Statsbudsjettet 2022

Regjeringen Solberg takker for seg med et statsbudsjett uten store skatte- eller avgiftsoverraskelser. Satsen i trinnskatten reduseres noe på trinn 1 og 2, det foreslås et eget jobbfradrag for unge og aksjerabatten i formuesskatten økes til 50 %. Til gjengjeld kommer flypassasjeravgiften tilbake, CO2-avgiften økes og ladbare hybrider blir dyrere. Enkelte av forslagene omtales kort nedenfor.

1. Næringsbeskatning

1.1 Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Regjeringen foreslår å lovfeste retten for et norsk selskap til å gi konsernbidrag til utenlandsk datterselskap. Vilkårene for å yte et slikt konsernbidrag er imidlertid svært strenge for å motvirke uthuling av det norske skattefundamentet. Forslaget er en lovfesting av gjeldende rett, og er i stor grad sammenfallende med forslaget som ble sendt på høring i august 2019. Forslaget gis virkning fra og med inntektsåret 2021.

1.2 Avgift på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per produsert kWh, i tråd med varslet som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2021. Avgiften omfatter alle konsesjonspliktige vindkraftverk på land. Inntektene fra avgiften skal fordeles på vertskommunene etter nærmere regler. Regjeringen mener avgiften krever avklaring med ESA, og det er derfor ikke foreslått noe konkret tidspunkt for ikrafttredelse.

1.3 Grunnrenteskatt for vannkraft

Grunnrenteskatten for vannkraft ble med virkning fra 1. januar 2021 endret til en kontantstrømbasert grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår nå at det skal gis fradrag for beregnet selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatt. Dette er i tråd med forslaget i høringsnotatet fra mai 2021 og skal sikre full nøytralitet i grunnrenteskatten. Siden det gis fradrag for selskapsskatten i grunnlaget for grunnrenteskatten, må den formelle skattesatsen på grunnrenteskatten økes fra 37 pst til 47,4 pst. Endringen gis virkning fra inntektsåret 2021.

1.4 Differensiert arbeidsgiveravgift

Kommunesammenslåing og nye EØS-regler for regional statsstøtte gjør det nødvendig med visse tilpasninger i dagens regelverk for differensiert arbeidsgiveravgift. Dette påvirker blant annet ambulerende virksomhet og finansielle aktiviteter. Samlet er forslagene antatt å gi en mindre innstramning. Forslaget må godkjennes av ESA.

2. Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke rabatten for aksjer og driftsmidler (populært kalt aksjerabatten) fra 45 % til 50 %. Videre foreslås det at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 skal inngå i formuesskattegrunnlaget på lik linje med fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet etter dette tidspunktet.

Det foreslås videre å øke det generelle bunnfradraget fra NOK 1,5 millioner til NOK 1,6 millioner, samt at verdsettelsen av sekundærbolig økes fra 90 pst til 95 pst. av beregnet verdi. For primærbolig er formuesverdien i utgangspunktet 25 pst. av beregnet verdi. Her foreslås det imidlertid at for den delen av boligens verdi som overstiger NOK 15 millioner, så skal verdsettelsen økes til 50 pst. av beregnet verdi. Endelig foreslås det at formuesverdiene for fritidsboliger oppjusteres med 10 pst. Regjeringen har også nylig sendt ut på høring et forslag til et nytt verdsettelsessystem som skal sikre en mer enhetlig verdsettelse av fritidsboliger.

3. Personbeskatning

3.1 Lønnsbeskatning

Regjeringen foreslår lettelser i trinnskatten for personer med lave inntekter, i tillegg til å øke minstefradraget. Satsene på høye inntekter foreslås holdt uendret. Regjeringen foreslår også innført et særskilt jobbfradrag på inntil NOK 23 500 ved fastsetting av alminnelig inntekt for personer under 30 år. Grunnlaget for fradraget er arbeidsinntekt mv., og nedtrappes for inntekter over NOK 300 000 og er helt utfaset hvis man tjener mer enn NOK 535 000.

3.2 Fordel ved kjøp av aksjer for ansatte

Grensen for skattefri rabatt ved kjøp av aksjer i arbeidsforhold økes fra 25 % til 30 %, men Regjeringen viderefører taket på samlet rabatt på NOK 7 500 per år.

3.3 Privat konsum i selskap

Regjeringen varsler at de våren 2022 vil sende på høring et forslag om særregler for skattlegging av privat konsum i selskap.

3.4 Ansatteopsjoner i oppstartselskaper

Regjeringen foreslår endringer i dagens ordning for opsjoner i oppstartselskaper for å gjøre det mer attraktivt å benytte opsjoner til ansatte. Endringene medfører blant annet at innløsing av opsjoner ikke vil utløse skatteplikt, men at beskatning først skjer når aksjene realiseres. Beskatningen gjennomføres etter aksjonærmodellen, dvs. at det ikke blir aktuelt med lønnsbeskatning. Dessuten utvides ordningen noe for å fange opp flere selskaper.

4. Avgifter

På avgiftssiden foreslår Regjeringen å gjeninnføre flyplassavgiften med 80 kroner per passasjer for flygninger innen Europa, og 214 kroner per passasjerer ved andre flygninger.

Det gjøres endringer i bilavgiftene, herunder at engangsavgiften for ladbare hybridbiler reduseres til 15 pst., samtidig som kravet til elektrisk rekkevidde økes fra 50 til 100 km. Dessuten skal fjernes fritaket for omregistreringsavgift for el-biler i 2022. I tillegg økes CO₂-avgiften.

5. Regjeringsskiftet medfører trolig justeringer av skatteforslagene

Vi forventer at skatteopplegget til Solberg-regjeringen blir justert gjennom en tilleggsproposisjon som den nye regjeringen vil fremsette i løpet av november. Tilleggsproposisjonen vil trolig omfatte forslag til nye skatteendringer, herunder justeringer i formuesskattereglene. Ettersom den nye regjeringen ikke har flertall, kan det komme ytterligere endringer gjennom lovbehandlingen i Stortinget.