Skatt | Endringer i statsbudsjettet for 2022

Støre-regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 (Prop. 1 LS Tillegg 1) innebærer en vesentlig økning i skattebelastning for alle personlige aksjonærer, både gjennom økt utbytteskatt og økt formuesskatt. I tillegg øker formuesskatten for primærboliger verdt mer enn 10 millioner og for fritidsbolig. Støre-regjeringen foreslår også å reversere endringen i tax free-kvotene fra 2014. Enkelte av forslagene omtales kort nedenfor.

1. Formuesskatt

Regjeringen foreslår flere endringer i formuesskatten.

For det første økes skattesatsen for formue til 0,95 %. Samtidig foreslås det at bunnfradraget økes fra NOK 1 500 000 til NOK 1 650 000, noe som er NOK 50 000 mer enn det Solberg-regjeringen foreslo.

For det andre foreslås det flere endringer som får betydning for verdsettelse av formue:

  • Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler reduseres fra 45 % til 35 % (Solberg-regjeringen hadde foreslått at aksjerabatten skulle økes til 50 %). Reduksjonen er mindre enn det som fremgår av Hurdalsplattformen, hvor det ble varslet at aksjerabatten skulle reduseres til 20 %. Regjeringen begrunner dette med et ønske om å utrede en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten, før ytterligere reduksjon av aksjerabatten implementeres.
  • Solberg-regjeringen foreslo økt verdsettelse for de mest kostbare primærboligene, ved at den delen av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi som overstiger NOK 15 millioner verdsettes til 50 % i stedet for hovedregelen om 25 % av omsetningsverdi. Støre-regjeringen opprettholder dette forslaget, men senker terskelen fra NOK 15 millioner til NOK 10 millioner.
  • Verdsettelsen av fritidsboliger økes med 25 %, mot Solberg-regjeringens forslag om 10 % økning.

For det tredje foreslår regjeringen å lovfeste en ny regel som gjør at erstatningsutbetaling etter brann- eller naturskade på bolig verdsettes med rabatt tilsvarende som den skadede boligen i det inntektsåret erstatningen utbetales. Endringen foreslås for å forhindre urimelige og midlertidige endringer i formuesskattegrunnlaget dersom den skadelidte ikke rekke å erverve eller gjenoppbygge ny bolig før utgangen av inntektsåret.

2. Personbeskatning

2.1  Lønnsbeskatning

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 8,1 og 11,3 prosent. Når det gjelder pensjon ønsker Regjeringen ikke å redusere trygdeavgiften, men opprettholder forslaget til Solberg-regjeringen om å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 prosent. Regjeringen forslår videre å øke satsen i trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet, mens trinnskattesatsene for lavere inntekter foreslås holdt uendret fra 2021. Innslagspunktet for trinn 3 videreføres nominelt på 651 250 kroner fra 2021. I tillegg forslås det økning i personfradraget, slik at fradraget blir på 58 250 kroner i 2022.

De nevnte forslagene erstatter forslagene til Solberg-regjeringen om redusert trinnskatt, økt sats for minstefradrag i lønn/trygd og lønnsjustering av personfradraget, som regjeringen trekker.

2.2 Foreslås økt skattlegging av aksjeinntekter for personlig aksjonærer

Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeinntekter for personlige aksjonærer ved å øke justeringsfaktoren fra 1,44 til 1,6. Dette medfører at den effektive skattesatsen på aksjeinntekter øker fra 31,68 % til 35,2 %. Forslaget innebærer at marginalskatten på aksjeinntekter øker fra 46,7 til 49,5 pst og er et brudd på skatteforliket i Stortinget i 2016 som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var en del av.

Regjeringen viser til at endringen vil redusere forskjellen i marginalskattesats på aksjeinntekter og lønnsinntekter fra 6,3 til 3,5 prosentenheter. Regjeringen synes også å varsle at det kan komme ytterligere økninger i skattesatsen for aksjeinntekter for å motvirke inntektsskifting mellom utbytte og lønn, men at det må vurderes hvor store satsforskjeller det kan være mellom aksjeinntekter og andre kapitalinntekter.

2.3  Ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. forslås fjernet

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer. Regjeringen viser til at det er uheldig at avlønning med aksjer skattefavoriseres framfor kontant avlønning, samt at ordningen bidrar til å øke ansattes risikoeksponering. Endringen er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Regjeringen opprettholder derimot Solberg-regjeringens forslaget om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen.

2.4  Egen pensjonsordning

Regjeringen foreslår å redusere maksimalt fradragsbeløp for egen pensjonsordning fra NOK 40 000 per år til NOK 15 000 per år.

2.5  Gaver til veldedige formål

Regjeringen foreslår å halvere rammen for fradrag til veldedige organisasjoner mv. fra NOK 50 000 per år til NOK 25 000 per år.

2.6  Forslag om særskilt jobbfradrag trekkes

Solberg-regjeringen foreslo i statsbudsjettet et særskilt jobbfradrag på inntil NOK 23 500 ved fastsetting av alminnelig inntekt for personer under 30 år. Regjeringen har trukket dette forslaget, og viser til at jobbfradraget er et dyrt tiltak, og den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker.

3. Avgifter og toll

Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere elavgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember. Regjeringen foreslår videre å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.

Veibruksavgiften reduseres med 0,62 kr/liter for biodiesel, 0,46 kr/liter for bioetanol, 0,18 kr/liter for bensin og 0,18 kr/liter for mineralolje, sammenlignet med prisjusterte 2021-satser.

Regjeringen foreslår å reversere endringen i tax free-kvotene fra 2014, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Share aticle to
Loading video ...
close