Skatt | Ingen større skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2020

I statsbudsjettet for 2020 viderefører Regjeringen skattesatsene for personer og selskap. I tråd med tidligere høringsnotater foreslås det visse endringer i rentebegrensingsreglene og formuesbeskatning av aksjer. Videre oppheves den såkalte 350-kronersgrensen og det gjøres visse endringer i opsjonsskattereglene og Skattefunn-ordningen.

Endringer i personbeskatningen

Regjeringen foreslår enkelte justeringer i personfradraget og minstefradraget i pensjonsinntekt samt innslagspunktene for trinnskatten.

Kringkastingsavgiften skal fra 1. januar 2020 finansieres over statsbudsjettet. Finansieringen dekkes inn ved å redusere personfradraget.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap utvides ved at maksimalt antall ansatte i selskapene økts fra 10 til 12. I tillegg økes maksimal opsjonsfordel per ansatt fra 500 000 kroner til en million kroner. Endringene krever notifisering og godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan ESA før iverksettelse.

Formuesskatt

Som hovedregel skal unoterte aksjer verdsettes til aksjens andel av selskapets formuesverdi pr. 1. januar i inntektsåret, samtidig som nystiftede selskaper skal verdsettes til aksjenes pålydende beløp og overkurs. For å motvirke uønskede tilpasninger, foreslår Regjeringen med virkning fra 2019 å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for ikke-børsnoterte aksjer i nystiftet selskap.

Etter dagens regler forskyves verdsettelsestidspunktet fra 1. januar i inntektsåret til 1. januar i skattefastsettelsesåret når det er foretatt en kapitalendring i selskapet. For å hindre omgåelse, utvides nå disse reglene til å omfatte fusjoner der det ikke skjer kapitalendringer (forenklet fusjon eller såkalt omvendt mor-datter fusjon).

Regjeringen foreslår også presiseringer som hindrer at det oppnås verdsettelsesrabatt for næringseiendom i flere ledd ved at det både gis rabatt etter den såkalte sikkerhetsventilen og rabatt på verdsettelsen av aksjen/andelen i eiendomsselskapet. Ved fastsettelse av selskapets formuesverdi presiseres det nå at verdsettelsen av næringseiendom alltid skal tilsvare 100 % av omsetningsverdien.

Eiendomsskatt

Maksimalsatsen i eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig blir i 2020 satt ned fra 7 til 5 promille og Regjeringen varsler ytterligere nedtrapping til av maksimalskattesatsen til 4 promille fra 2021. Det er også foreslått overgangsregler ved kommunesammenslåinger.

Endringer i selskapsbeskatningen

Justering av rentebegrensningsregelen

Departementet foreslår enkelte klargjøringer i rentebegrensningsregelen. Forslagene er hovedsakelig i samsvar med høringsnotatet fra 26. juni 2019, og omfatter blant annet:

• Innstramming i virkeområdet for den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå slik at overtakende selskap i en fusjon ikke skal kunne benytte denne.
• Selskaper mv. i konsern skal omfatte selskap som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne vært» konsolidert linje for linje i konsernregnskapet hvis IFRS hadde vært benyttet.
• Nærstående-regelen skal også gjelde for selskaper mv. som i utgangspunktet er unntatt fordi den norske delen av konsernet har rentekostnader som ligger under terskelen på 25 millioner kroner. Nærståenderegelen på selskapsnivå (terskel 5 millioner kroner) vil dermed også måtte vurderes for det enkelte selskap som har renter på gjeld til nærstående utenfor konsern.
• Det foreslås at definisjon av nærståendebegrepet og netto renteinntekter skal kunne fastsettes i forskrift, blant annet for å forhindre uønskede tilpasninger.

Endringer i Skattefunn-ordningen

Det innføres en lik støttesats, 19 prosent, for store og små bedrifter (mot dagens 18 prosent for storbedrifter og 20 prosent for SMB).

Timesatsen for egenutført FOU økes fra 600 til 700 kr og skal også gjelde innkjøpt FoU fra nærstående.

Maksimal fradragsramme reduseres til 25 millioner kroner (mot 50 millioner i dag).

Det innføres nye regler for å forhindre misbruk av ordningen, blant annet krav om signering av timelister, krav om prosjektregnskap for underleverandører og fjerning av fradragsrett for FOU innkjøpt fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Engangseffekt for banker mv. som går over til regnskapsstandarden IFRS 9

Som følge av overgangen til IFRS 9, oppstår det en implementeringseffekt (engangseffekt) for foretakene som skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen. Det ble i 2019 innført en bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av denne effekten for noterte banker og finansforetak. Det foreslås nå å utvide bestemmelsens anvendelsesområde til også å gjelde for unoterte banker mv. med virkning fra og med inntektsåret 2020.

350-kronersgrensen oppheves

Regjeringen foreslår å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgifter for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronergrensen). Avviklingen vil innebære at det skal betales merverdiavgift og eventuell særavgift fra første krone, uavhengig av om leverandøren selger varen i merverdiavgiftsområdet eller sender den til mottaker i merverdiavgiftsområdet.

For å effektivisere oppkrevingen av merverdiavgift ved salg til forbrukere i Norge, foreslår regjeringen at ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift legges på den utenlandske selgeren eller formidleren (markedsplassen, plattformen mv.), selv om varen omsettes utenfor merverdiavgiftsområdet før den innføres til forbrukeren. Regjeringen foreslår at denne avgifts- og registreringsplikten skal gjelde for varesendinger med verdi opp til 3 000 kroner. Det foreslås å utvide dagens forenklede registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet til norsk forbruker (VOES-ordningen), til å gjelde også utenlandske tilbydere som vil være avgiftspliktige for slike vareleveranser til Norge.

Videre foreslår regjeringen at fritaket for toll økes fra dagens 350 kroner til 3 000 kroner for sendinger som omfattes av denne forenklede ordningen. For øvrig foreslår regjeringen å avvikle dagens fritak for toll for varer med verdi under 350 kroner. Av forenklingshensyn foreslår Regjeringen også at alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer, restriksjonsbelagte varer og næringsmidler ikke omfattes av tilbyders avgifts- og registreringsplikt. Slike varer håndteres med ordinær tollbehandling, slik at varemottaker er ansvarlig for å beregne og betale avgift.

Enkelte andre endringer

• Skatteoppkrevingen flyttes fra kommunene til Skatteetaten
• Tilbyder av aksjesparekonto kan pålegges å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak av utbytte fra aksjesparekonto
• Det presiseres at rentetillegg på petroleumsselskapenes restskatt er fradragsberettiget

Andre varslede endringer

• I forbindelse med fjorårets statsbudsjett ble det meldt at høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty ville komme høsten 2018. Arbeidet med dette har tatt lengre tid enn ventet og Finansdepartementet tar nå sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019 og å fremme et lovforslag i 2020.
• Finansdepartementet og skatteetaten jobber med et felles digitaliseringsprosjekt, som skal bidra til forenkling på skatte- og avgiftsområdet. Det foreslås enkelte regelendringer som ledd i forenklingsarbeidet, blant annet oppheving av skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag.
• Finansdepartementet fortsetter arbeidet med forenkling av merverdiavgiftssystemet i forlengelsen av NOU 2019: 11 enklere merverdiavgift med en sats og arbeider for tiden med en gjennomgang av innspillene fra høringsrunden.
• Departementet omtaler forslag om mulig omlegging av finansskatten. Det vises til at enkelte EØS-rettslige problemstillinger må avklares før en eventuell innføring av en ny finansskatt.
• Departementet ser også på overgangsordninger i forbindelse med «brexit» og forbereder seg på brexit både i tilfelle av en «deal» eller «no deal»-situasjon. Finansdepartementet varsler at man vil vurdere å foreslå en overgangsperiode som gjør at Storbritannia skal anses som en EØS-stat frem til 31. desember 2019. Dette innebærer bl.a. at fritaksmetoden vil gjelde ut 2019, selv om Storbritannia skulle forlate EØS uten utmeldingsavtale før dette.