærer at tre prosent av utdelinger som ellers er fritatt for skatt skal inntektsføres for mottaker (forutsatt at utdelingen ikke skjer innenfor et skattekonsern eller skjer som tilbakebetaling av innbetalt kapital).

For selskap med deltakerfastsetting (typisk ansvarlige selskaper og norske deltakere i utenlandske skattetransparente selskaper) og NOKUS er imidlertid gjeldende lovhjemmel etter ordlyden begrenset til utdelinger mottatt fra aksjeselskaper.

Regjeringen mener dette er en utilsiktet følge av dagens regelverk, og foreslår derfor en «presisering» om at treprosent-regelen også omfatter utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting.

Petroleumsskatt

Som varslet 30. april, foreslår Regjeringen midlertidige endringer i petroleumsskatten for å stimulere til investeringer og aktivitet på norsk sokkel.

For det første kan selskapene umiddelbart utgiftsføre visse investeringer i særskattegrunnlaget (56 prosent skattesats). Friinntekten, som er et ekstra investeringsfradrag i særskatten, reduseres fra totalt 20,8 prosent til 10 prosent i slike tilfeller. Disse midlertidige endringene er begrenset til å gjelde:

  • Investeringer pådratt i 2020 og 2021
  • Investeringer som i) er omfattet av PUD og PAD mv. innkommet til Olje- og energidepartementet innen 1. januar 2022 og som ii) er godkjent av departementet mellom 12. mai 2020 og 1. januar 2023. De nevnte midlertidige reglene er likevel begrenset til investeringer foretatt frem til året for produksjonsstart mv. og gjelder uansett ikke investeringer foretatt etter inntektsåret 2024.
  • De midlertidige forslagene nødvendiggjør en teknisk presisering av reglene for behandling av finanskostnader og at departementet kan gi utfyllende regler i forskrift.

For det andre kan skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt i inntektsårene 2020 og 2021 kreves utbetalt fra staten. Slike utbetalingskrav kan i tillegg pantsettes etter overdras, men står tilbake for statens motregningsrett.

Departementet legger til grunn at forslagene ikke er i konflikt med statsstøttereglene. Det varsles også om en grønn omstillingspakke, som skal presenteres i slutten av mai.

Produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret

Havbruksskatteutvalget foreslo bl.a. innføring av en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent og en produksjonsavgift i havbruksnæringen. Forslaget om grunnrenteskatt møtte mye motbør i høringsrunden og Regjeringen har tidligere varslet at den ikke vil følge opp dette.

Regjeringen skisserer i stedet en produksjonsavgift på 40 øre per produsert kg laks, ørret og regnbueørret som er forventet å gi om lag 500 mill. kroner i økt skatt.

Produksjonsavgiften vil omfatte produksjon etter både eksisterende og nye tillatelser. Dette vil sikre kommunene og fylkeskommunene inntekter fra eksisterende tillatelser. Avgiften vil gå til Havbruksfondet, og fordeles på kommuner og fylker i tråd med til enhver tid gjeldende fordelingsnøkler. Forslaget vil bli presentert i statsbudsjettet for 2021.

Samtidig mener Regjeringen at en større del av grunnrenten fra salg og auksjon av ny kapasitet og nye tillatelser bør tilfalle staten fra og med 2022 (anslagsvis 75 prosent til staten og 25 prosent til havbrukskommuner og –fylkeskommuner).

Regjeringen foreslår dessuten at havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres en milliard kroner i hvert av årene 2020 og 2021 av inntektene fra kapasitetsjusteringen i 2020 og at resten tilfaller staten.

Merverdiavgift

Publikasjoner som inneholder stoff hentet fra bare én sektor eller som er rettet mot bare én interesse, for eksempel sport, politikk, religion eller underholdning, har ikke rett til fritak etter de gjeldende fritakene for aviser og elektroniske nyhetstjenester. Regjeringen foreslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for aviser til også å omfatte slik dybdejournalistikk, med virkning fra 1. juli 2020.

Departementet foreslår videre å lovfeste merverdiavgiftsfritak på innenlands omsetning av ufortollede kjøretøy til bruk for ambassader og konsulater, og deres personell, med virkning fra 1. juli 2020.

Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven får kommuner, fylkeskommuner og enkelte private og ideelle virksomheter kompensert merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, med noen unntak. For kommuner og fylkeskommuner gjelder en særlig kort frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon. Regjeringen foreslår at departementet får mulighet til å gi regler i forskrift om avvikende tidspunkt for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon i enkelte situasjoner.

Særavgifter

I statsbudsjettet for 2019 ble det vedtatt at elektrisk kraft levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter ikke skulle ha redusert elavgift. Vedtaket er ikke trådt i kraft og som følge av at regelen vil være vanskelig å praktisere og kontrollere, motvirker ønsket om flere datasentre i Norge og er usikker EØS-rettslig, foreslår regjeringen at vedtaket oppheves slik elektrisk kraft levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter fortsatt skal nyte godt av redusert elavgift.

Utsatt betaling av skatt og avgift mv.

Som følge av Covid-19-utbruddet er det tidligere i år vedtatt utsatt betalingsfrist for flere skatte- og avgiftskrav. Utsatt forfallstidspunkt for kravene har vært rentefrie.

Det legges til grunn at andre særavgifter enn de som allerede har fått utsatt forfallstidspunkt, ikke har behov for rentefrie utsettelser. Regjeringen foreslår dessuten forskriftshjemler for å fatte midlertidige regler for utsettelse av visse forfalte, men ikke betalte skatte- og avgiftskrav.

Dagens regler for betalingsutsettelse av skatte- og avgiftskrav er strenge, og det må gjøres en individuell vurdering av den enkelte skyldner. Normalt regnes forsinkelsesrente (gjeldende 9,5 prosent per år) i perioden fra forfall og frem til innfrielse.

Regjeringens forslag innebærer blant annet følgende:

  • Forskriftshjemlene skal gjelde alle skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven og krav som innkreves (og kan lempes) etter lov om statens innkrevingssentral
  • Det kan gis betalingsutsettelse i perioden 1. juli til 31. desember 2020
  • Betalingsutsettelse gis med en forsinkelsesrente på 6 prosent per år
  • Det skal i midlertidig forskrift oppstilles objektive vilkår for innvilgelse av betalingsutsettelse
  • For personlige skyldnere er det krav om en betydelig reduksjon i egen inntekt (eller inntekt til ektefelle/samboer) etter 29. februar 2020
  • For næringsdrivende og selskap er det krav om at virksomheten ikke har restanser med opprinnelig forfall før 29. februar 2020. Videre må pliktige oppgaver være levert rettidig og forskuddstrekk må være betalt ved forfall.
  • Forskuddstrekk foretatt av arbeidsgiver, innførselsavgifter mv. omfattes ikke
  • Avgjørelse om utsatt betaling etter skattebetalingsloven treffes av skattekontoret

 

Share aticle to
Loading video ...close