Forslaget til statsbudsjett for 2020 inneholder enkelte skatte- og avgiftsendringer av betydning for norske kapitalforvaltere. Det foreslås blant annet justeringer i reglene om rentebegrensning, opsjonsordningen for oppstartsselskaper, formuesskatt for nyetablerte selskaper, samt justeringer i reglene for livsforsikring- og pensjonsforetak. Av særlig interesse er det at Finansdepartementet vurderer å foreslå en regel som utsetter skattevirkningene av brexit. Departementet gir også løypemelding for arbeidet med finansskatt og kildeskatt på renter og royalty.

Utsatt skattemessig virkning av brexit?

Flere norske skatteregler har særlige virkninger for investeringer innenfor EU/EØS. For eksempel kommer fritaksmetoden til anvendelse for norske selskapers investeringer i britiske selskaper, samt for britiske selskapers investeringer i norske selskaper. Det innebærer at norske selskaper unngår norsk skatt på britiske investeringer (med unntak av 3 % inntektsføring av utbytte), og britiske selskaper slipper norsk kildeskatt på utbytter fra Norge.

Når norske selskaper investerer utenfor EU/EØS, er anvendelsen av fritaksmetoden mer begrenset. Det gjelder blant annet krav til eierandel (minst 10 %) og eiertid (minst to år), i tillegg til at det utenlandske selskapet ikke kan være hjemmehørende i et lavskatteland. Videre er utbytte fra Norge til investorer utenfor EU/EØS underlagt 25 % kildeskatt med mindre kildeskatten begrenses etter skatteavtale.

Hvis Storbritannia forlater EU, vil investeringer inn og ut av Storbritannia miste EØS-klassifiseringen for norske skatteformål. Dette skjer tidligst 31. desember 2020 hvis Storbritannia forlater EU med utmeldingsavtale, men kan skje allerede 31. oktober i år hvis man ikke inngår utmeldingsavtale (såkalt hard brexit).

Finansdepartementet varsler at man vil vurdere å foreslå en overgangsperiode som gjør at Storbritannia skal anses som en EØS-stat frem til 31. desember 2019. Dette innebærer bl.a. at fritaksmetoden vil gjelde ut 2019, selv om Storbritannia skulle forlate EØS uten utmeldingsavtale før dette.

Justeringer i reglene om begrenset rentefradrag

Stortinget har tidligere vedtatt regler som begrenser fradrag for rentekostnader. Fra 2014 gjaldt det begrensning på renter betalt av selskap mv. til nærstående utenfor konsern. Fra 2019 gjelder det i tillegg en begrensning på renter betalt av konsernselskap til både nærstående og eksterne.

Departementet foreslo justeringer i disse reglene i et høringsnotat sendt ut i juni. Forslaget videreføres i det store og hele uendret i statsbudsjettet. Hovedtrekkene er som følger:

• Et selskap mv. «i konsern» skal også omfatte selskaper som «kunne» vært konsolidert linje for linje i et konsernselskap avlagt etter IFRS (dagens regel omfatter selskaper som faktisk er konsolidert linje for linje etter et konsernregnskap avlagt iht. godkjent regnskapsspråk, eller som «ville» vært det hvis avlagt etter IFRS).
• Selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, skal ikke kunne benytte unntaksregelen på selskapsnivå.
• 2014-regelen skal gjelde for konsernselskaper som har netto rentekostnader over NOK 5 mill., selv om de sammen med øvrige norske konsernselskaper har under NOK 25 mill. i netto rentekostnader (og dermed går fri av 2019-regelen).
• Unntaket for gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker innsnevres. Renter på slik gjeld skal fortsatt ikke begrenses etter 2014-regelen, men skal nå telle med når man beregner terskelbeløpene.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2019. Departementet ser for øvrig for seg fremtidige forskriftsbestemmelser som adresserer tilpasningsmuligheter, mv. (det nevnes f.eks. et scenario der nærstående utenfor konsern kanaliserer lånet via et annet konsernselskap for å unngå at 2014-regelen utløses).

Opsjonsbeskatning

Departementet foreslår å doble opsjonsfordelen i små oppstartselskaper fra NOK 500 000 til NOK 1 mill., samt å utvide maksimalt antall ansatte i selskap som omfattes av ordningen fra 10 til 12. Etter dagens regler skal arbeidsgiver rapportere inn opsjonsfordelen først når skatteplikten inntrer – inntil 15 år etter tildeling. Forslag til enkel rapporteringsplikt vil sendes på høring.

Ordningen innebærer statsstøtte og krever godkjenning fra ESA. Det legges opp til at endringene blir godkjent av ESA før nyttår slik at de kan tre i kraft fra 1. januar 2020.

Formue – verdsettelse av nystiftede selskap

Departementet foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap, som i dag innebærer at nystiftede selskaper verdsettes basert på summen av aksjenes pålydende og overkurs. Forslaget medfører at aksjer i alle unoterte norske (allmenn-)aksjeselskaper skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Forslaget er begrunnet i ønsket om å redusere mulighetene for uønskede tilpasninger.

I tillegg foreslås det endringer som fastslår at unoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i en forenklet søsterfusjon eller omvendt mor-/datterfusjon skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret. Forslaget vil føre til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner fanges opp ved formuesfastsettelsen for det aktuelle inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2019.

Formue – verdsettelse av næringseiendom

Verdien av næringseiendom fastsettes som et utgangspunkt til 75 % av en beregnet utleieverdi. For å hindre at noen eiendommer får urimelig høy formuesverdi kan skattyter likevel kreve verdien nedsatt til 90 % av den dokumenterte omsetningsverdien («Sikkerhetsventilen»).

Børsnoterte aksjer verdsettes for formuesskatteformål til 75 % av kursverdien, mens unoterte aksjer verdsettes til 75 % av de skattemessige formuesverdiene. For at det ikke skal innrømmes verdsettelsesrabatt i flere ledd, fastslår skatteloven at eiendeler og gjeld skal medregnes til full verdi ved beregningen av et aksjeselskaps skattemessige formuesverdi. Departementet foreslår å presisere i skatteloven at en næringseiendom som er verdsatt etter Sikkerhetsventilen skal medregnes til 100 % av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi/nettoformue.

Skattemessige konsekvenser av ny regnskapsstandard for unoterte banker og finansforetak

For banker mv. som gikk over til den nye regnskapsstandarden IFRS 9 i 2018, oppsto det en implementeringseffekt (engangseffekt) som skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen. I Statsbudsjettet for 2019 ble det derfor foreslått en ny bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av denne effekten. Regelen går ut på at implementeringseffekten kan fradras eller inntektsføres i sin helhet i 2018. Departementet foreslår å utvide regelen til også å omfatte foretak som endrer fra regnskapsprinsippene i utlånsforskriften til IFRS 9, i praksis de unoterte bankene.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2020.

Aksjesparekonto

I 2017 ble det innført en ordning med aksjesparekonto der gevinster ved realisasjon av aksjer og fondsandeler ikke blir beskattet løpende, men først når midlene tas ut av kontoen. I 2019 ble ordningen utvidet til også å gjelde utbytte.

Departementet foreslår å underlegge tilbydere av aksjesparekonto plikt til å fastsette skattegrunnlaget, samt å trekke kildeskatt ved utenlandske kontohaveres uttak av utbytte fra aksjesparekonto fra og med inntektsåret 2019.

Justeringer i reglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak

Stortinget har tidligere vedtatt at livsforsikrings- og pensjonsforetak skal legge til grunn regnskapsreglene ved beregning av skattepliktige inntekter og fradragsberettigede kostnader knyttet til eiendeler som inngår i kundemidlene. Departementet foreslår nå en presisering av hvordan gevinst- og tapsoppgjøret ved denne overgangen (fra «vanlige» skatteregler til regnskapsregler) skal foretas.

Departementet foreslår videre at skatteplikt for enkelte forskjeller mellom regnskaps- og skatteverdier ved fusjonering av livsforsikrings- eller pensjonsforetak, på visse vilkår ikke skal gjelde ved innfusjonering av datterselskap.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2018.

Videre arbeid med finansskatt

Finansskatten ble innført fra 2017 og skal veie opp for at finansiell sektor er unntatt fra merverdiavgift. Det har vært mange motforestillinger til denne skatten, og flere alternative utforminger av en finansskatt har vært lansert.

Det påpekes at en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet. Det signaliseres derfor at man vil avvente med å fremme et forslag til endring av finansskatten til den pågående prosessen knyttet til vurdering av like konkurransevilkår for offentlige og private virksomheter er avklart.

Kildeskatt på renter og royalty

Departementet har tidligere varslet at det jobber med et forslag om kildeskatt på renter og royalty. Arbeidet har tatt mer tid enn ventet, men departementet forventer å sende forslag på høring i 2019, med lovforslag (og eventuell ikrafttredelse) i 2020.