Skattlegging av norske deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting – nytt informasjonsbrev fra skatteetaten

Skatteetaten utga 24.01.20 et nytt informasjonsbrev (nr. 7) om skattlegging av norske deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting. Informasjonsbrevet inneholder både presiseringer av tidligere uttalelser og ny informasjon om skattemyndighetenes praktisering av reglene. Dette er relevant for norske investorer i utenlandske fond organisert som limited partnerships (e.l.), som anses som transparente for norske skatteformål. Ved investering i slike fond vil en norsk deltaker være ansvarlig for å beregne og rapportere inn sin andel av fondets inntekter til norsk beskatning. Regelverket på dette området er til dels uklart og informasjonsbrevet gir viktig veiledning som er relevant for norske fondsforvaltere og investorer.

Hvilke investeringer omfattes av reglene om USDFer?

I skatteretten går det et grunnleggende skille mellom selskaper som anses som egne skattesubjekter (som aksjeselskaper) og selskaper som ikke gjør det. Sistnevnte følger de norske reglene for selskaper med deltakerfastsetting (skatten beregnes og betales på deltakernivå). Disse omtales gjerne som selskaper med deltakerfastsetting (SDF).

Når norske investorer investerer i utenlandske selskaper, må det avklares om det utenlandske selskapet skal anses som et SDF eller ikke for norske skatteformål. Dersom minst én deltaker i selskapet har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, skal det utenlandske selskapet behandles som et selskap med deltakerfastsetting (USDF). Det som normalt blir avgjørende i klassifiseringsvurderingen, er om deltakeren med ubegrenset ansvar (hovedmannen / general partner) har en tilstrekkelig økonomisk interesse i selskapet til å bli ansett som «deltaker». Her fikk man en avklaring i en prinsipputtalelse fra skattemyndighetene avgitt den 4. desember 2018, hvor det uttales at general partner normalt vil ha tilstrekkelig økonomisk interesse ved en eierandel på 0,1 % eller mer, og/eller dersom den har rett til en andel av selskapets overskudd utover sin eierandel (f. eks rett til å motta gevinstdeling/carried interest). De norske klassifiseringsreglene innebærer at norske investorer må vurdere klassifiseringen av hvert enkelt fond de har investert i.

Dersom selskapet oppfyller vilkårene nevnt ovenfor skal fondet anses som et USDF, og da gjelder reglene om skattlegging av norske deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting.

Felles rapportering om mulig

Beskatning av inntekter fra en investering i et USDF skjer hos den enkelte deltaker, ikke hos selskapet. Likevel skal beregningen av inntektene som fordeles på deltakerne skje på selskapsnivå, som om selskapet var skattepliktig (nettofastsetting). I praksis betyr dette at de norske deltakerne må levere en selskapsmelding hvor det utenlandske selskapets inntekter beregnes i henhold til norsk skattelov (skjema RF-1215). Denne selskapsmeldingen angir inntekten som deretter allokeres til den enkelte deltaker.

Dersom et private equity-fond klassifisert som et USDF har flere norske deltakere, er utgangspunktet at disse skal levere en felles selskapsmelding. Det er likevel ikke gitt at deltakerne er kjent med hverandres identitet, noe som kan føre til at de leverer inn hver sin selskapsmelding. Skattemyndighetene informerer i informasjonsbrevet om at disse meldingene avstemmes, og forskjeller vil ofte føre til kontroll. I den grad det lar seg gjøre, har derfor norske deltakere i USDFer alt å tjene på å samarbeide ved innlevering av selskapsmeldingen, og om mulig levere én felles oppgave. Dette kan også være kostnadsbesparende.

Inntekter fra eventuelle underliggende USDFer (som enten eies direkte eller indirekte av et USDF), skal også beregnes etter de norske reglene om USDFer. Dette innebærer i praksis at det må lages en selskapsmelding for hvert slikt underliggende USDF.

Skattemyndighetene ber i informasjonsbrevet om at slike selskapsmeldinger leveres som vedlegg til selskapsmeldingen for det øverste USDFet. På samme måte som for det øverste UDSFet, har norske deltakere alt å tjene på å samarbeide med utarbeide ved utarbeidelsen av disse meldingene.

Viktig med vedlegg

I informasjonsbrevet peker skattemyndighetene på enkelte forhold som de forventer at norske deltakere kommenterer nærmere i vedlegg til selskapsmeldingen og den enkelte deltakers rapportering.

For det første krever skattemyndighetene at det fra og med inntektsåret 2019 gis særlige opplysninger ved realisasjon av andeler, Dette gjelder både beregning av eventuell gevinst/tap, og eventuell anvendelse av fritaksmetoden. I denne sammenheng er det viktig å være oppmerksom på at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse dersom verdien av USDFets investeringer utenfor fritaksmetoden på noe tidspunkt de siste to år har oversteget 10 % av USDFets samlede egenkapitalinvesteringer. Om en befinner seg i grenseland, bør man legge ved verdivurderinger i kvartalsrapporter som underbygger dette.

For det andre krever skattemyndighetene at det leveres vedlegg som forklarer behandlingen av aksjeinntekter i USDFet, enten som omfattet av fritaksmetoden, eller ikke. Dette gjelder hver enkelt underliggende investering og kommer i tillegg til skjema RF-1359 om «Gevinst, tap, utbytte på aksjer og andre finansielle produkter». Dersom en ikke har tilstrekkelig informasjon til å avgjøre om den underliggende investeringen omfattes av fritaksmetoden eller ikke, skal inntekter anses som skattepliktige og tap som ikke-fradragsberettigede. Dette er særlig aktuelt for investeringer i utenlandske fond med utenlandsk forvalter, ettersom det kan være vanskelig å få detaljert informasjon om fondets porteføljeselskaper.

Et annet punkt som er verdt å merke seg i denne sammenheng, er at 3 % av mottatt utbytte skal inntektsføres også der investeringen er omfattet av fritaksmetoden. Et særlig spørsmål i denne sammenheng er om det er hjemmel for beskatning av 3 % av utdelinger fra et USDF til et annet USDF. Dette er uklart og spørsmålet er oss bekjent under utredning hos skattemyndighetene. Til tross for dette, skriver skattemyndighetene i sitt informasjonsbrev at også 3 % av slike utdelinger skal inntektsføres.

For det tredje fremhever skattemyndighetene at man i vedlegg må forklare såkalt «splitting» av forvaltningshonorar. Dette baserer seg på Høyesteretts avgjørelse i Argentum-saken (HR-2018-391-A). Her ble det klarlagt at forvaltningshonoraret fondet belastes må fordeles mellom fradragsberettiget forvaltning og ikke-fradragsberettiget transaksjonsarbeid. Fordelingen må foretas basert på forvalterens arbeid det aktuelle inntektsåret, og ikke som en sjablong eller lignende over hele fondets levetid. Fordelingen det aktuelle året må forklares konkret.

Skattemyndighetene oppgir i informasjonsbrevet at  de for inntektsåret 2019 vil være særlig oppmerksomme dersom samme fordelingsnøkkel blir brukt for fordeling av forvaltningshonorar i flere forskjellige fond.

For det fjerde ønsker skattemyndighetene at det gis nærmere forklaringer i vedlegg dersom innsender velger å fravike de synspunktene som kommer til utrykk i dette informasjonsbrevet, eller et av de seks tidligere informasjonsbrevene.

Forøvrig presiserer skattemyndighetene at de fra og med inntektsåret 2019 ønsker at en kontaktperson oppgis i vedleggene, slik at de lett kan komme i kontakt med korrekt person dersom de har spørsmål.

Årsregnskap og annet underlagsmateriale

Deltakernes beregning av USDFets inntekter skal basere seg på USDFets årsregnskap for det aktuelle inntektsåret. Årsregnskapet er derfor et pliktig vedlegg til selskapsmeldingen. Kravet om innlevering av årsregnskapet er noe skattemyndighetene vil ha særlig fokus på for inntektsåret 2019.

Skattemyndighetene har sett at det i enkelte tilfeller ikke utarbeides årsregnskaper i perioden hvor selskaper er under likvidering. I slike tilfeller ønsker skattemyndighetene fra og med inntektsåret 2019 at det likevel leveres selskapsmelding, med da som en nulloppgave hvor det det opplyses om situasjonen (herunder hvorfor det ikke er avlagt årsregnskap). Hvis det avlegges årsregnskap i denne perioden, leveres selskapsmelding på vanlig måte.

Skattemyndighetene presiserer også at de ikke lenger vil akseptere selskapsmeldinger som baserer seg på kvartalsrapporter. En del innsendere har tidligere basert seg på Q3-rapporten (slik at Q4 fra fjoråret er inkludert), men dette vil ikke aksepteres for inntektsåret 2019. Dersom en tidligere har rapportert som beskrevet, må en for 2019 foreta justeringer slik at man går over til å følge regnskapsåret. Dette må forklares nærmere i et vedlegg hvor også Q4-rapporten fra regnskapsåret 2018 må legges ved.

Det er også viktig å merke seg at for å få fradrag for et eventuelt underskudd fra USDFet, så må deltakeren uttrykkelig erklære at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på skattemyndighetenes begjæring. Dette er et eget avkrysningsfelt i selskapsmeldingen. Dette er et svært strengt krav, som i praksis kan medføre at norske investorer ikke får fradrag for underskudd, fordi fondet ofte ikke er villig til å fremlegge slik dokumentasjon. Skattemyndighetene skriver i informasjonsbrevet at det vil fokusere på dette for inntektsåret 2019, og det er dermed viktig at man er bevisst på avkrysningsfeltet i selskapsmeldingen.

Innbetalt kapital som planlagt kontrollområde

Skattemyndighetene opplyser i informasjonsskrivet at et planlagt kontrollområde for inntektsåret 2019 er postene som brukes for å ajourføre den enkelte deltakers innbetalte kapital i selskapet (del IV av RF-1233 «Selskapets melding over deltakerens formue og inntekt i selskap med deltakerfastsetting»). Det er derfor viktig å være sikker på at beløpene som er ført i disse postene (inkludert historiske beløp) kan dokumenteres. Dette kan ofte være utfordrende hvis forholdene går langt tilbake i tid og verdiene kanskje er overtatt ved kjøp andelen.

Det er videre presisert i informasjonsbrevet at skattemyndighetenes standpunkt er at utbetalinger fra private equity- fond til norske deltakere kun vil anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital dersom dette følger av selskapsavtalen (limited partnership agreement). Det betyr at skattemyndighetene i visse tilfeller vil kunne anse en utbetaling fra fondet som skattepliktig (med 3 % beskatning dersom mottaker er omfattet subjekt under fritaksmetoden), selv om deltakeren har skutt inn mer kapital i selskapet enn det den har mottatt tilbake. En slik tolkning av reglene har etter vårt syn liten støtte i rettskildene på området, som tilsier at deltakerne har full valgfrihet til å behandle utdelingen som tilbakebetaling av innbetalt kapital så lenge USDFet ikke har en bestemt selskapskapital som må settes ned med formelle vedtak. I de fleste limited partnership agreements fastsetter uansett distribusjonsbestemmelsen at deltakerne først skal få tilbakebetalt sin innbetalte kapital, noe som bør være tilstrekkelig.

Informasjonsbrevet kan leses i sin helhet her.

Share aticle to
Loading video ...close