Skatt | Statsbudsjettet 2025 – Ingen monsterskatt, men exit-skatten strammes inn

Støre-regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 flere viktige skatte- og avgiftsendringer. Av særlig betydning er:

• Vesentlige innstramninger i dagens regler om utflyttingsskatt, flere av disse med virkning fra 20. mars 2024. Ved utdeling av utbytte, skal 70 % av utbyttet gå til nedbetaling på exit-skatten.

• Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosentpoeng på lønnsinntekter over NOK 850 000 avvikles som varslet fra og med 2025.
• Redusert trygdeavgift og endringer i person- og minstefradrag reduserer beskatning for personer med lavere inntekter.
• Den såkalte «monsterskatten» for privat konsum i selskap legges «på is».

Selskapsskattesatsen og skattesatsene for grunnrenteskatteregimene (petroleum, vannkraft, havbruk og vindkraft) beholdes uendret. Det foreslås heller ikke endringer knyttet til innbetalt kapital eller eierbeskatningen for øvrig.

Les mer om disse og andre forslag nedenfor.

1. Exit-skatt

Regjeringen følger opp høringsforslaget fra mars 2024 til endringer i exit-skattereglene. Formålet med reglene er å sikre at verdistigning på aksjer mv. opptjent mens eieren er bosatt i Norge skattlegges i Norge.

Exit-skatten medfører at aksjegevinster (og tap) skattlegges som om aksjene ble solgt dagen før skattyter flytter fra Norge med skattemessig virkning. Tidligere kunne skattyter utsette betalingen av fastsatt exit-skatt til aksjene mv. ble realisert.

Forslaget legger opp til at exit-skatten nå blir betalbar på utflyttingstidspunktet og at betaling av fastsatt exit-skatt kan gjøres på tre måter:

1. Skattyter betaler exit-skatten umiddelbart ved utflytting,
2. skattyter betaler exit-skatten i like rater over 12 år uten tillegg av renter, eller
3. skattyter betaler exit-skatten ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter.

Hvis skattyter flytter tilbake til Norge i løpet av 12-årsperioden, bortfaller exit-skattekravet og eventuelt oppgjort skatt tilbakeføres i form av økt inngangsverdi på aksjene mv.

I tråd med høringsforslaget vil de nye exit-reglene også utvide virkeområdet slik at aksjesparekonto og kapitalforsikring omfattes. Departementet avviser også ønsket fra enkelte høringsinstanser om å unnta opsjoner i arbeidsforhold fra virkeområdet.

Etter gjeldende skatteregler, skal det beregnes exit-skatt dersom skattyter eier aksjer mv. med urealisert gevinst på NOK 500 000 eller mer på utflyttingstidspunktet. I det nye forslaget økes beløpet til NOK 3 millioner og omgjøres til et bunnfradrag. Det betyr at det bare er gevinster over NOK 3 millioner som blir gjenstand for exit-skatt. For senere overføringer er beløpsgrensen satt til NOK 100 000 per år. Selv om Regjeringens forslag innebærer en vesentlig forbedring av tidligere terskelbeløp på NOK 500 000, antas forslaget også å treffe mange aksjonærer i oppstarts- og vekstselskaper, samt pensjonister som har spart til egen pensjon.

Skatteberegningen baseres på differansen mellom skattyters inngangsverdi og utgangsverdi på eiendelene (aksjene mv.). Skattytere som har flyttet til Norge, vil få sin inngangsverdi oppjustert til markedsverdien på aksjene mv. på innflyttingstidspunktet. (Dette gjelder imidlertid ikke hvis de selger aksjene mens de fortsatt er bosatt i Norge. Da vil inngangsverdien i utgangspunktet være historisk kost.)

Etter dagens regler vil exit-skatten reduseres dersom aksjene mv. realiseres til en lavere verdi. Denne bestemmelsen foreslås opphevet slik at exit-skatten er endelig fastsatt ved utflyttingstidspunktet, uavhengig av den senere verdiutviklingen.

Betalingsutsettelse forutsetter at det gis betryggende sikkerhet for exit-skattekravet. Det gjøres unntak innenfor EØS, men ikke for Sveits (som ikke er medlem av EØS, men EFTA). Det presiseres at pant i de aktuelle eiendelene skal anses som betryggende sikkerhet, og at Skatteetaten ikke kan kreve ytterligere sikkerhet dersom aksjene senere synker i verdi.

Betalingsutsettelsen av exit-skatten opphører dersom:

• Skattyter realiserer (f.eks. selger) aksjene mv. eller gjør uttak fra aksjesparekonto utover innskutt beløp og skjerming på utflyttingstidspunktet.
• Skattyter mottar utbytte på aksjene mv. Dette innebærer en klar skjerpelse sett opp mot dagens regler og høringsforslaget. Formålet er ifølge Regjeringen å unngå tilpasningsmuligheter der skattyter mottar utbytte på aksjer mv. istedenfor å realisere disse i 12-årsperioden. For å hensynta eventuelle skattekostnader ved utbytteutbetalingen (utbytte- eller kildeskatt), multipliseres det utdelte beløpet med en sjablongmessig justeringsfaktor på 0,7 for beregning av betalbar exit-skatt. Forslaget vil i praksis tilnærmet stenge muligheten for utflyttede personer til å ta ut utbytte før exit-skatten er betalt i sin helhet. Av utbytte på NOK 100, skal staten først ha mellom NOK 15 og NOK 25 i kildeskatt, deretter NOK 70 i nedbetaling av exit-skatt før aksjonæren mottar resten til dekning av lokal inntektsskatt der skattyter måtte bo. Flytter skattyter f.eks. til Danmark vil samlet skattebelastning være høyere enn mottatt utbytte.
• Overføringer til person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder ikke for overføringer til personer eller selskaper i Norge.
• Ved mislighold av den utvidende opplysningsplikten. Reglene skal gi Skatteetaten grunnlag for å (i) beregne riktig exit-skatt, (ii) føre kontroll med om vilkårene for betalingsutsettelse er oppfylt, og (iii) sikre at det fastsettes riktig inngangsverdi på aksjene dersom skattyter flytter tilbake til Norge.

Hvis skattyter dør, var det opprinnelig foreslått at exit-skatten skulle forfalle til betaling uavhengig av arvingens stilling. Dette har møtt stor motstand og det nye forslaget imøtekommer denne kritikken. Exit-skatten bortfaller i sin helhet dersom arvingen(e) er bosatt i Norge, slik at aksjene mv. kommer tilbake til Norge. Er arvingene bosatt i utlandet, kan disse på nærmere angitte vilkår tre inn i arvelaters stilling, og på den måten oppnå betalingsutsettelse i 12 år fra det tidspunktet arvelateren emigrerte fra Norge. Den tvil som departementet skapte gjennom høringsforslaget og «presiseringen» om at død medfører bortfall av betalingsutsettelsen synes dermed å være fjernet.

Regjeringen foreslår videre at exit-skatt også utløses dersom arving i utlandet arver aksjer fra norsk skattyter. Dette er ikke tilfellet i dag og innebærer en vesentlig endring av dagens regler. Exit-skatten beregnes basert på verdiene dagen før utlodningen, og arvingen arver også plikten til å betale exit-skatten.

Regjeringen foreslår at skattemyndighetene, i de tilfellene der det ikke er fastsatt noen utflyttingsskatt tidligere, skal kunne ta opp en sak om fastsetting inntil 15 år etter skattyter flyttet fra Norge med skattemessig virkning. Dette representerer en vesentlig utvidelse av skattemyndighetenes alminnelige frist for endringsadgang på fem år.

Endringene er foreslått med ulike ikrafttredelsestidspunkt, noe som medfører en ytterligere komplisering av reglene:

• Innføringen av maksimalt 12-års betalingsutsettelse, bunnfradrag på NOK 3 millioner og terskelbeløp på NOK 100 000 for overføringer gis virkning for utflyttinger som skjer 20. mars 2024 eller senere.
• Forslaget om at utdelinger/utbytte skal lede til forholdsmessig forfall av exit-skattekravet, samt de nye reglene om opplysningsplikt gis virkning for utflyttinger som skjer 7. oktober 2024 eller senere.
• Forslaget om utlodning fra dødsbo for en arvelater bosatt i Norge til en arving bosatt i utlandet, gis virkning fra utlodninger foretatt fra 1. januar 2025 eller senere.

2. Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Som tidligere varslet foreslås det å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosentpoeng fra inntektsåret 2025. Den ekstra avgiften ble innført i 2023 og har vært sterkt kritisert. Bedrifter med lønnskostnader skal således fra 2025 beregne arbeidsgiveravgift etter de alminnelige satsene, opptil 14,1 %.

3. Privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte i mai 2022 på høring et forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap (den såkalte monsterskatten). I fjorårets budsjett uttalte regjeringen at den tok sikte på å presentere et revidert forslag til regler for privat konsum i 2024, med ikrafttredelse fra og med 2025. Regjeringen har vurdert justeringer i høringsforslaget, men kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler om privat konsum «nå». Det kan vanskelig forstås annerledes enn at forslaget er lagt «på is» inntil videre.

4. Inntektsskatt for personer

Regjeringen foreslår noen mindre justeringer i regelverket for personbeskatning, som vil gi en viss skattelette for personer med lavere inntekter. Dette oppnås hovedsakelig gjennom en reduksjon i trygdeavgiften med 0,1 %, samtidig som trinnskatten økes tilsvarende fra og med det tredje trinnet. Økning av personfradraget og reduksjon av minstefradraget påvirker også den totale skattebelastningen. Den samlede marginalskatten på lønn forblir uendret i trinn tre til fem.

I tillegg justeres følgende beløpsgrenser:

• Det skattefrie beløpet for utleie av fritidsbolig og kortidsutleie økes fra NOK 10 000 til NOK 15 000.
• Skattefrie personalrabatter økes fra NOK 8 000 til NOK 10 000.
• Grensen for lønnsopplysningsplikt justeres opp fra NOK 1 000 til NOK 2 000.

5. Formuesskatt

Regjeringen foreslår bare noen marginale justeringer av bunnfradrag og innslagspunkt for formuesskatten. I tillegg vil Regjeringen sende på høring et forslag om en utsettelsesordning for formuesskatten, spesielt rettet mot virksomhetseiere som opplever likviditetsproblemer. Dette forslaget er et svar på kritikken om at formuesskatten må betales selv om eieren mangler likvide midler. Den nye ordningen vil gi mulighet til å utsette betalingen i slike tilfeller, med renter på markedsvilkår. Utsettelsesordningen er planlagt å tre i kraft fra inntektsåret 2026. Tidligere erfaringer har vist at slike ordninger har vært lite benyttet.

6. Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Fra og med 2024 er det innført norsk skatteplikt for utenlandske selskaper som driver virksomhet knyttet til mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel samt fornybare energiressurser og karbonhåndtering i norsk økonomisk sone (200 nautiske mil).

I høringsnotat av 2. april 2024 foreslo Finansdepartementet innført norsk skatteplikt for utenlandske arbeidstagere som utfører arbeid knyttet til slike virksomheter i de aktuelle områdene. Det ble også foreslått skatteplikt for undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) og dertil knyttet virksomhet og arbeid i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.

Som del av forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslås skatteloven § 2-3 om begrenset skatteplikt endret med virkning fra og med inntektsåret 2025. Forslaget er i det vesentlige en videreføring av forslaget i høringsnotatet. Forslaget innebærer norsk skatteplikt fra første dag for utenlandske arbeidstagere som utfører arbeid utenfor territorialgrensen for slike virksomheter. Departementet legger til grunn at Norges skatteavtaler som hovedregel ikke vil begrense den foreslåtte beskatningsretten da den gjelder utenfor norsk territorialgrense, og at kontinentalsokkelen og norsk økonomisk sone normalt ikke omfattes av skatteavtalene. Forslaget gjelder nye næringer og forventes ikke å gi noe særlig skatteproveny på kort sikt.

Forslaget omhandler ikke utenlandske arbeidstagere som utfører arbeid på norsk fastland og innen norsk territorialgrense. Her gjelder de alminnelige skatteregler, herunder skatteavtalenes begrensninger i norsk beskatningsrett.

7. Suppleringsskatteloven

Regjeringen foreslår å innføre skattefordelingsregelen, i tråd med OECDs modellregelverk for global minimumsbeskatning for multinasjonale selskaper (pilar 2). Forslaget ble sendt på høring 19. juni 2024.

I pilar 2-rammeverket finnes to sentrale beskatningsregler for å sikre en global minimumsskatt på 15 %. Skatteinkluderingsregelen er hovedregelen og innebærer at morselskaper blir skattepliktige for suppleringsskatt hvis den effektive skattesatsen for selskapet og dens datterselskap er under 15 %. Denne regelen ble innført i norsk rett fra 2024.

Skattefordelingsregelen er en sekundær regel som fungerer som en sikringsmekanisme, og fanger opp underbeskattet inntekt i tilfeller der beregnet suppleringsskatt ikke beskattes, f.eks. fordi morselskapsstaten ikke har innført skatteinkluderingsregelen. Regelen går ut på fordeling av den sekundære retten til å ilegge suppleringsskatt på alle land hvor konsernet har virksomhet. Med forslaget innføres slik sekundær rett i Norge, og Norge vil etter innføringen ha et komplett regelverk for suppleringsskatt.

8. Beskatning av fornybar kraftproduksjon

Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh. Dette representerer en marginal ytterligere omfordeling mellom stat og kommune, da naturressursskatten tilfaller kommunene og i sin helhet kan trekkes fra utlignet selskapsskatt (som tilfaller staten). Videre vil økningen av naturressursskatten, via kommuneopplegget med tilhørende inntektsutjevning, innebære en ytterligere omfordeling av inntekter mellom kommunene.

I grunnrentebeskatningen av vannkraftprodusentene fastsettes bruttoinntekten med utgangspunkt i spotmarkedsprisen, med enkelte viktige unntak. Et av unntakene er midlertidige regler om bruk av kontraktspris for standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, som gjelder for avtaler som inngås før 1. januar 2025. Regjeringen foreslår å videreføre dette kontraktsunntaket uten tidsbegrensning. Det er uttalt at forskriftens krav om at kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet sørlig eller et samlet nordlig prisområde skal videreføres. Den tilsvarende gjeldende bestemmelsen for grunnrentebeskatning av landbasert vindkraftproduksjon er ikke utformet som midlertidig, og forskrifter er fortsatt ikke gitt. Det er derfor kun for grunnrentebeskatning av vannkraft det foreslås lovendring. Det er imidlertid uttalt at ordningen skal være lik for vann- og vindkraftproduksjon, men uten at dette så langt er fulgt opp i praksis.

Det foreslås videre i presisere at adgangen til oppregulering av anskaffelsesverdien til maksimalt 85 % av den historiske kostprisen på vindkraftanlegg ved inntreden i grunnrentebeskatningen gjøres valgfri. Det klargjøres dermed at for nyere anlegg kan kostpris anvendes uten justering.

Skattesatsene på grunnrenteinntekt foreslås videreført uendret.

9. Økt antall betalingsterminer av petroleumsskatt

Regjeringen foreslår å øke antall betalingsterminer av petroleumsskatt fra seks til ti terminer, samt at eventuell tilleggsbetaling fordeles på tre terminer i stedet for én termin. Videre kan tilleggsbetaling nå skje to ganger i året. Flere terminer og dermed flere innbetalinger av terminskatt til statens konto gjør banksystemet mer robust for svingninger i petroleumsprisene og høyere priser.

10. Merverdiavgift

Det foreslås innført redusert avgiftssats på 15 % (ned fra 25 %) på vann som leveres fra kommunale og private vannverk, samt avløpstjenester. Satsendringen omfatter kun de løpende leveranser og vil ikke omfatte entreprenørtjenester knyttet til etablering av VA-anlegg. Forslaget vil bli sendt på høring og det tas sikte på at satsendringen kan gjennomføres med virkning fra 1. mai 2025.

Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for hva som regnes som «bagatellmessig verdi» fra NOK 100 til NOK 200. Dette terskelbeløpet har blant annet betydning for hva en virksomhet kan dele ut gratis av varer og tjenester til bruk som gaver og reklame uten å utløse plikt til å beregne moms ved såkalt «uttak» av varen/tjenestens verdi.

11. Særavgifter

Det foreslås en økning i CO₂-avgiften med 16 % (utover prisjustering) for visse mineralske produkter. Samtidig foreslås reduksjoner i veibruksavgiften, særlig på bensin, samt en reduksjon av trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor som samlet er ment å kompensere for den kostnadsøkningen økt CO₂-avgift vil gi for husholdningene.

12. Sektoravgifter og gebyrer

Regjeringen foreslår å redusere overprisede gebyrer med NOK 605 mill. i budsjettet for 2025, herunder å fjerne den anslåtte overprisingen av tjenester hos Politidirektoratet (utleggsforretning), Brønnøysundregisteret (løsøreregisteret) og Statens vegvesen (ulike gebyrer på trafikant- og kjøretøyområdet). Dette innebærer at gebyrene prises til selvkost.

13. Opprettinger og presiseringer av lovtekst

Det foreslås presisert at pendleres rett til fradrag eller skattefri dekning av merkostnader til kost blir avskåret i tilfeller der skattyter både kan oppbevare og tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, jf. skatteloven § 6-13 første ledd tredje punktum. Kravet til oppbevaring fremgikk ved en feil ikke av ordlyden, men har vært praktisert slik siden 2018.

Regjeringen foreslår også flere mindre endringer i suppleringsskatteloven for å sikre bedre samsvar mellom de norske reglene og OECDS modellregelverk.