Selskapsrett | Nye krav til kjønnsbalanse i norske styrer

Foretakene som omfattes

Krav til kjønnsbalanse i styret eksisterer allerede for allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper som er heleid av staten. De nye reglene innebærer enkelte endringer i disse reglene og innføring av et krav om kjønnsbalanse i styrene i store og mellomstore foretak, blant annet for aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, ulike stiftelser og samvirkeforetak.

Nærmere bestemt stiller de nye reglene krav til kjønnsbalanse i styrene i følgende foretak:

• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Dette gjelder også for ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere.
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med flere enn 500 medlemmer eller andelseiere.
• Stiftelser som er næringsdrivende, eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem.
• Foretak som allerede omfattes av kravene slik regelverket var før lovvedtaket.

Det er ikke særregler for konserner. Samme terskelverdier for ansatte og drifts- og finansinntekter vil derfor måtte vurderes for hvert enkelt konsernselskap.

Hovedtrekk i de nye kravene

Kravene til kjønnssammensetning er formulert som krav om maksimal representasjon av ett kjønn, avhengig av antall styremedlemmer. Styresammensetningen skal etter de nye reglene oppfylle følgende krav:

• Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.
• Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.
• Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.
• Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.
• Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 % av styremedlemmene ha samme kjønn.

Tilsvarende krav gjelder for varamedlemmer.

For aksjeselskaper med ansatterepresentanter der det skal velges tre eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke alle styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Regelen gjelder imidlertid ikke dersom mer enn 80 % av samlet antall ansatte i selskapet har samme kjønn på det tidspunktet valget foregår. For aksjeselskaper med flere enn 200 ansatte skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte, oppfylle de samme kravene som for sammensetningen av aksjeeiervalgte styremedlemmer.

Trinnvis innføring fra og med 2024

Kravene om kjønnsbalanse innføres trinnvis fra 2024 frem til 1. juli 2028. Overgangsperioden gjennomføres i fem trinn:

1. Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter må oppfylle kravene senest desember 2024.
2. Foretak med flere enn 50 ansatte, samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere, og stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem, må oppfylle kravene senest juni 2025.
3. Foretak med flere enn 30 ansatte må oppfylle kravene senest juni 2026.
4. Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter må oppfylle kravene senest juni 2027.
5. Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter må oppfylle kravene senest juni 2028.

Antall ansatte og drifts- og finansinntekter beregnes per balansedagen for årsregnskapet, og det er inntektene i årsregnskapet som legges til grunn. Hvis selskapet i overgangsperioden overskrider de ovennevnte tersklene for antall ansatte eller drifts- og finansinntekter på balansedagen for årsregnskapet for året før, må det velge et nytt styre innen utløpet av fristene ovenfor. Etter overgangsperioden må kravene til kjønnsbalanse oppfylles senest én måned etter at generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet.

Ved beregning av antall ansatte gjelder representasjonsforskriften. Det innebærer at ansatte i mer enn 50 % stilling regnes som én ansatt, mens ansatte med en lavere stillingsprosent regnes som en halv ansatt.

De nye reglene medfører at flere store og mellomstore selskaper vil måtte gjøre endringer i sammensetningen av styrene for å overholde kravene. Dersom kravene til kjønnsbalanse ikke overholdes, vil selskapet kunne risikere at styret ikke anses for å være lovlig sammensatt, og at styret dermed ikke kan foreta rettslige disposisjoner på vegne av selskapet. For enkelte selskapstyper kan manglende overholdelse i ytterste konsekvens medføre at selskapet tvangsoppløses.

Tiltak og veien videre

Selskaper som er omfattet av de nye reglene, bør allerede nå vurdere om tiltak må igangsettes for å overholde de nye kravene.

Regjeringen har anslått at det vil være behov for rundt 13 000 nye styrerepresentanter frem mot 2028, og allerede fra første trinn 31. desember 2024 vil det være behov for over 6000 nye styrerepresentanter. De fleste av disse må være kvinner.

Foretakene bør videre vurdere om vedtekter og avtaler, for eksempel aksjeeieravtaler, har behov for tilpasninger som følge av de nye reglene om kjønnsbalanse.