Skatt | Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Hovedpunkter

Regjeringen har i Prop. 2 LS (2023—2024) fremmet forslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget bygger på en kontantstrømmodell, men med den viktige forskjellen at eventuelt underskudd må fremføres med en risikofri rente (som for havbruk) i stedet for å bli utbetalt fra staten (som i petroleum og vannkraft).

Effektiv skattesats foreslås fastsatt til 35 % (mot 40 % i høringsnotatet). Grunnrenteskatten skal ifølge forslaget omfatte konsesjonsbelagte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner eller har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Reglene er foreslått ikraftsatt fra og med inntektsåret 2024.

Regjeringens forslag følger opp høringsnotatet av 16. desember 2022, men innebærer også viktige endringer i tråd med innspill fra høringsrunden.

Regjeringens proposisjon kan leses her.

Skattesats

Regjeringen foreslår en effektiv grunnrentesats på 35 %. I sum medfører forslaget at vindkraftselskaper som er omfattet av forslaget, underlegges en effektiv skattesats på 57 % (inkludert selskapsskattesats på 22 %). Som for de andre grunnrenteregimene er selskapsskatten fradragsberettiget i grunnrenteskattegrunnlaget (såkalt sekvensiell beskatning), slik at den formelle grunnrenteskattesatsen er 44,9 %.

Erfaringer fra grunnrenteskatten på havbruk, viser at grunnrenteskattesatsen kan være gjenstand for forhandling. Regjeringen foreslo også 35 % effektiv skattesats for havbruk, men som kjent ble satsen redusert til 25 % etter forhandlinger i Stortinget.

Behandling av underskudd

Fremfor en årlig utbetaling av skatteverdien av underskudd tilsvarende ordningen som gjelder for aktører i grunnrenteregimene for petroleum og vannkraft, står departementet fast ved at underskudd i grunnrenteskatten må fremføres med risikofri rente mot inntekter i senere år. I motsetning til det som er tilfellet for vannkraftverk, foreslås det på nåværende tidspunkt at det heller ikke skal være adgang til samordning av negativ grunnrenteinntekt mellom ulike vindkraftanlegg eller innad i konsern. Disse forskjellene begrunner regjeringen i et ønske om å kontrollere at skatten fungerer etter hensikten før slike ordninger innføres.

Ved opphør av den grunnrenteskattepliktige virksomheten, vil skatteverdien av gjenværende underskudd bli utbetalt fra staten. Slik utbetaling skal skje etter at opprydding og tilbakeføring er gjennomført.

Fastsettelse av inntekter

Ved beregning av grunnlaget for grunnrenteskatten, skal inntekter fra kraftproduksjon i utgangspunktet settes til spotmarkedspris (timepris). Dette er i tråd med hovedregelen som gjelder for vannkraftverk.

Fra dette utgangspunktet gjøres det unntak for kraftavtaler mellom uavhengige parter (både med fysisk levering og finansiell sikring) inngått før 28. september 2022. Det foreslås også unntak for langsiktige fysiske kraftavtaler (med minst tre års varighet) mellom uavhengige parter i en overgangsperiode (fra 2024—2030). Endelig er det foreslått unntak for standard fastprisavtaler til sluttbrukerleddet, i tråd med reglene som gjelder for vannkraft. Inntekten skal i disse tilfellene settes til kontraktspris.

I selskapsskatten er det oppnådd salgspris som skal legges til grunn for beskatningen.

Fradrag i grunnrenteskatten

Regjeringen foreslår at kostnader som regulært følger av vindkraftproduksjon kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Forslaget er i tråd med tilknytningskriteriet i vannkraftbeskatningen, og innebærer et strengere tilknytningskriterium enn etter alminnelige skatteregler. Som eksempler på fradragsberettigede kostnader nevnes arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon og andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftanlegget.

Det skal ikke gis fradrag i grunnrenteinntekter for kostnader som påløper etter innmating på kraftnettet eller andre overføringskostnader for øvrig. Det skal heller ikke gis fradrag i grunnrenteinntekten for finanskostnader, salgskostnader eller andre markedsføringskostnader. Merk at det heller ikke skal gis fradrag for ytelser knyttet til private utbyggingsavtaler med kommuner og lokalsamfunn som tidligere er blitt inngått for å sikre lokal støtte for vindkraftutbygginger.

Særlig om fradrag for investeringer i driftsmidler, samt overgangsregler

Forslaget om en kontantstrømbasert grunnrenteskatt for landbasert vindkraft, innebærer at investeringskostnader skal komme til fradrag umiddelbart når kostnaden pådras (og ikke først når driftsmiddelet er levert/ferdigstilt og gjennom avskrivninger).

Regjeringen foreslår at det ikke skal gis fradrag for kostnader knyttet til erverv av eksisterende vindkraftanlegg, men at kjøper — ved samlet overdragelse — trer inn i selgers skattemessige posisjoner.

For eksisterende investeringer på innføringstidspunktet, ble det i høringsnotatet lagt opp til at gjenværende skattemessig verdi kan avskrives etter saldometoden i grunnrenteinntekten. Torvik-utvalget (NOU 2022:20) anbefalte overgangsordninger der gjenstående økonomisk verdi av driftsmidler som føres inn i et grunnrenteskatteregime fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Regjeringen fastholder likevel at gjenværende skattemessige verdier av historiske investeringer skal komme til fradrag i grunnrenteskatten gjennom saldoavskrivninger.

Det gjøres imidlertid to forbedringer. For det første så skal skattemessig verdi per 1. januar 2024 beregnes basert på ordinære saldoavskrivninger, selv om investeringene rent faktisk har vært omfattet av de midlertidige reglene om forserte avskrivninger (lineære avskrivninger over fem år). Det medfører at foretatte investeringer i noe større grad får glede av fremtidige avskrivninger i grunnrenteinntekten.

For det annet foreslås det å gi en kompensasjon, kalt «venterente», for at avskrivningene i grunnrenteinntekten skjer gjennom saldoavskrivninger og ikke som direkte fradragsføring (slik regelen er for avskrivninger generelt). Forslaget er begrunnet i at umiddelbar utgiftsføring vil medføre svært beskjedne provenyinntekter fra grunnrenteskatten på vindkraft i de første årene, og at man derfor heller vil fordele fradraget over tid for å sikre et visst løpende proveny. Venterenten skal baseres på risikofri rente.

Fordeling av skatteinntektene

Regjeringen legger opp til at vertskommunene skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten. Det gjøres ved å øke produksjonsavgiften fra 2 til 2,3 øre per kWt og å sikre ekstra bevilgning i år med høy grunnrente. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone og er derfor en fordelingsavgift. Regjeringen skroter forslaget om å innføre naturressursskatt.

Høyprisbidraget avvikles

Regjeringen foreslår også at høyprisbidraget som ble pålagt kraftprodusenter i 2023 skal avvikles med virkning fra 1. oktober 2023.