Skatt | Regjeringen foreslår å legge om petroleumsskatten

Regjeringen foreslår å legge om petroleumsskatten til en kontantstrømskatt. Lovforslaget følger opp høringsnotatet fra Solberg-regjeringen høsten 2021, med enkelte justeringer. Forslaget innebærer en samlet skatteskjerpelse for selskapene.

Sammendrag

Forslaget følger opp høringsnotatet på de fleste punktene. De viktigste endringene er som følger:

  • Det innføres en pantsettelsesadgang for særskatteverdien av underskudd. Denne pantsettelsesadgangen får imidlertid mindre reell betydning fordi panthaver vil bli solidarisk ansvarlig med skattyter i alle endringer i skattefastsettingen som påvirker underskuddet.
  • Den lovfestede omgåelsesregelen for skatteposisjoner kan benyttes på selskapstransaksjoner. Det medfører økt usikkerhet knyttet til transaksjoner på norsk sokkel.
  • Friinntekten under de midlertidige reglene nedjusteres ytterligere for å reflektere nåverdien av at en større andel av investeringene kan fradras tidligere enn før.
  • En rekke andre mer tekniske justeringer for å sikre at det ikke oppstår utilsiktede virkninger.

Dagens regelverk

I dag er petroleumsskatten utformet som en periodisert skatt der investeringsfradrag fordeles over tid gjennom avskrivninger. Samlet marginal skattesats er 78 prosent, som består av et særskattegrunnlag med en skattesats på 56 prosent og et alminnelig skattegrunnlag med en skattesats på 22 prosent. Investeringer avskrives lineært over seks år i begge grunnlag. I særskattegrunnlaget gis det dessuten et ekstra investeringsfradrag (friinntekt) som skal kompensere for at fradragene ikke skjer umiddelbart.

I 2020 ble det innført midlertidige regler som gir umiddelbar fradragsføring av visse nye investeringskostnader i grunnlaget for særskatt med en forhøyet friinntektssats, samt rett til løpende utbetaling av underskudd oppstått i 2020 og 2021. De midlertidige reglene fases ut over tid.

Hovedpunktene i forslaget

Lovforslaget medfører en omlegging av de ordinære petroleumsskattereglene til en kontantstrømskatt med virkning for særskatt (men ikke for selskapsskatt). Det betyr umiddelbar utgiftsføring i særskattegrunnlaget av investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2022 (og som ikke er omfattet av de midlertidige reglene). Samtidig bortfaller fradraget for friinntekt og finanskostnader i grunnlaget for særskatt. I det alminnelige skattegrunnlaget må investeringene avskrives over seks år, som i dag.

Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått per 31. desember 2019 (78 prosent skattesats) utbetales ved skatteoppgjøret for inntektsåret 2022. Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i 2020 og 2021 er omfattet av de midlertidige særreglene og gjøres opp gjennom negative terminsskattebetalinger og de årlige skatteoppgjørene for 2020 og 2021.

Ved forslaget bortfaller gjeldende ordninger om leterefusjon og opphørsrefusjon, samt reglene om fremføring av underskudd med rente. Dessuten vil særskattesatsen teknisk sett økes til 71,8 prosent, ettersom beregnet selskapsskatt kommer til fradrag i særskattegrunnlaget. Det betyr at selskapene ikke lenger er sikret å få den fulle skatteverdien av fradragene slik de er i dag. I dagens skattesystem er selskapene sikret at staten dekker 78 prosent av kostnadene, mens i det nye systemet er selskapene bare sikret en andel på 71,8 prosent.

Skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget vil etter lovforslaget bli løpende utbetalt ved skatteoppgjøret, mens underskudd i selskapsskatten må fremføres etter de alminnelige skattereglene uten rente.

Sentrale justeringer av høringsforslaget

For å styrke selskapenes lånemuligheter, foreslås det å innføre en pantsettelsesadgang på utbetalingen av særskatteverdien av underskuddet (71,8 prosent av underskuddet). Det foreslås imidlertid ingen endring i statens mulighet til å holde panthaver solidarisk ansvarlig for eventuell tilbakesøkingskrav mot skattyter hvis det skulle vise seg at underskuddet ikke er så stort som antatt. Denne tilbakesøkingsadgangen representerer en tilfeldig fordel som staten ikke har i andre tilfeller og representerer en betydelig risiko for långiver. Den foreslåtte pantsettelsesadgangen vil derfor trolig få langt mindre effekt enn ønsket.

Regjeringen foreslår videre å redusere friinntektssatsen i de midlertidige reglene til 17,69 prosent. I høringsnotatet var satsen foreslått til 18,72 prosent. Reduksjonen representerer en skatteskjerpelse, men skal reflektere verdien av at selskapene får en større andel av investeringene refundert tidligere i det nye forslaget enn etter de midlertidige reglene.

For transaksjoner på norsk sokkel bekrefter departementet prinsippet om en «etter-skatt» behandling av vederlag og kontinuitet i begge skattegrunnlag. Imidlertid mener departementet at en transaksjon godkjent av myndighetene etter 8. april 2022 kan angripes etter den særskilte omgåelsesregelen i skatteloven dersom transaksjonen anses å være skattemotivert. Dette betyr at underskudd og andre skatteposisjoner i selskapsskattegrunnlaget etter en konkret vurdering kan falle bort eller komme til beskatning, til forskjell fra dagens regler. Dette gjelder også for det tilfellet at transaksjonen er godkjent av Finansdepartementet. Det er imidlertid adgang til å søke en bindende forhåndsuttalelse om spørsmålet. Forslaget medfører økt usikkerhet knyttet til skattekonsekvensene av transaksjoner som involverer selskaper med underskudd.

Oljeskattekontoret og aktørene i bransjen tok til orde for at kontantstrømskatten også burde omfatte selskapsskattegrunnlaget. Det ville gitt et enklere og helt nøytralt petroleumsskattesystem, og ville løst mange utfordringer som det nye skattesystemet medfører. Regjeringen fastholder imidlertid at forslaget bare skal omfatte særskattegrunnlaget. Den sentrale grunnen for dette er at man ønsker at selskapsskattedelen av petroleumsskatten skal være mest mulig lik selskapsskatten for øvrige selskaper for å unngå vridninger i investeringene.

Selskapene på norsk sokkel er pålagt omfattende kostnader knyttet til avvikling og fjerning etter at produksjonen er opphørt. Slike kostnader kan pådras over mange år, men man er i dag gjennom reglene om opphørsrefusjon sikret at staten dekker sin fulle andel av disse kostnadene. Fremover vil selskapene bare være sikret å få dekket 71,8 prosent av disse kostnadene.

Share aticle to
Loading video ...close